RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det ville være umulig å drive etterretningsvirksomhet i en del land hvis du alltid skulle følge lovene der, sier Kjell Grandhagen.
- Det ville være umulig å drive etterretningsvirksomhet i en del land hvis du alltid skulle følge lovene der, sier Kjell Grandhagen. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

- Norske agenter bryter til stadighet loven

Sist oppdatert:
- Norske etterretningsagenter bryter til stadighet loven i land der de opererer og løper stor risiko, medgir etterretningssjef Kjell Grandhagen.

Grandhagen har de seks siste årene ledet Norges sivile og militære utenlandsetterretning, en virksomhet som er omgitt av mystikk og en mur av taushet.

Budsjettet er nesten doblet det siste tiåret, og Etterretningstjenestens har nå trolig nærmere 1.000 ansatte.

Hvor mange som opererer som agenter i andre land, får vi ikke vite, men Kjell Grandhagen letter nå på sløret:

Høy risiko

Det å sende ansatte inn i livsfarlige områder, der de risikerer å bli avslørt, tatt til fange, torturert, holdt som gisler eller i verste fall bli drept, er krevende, medgir etterretningssjefen.

Fakta: Etterretningstjenesten:

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste.
  • Skal forsyne norske beslutningstakere med informasjon til bruk i utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  • E-tjenesten har i år et budsjett på drøyt 1,2 milliarder kroner og antas å ha mellom 800 og 1.000 ansatte.
  • Norsk etterretning har historisk fokusert på nordområdene og hatt et tett samarbeid med amerikansk etterretning om lyttestasjoner og radaranlegg.
  • Den sivile delen av E-tjenestens virksomhet er de siste årene betydelig styrket.
  • Norske agenter opererer i en rekke land, ofte under dekke av å være diplomater, men også i internasjonale fredsoperasjoner, observatørkorps og organisasjoner.
  • Agentene utgir seg også trolig ofte for å være forskere og studenter, og flere har tidligere også utgitt seg for å jobbe med norsk bistand.
  • Etterretningstjenesten har de siste seks årene blitt ledet av generalløytnant Kjell Grandhagen, som over nyttår bli avløst av generalløytnant Morten Haga Lunde.

Kilde: NTB

– Det er en risiko vi må leve med, dette er en av de mest krevende oppgavene ved å lede denne tjenesten, det å balansere risikoen vi må ta. Vi kommer ikke utenom å ta risiko for å skaffe viktig informasjon for å beskytte det norske samfunn og norske liv, men vi må holde risikoen på et akseptabelt nivå, sier han til NTB.

Før noen sendes ut, får de grundig opplæring på Forsvarets etterretningshøgskole ved Lutvann i utkanten av Østmarka i Oslo, et steinkast fra etterretningshovedkvarteret der Grandhagen selv har sittet de siste seks årene.

Drept i tjeneste

I 2009 ble den norske etterretningsoffiseren Trond Petter Kolset drept under oppdrag i Afghanistan.

– Han er den eneste vi har mistet siden andre verdenskrig. I min tid har vi ikke opplevd at noen av våre er drept, såret, tatt til fange og holdt som gissel, sier Grandhagen, som går av rett over nyttår.

– Jeg har fortsatt noen uker igjen som etterretningssjef og krysser fingrene og håper at jeg kan forlate denne virksomheten uten at jeg mister flere, sier han.

Bryter loven

I hvilke land han har agenter og hvordan de opererer, vil han ikke si noe om, men han medgir at norske etterretningsagenter til stadighet bryter loven der de er.

– Det ville være umulig å drive etterretningsvirksomhet i en del land hvis du alltid skulle følge lovene der, sier Grandhagen.

– Vi forholder oss til norsk lov og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, utover det så er vi ikke bundet av begrensninger, sier han.

Krigsforbrytere og kriminelle

For å skaffe informasjon om mulige farer som truer Norge eller norske interesser, må norske agenter også gå inn i miljøer der det vanker krigsforbrytere og andre kriminelle. Dette kan være utfordrende, medgir Grandhagen.

– Det er i alle fall veldig viktig at vi har en moralsk og etisk ryggrad i tjenesten og et solid regelverk, sier han.

– Det er klart at vi er avhengig av å operere i miljøer som er veldig krevende. Jeg vil ikke si at vi samarbeider med kriminelle eller tilsvarende, men vi er nødt til å gå inn i miljøer som betyr etiske og moralske utfordringer, sier han. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere