RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trine Stalsberg (Nettavisen)

- Også menn voldtas i krig

Sist oppdatert:
Angélique Awa dro til Kongo for å studere hvordan voldtekt brukes i krig.

- Det er enda verre for mennene, de blir i større grad enn kvinnene sett som utskudd. Det er få menn som ber om hjelp. De som kommer, er ofte i ferd med å dø, da kommer det fram hva som har skjedd med dem, sier Angélique Awa (30) til Nettavisen.

I sommer var hun en måned i det krigsrammede Øst-Kongo, der hun jobbet med masteroppgaven sin - med temaet voldtekt i krigsområder.

- Jeg hadde på forhånd hørt at også menn ble voldtatt, men jeg var ikke klar over i hvor stort omfang det foregår.

- Alle voldtar
Til masteroppgaven intervjuet Angélique 17 kvinner og fire menn. Det spesielle med Angélique og hennes studietur til Kongo, er at for 15 år siden flyktet hun fra det samme området som hun nå har gjort feltarbeid - og det er første gang hun er tilbake i hjemlandet.

- Jeg dro med litt blandede følelser. Jeg gledet meg til å treffe familie, og jeg gruet meg siden jeg visste forholdene ikke var bra der, og mye kunne skje. I tillegg var jeg veldig ydmyk overfor kvinnene jeg skulle treffe. Jeg kunne ikke hjelpe dem, men jeg kan gi dem en stemme og fortelle historien deres til andre, sier Angélique.

- Og det er verre der nå enn da jeg dro. Milits, militære, alle som er med i krigen, voldtar. Det er ingen «good» eller «bad guys». Kvinners kropp er på en måte en kamparena, der menn viser sin makt.

Militære alle steder
Angélique Awa bor, studerer og jobber i Oslo, og har vært i Norge siden 1999. Faren bor i Tyskland, mens moren døde av sykdom i Nairobi i 2005. Hun har to halvsøsken, som bor hos en tante og kusiner og fetter i Goma, som hun snakker med jevnlig.

I tillegg har hun bestefaren sin, som bor i det verste konfliktområdet i Nord-Kivu.

Da kampene raste som hardest før jul i fjor, hadde Angélique ikke fått tak i han på flere uker, og fryktet det verste.

- Vi fikk tak i han til slutt, da var han i svært dårlig form. Men han har blitt frisk og er i bedre form nå. Men sikkerheten der han bor er forferdelig. Det satt fire militære utenfor der han bodde da jeg besøkte ham nå. De sa de hvilte og skulle gå videre, men jeg ble så nervøs at jeg bare hilste på bestefar og måtte gå etter 15 minutter. Jeg turde ikke snakke med ham så lenge de var der. Sånn er det, det er militære over alt.

Også tanta, halvsøsknene, fetterne og kusinene i Goma har det bra. Etter forholdene.

- Det er jo problemer der også. Det er ingen jobber og det er vanskelig å få det til å gå rundt, sier Awa.

Flyktet som 14-åring
Krig har truffet 30-åringen hardt.

Som 14-åring måtte hun flykte fra det borgerkrigsrammede Rwanda til Kongo sammen med familien. Angélique er nemlig halvt kongolesisk fra morssiden og rwandisk på farens side, og konflikten som nå raser i Kongo, startet for mange tiår siden, selv om den først fikk verdens oppmerksomhet for fulle i 1994.

Les hele Angeliques historie her.

En hel verden ble sjokkert da mellom 800.000 og en million mennesker, i hovedsak tutsier, ble myrdet i Rwanda i løpet av tre måneder

Etter et år i den kongolesiske byen Goma, mente faren hennes det var tryggere for henne i Nairobi. Etter en vanskelig tid i en flyktningleir i Kenya, fikk hun til slutt kontakt med FN som hjalp henne ut av Kenya. Hun hadde blitt over 18 år gammel, og kunne ikke dra til faren som da ventet på å få sin aylsøknad behandlet i Tyskland, men en venninne hun hadde skrevet brev med var kommet til Norge.

Hun oppfordret Angélique til å komme til Norge, hvor hun i hvert fall kjente ett annet menneske. I februar 1999 kom 19 år gamle Angélique til Norge som FN-flyktning, fem år etter at hun dro fra sitt hjem i Kigali.

FN sliter
Etter tiår med krig, er det lite lyspunkt å spore for Kongo. Rundt fem millioner mennesker har mistet livet i konflikten, minst like mange er sendt på flukt. En FN-rapport konkluderer med at organisasjonen har feilet i sitt arbeid i landet, og befolkningen lever generelt sett under svært kummerlige forhold, mens landets ressurser utnyttes på det groveste.

Les: FN har feilet

Les også: Han lager mobilen din

Angélique forteller at FN-soldatene var synlige i gatene, men at hun ikke selv vet hva de har gjort for å beskytte sivilbefolkningen.

- Men jeg spurte folk, og de sa at de kunne trenge flere FN-soldater. At det er bra de er der, men det endrer ikke mye på situasjonen.

Hun sier videre at kvinnene selv har tatt ansvar for å forsøke å beskytte seg mot overgrep.

- Kvinnene har endret sine rutiner. Før hentet de vann tidlig om morgenen, før de startet på frokosten. Nå venter de til sent på formiddagen, og går i store grupper i forsøket på å unngå å bli angrepet. Det samme gjelder når de skal på markedet eller ut på åkeren, sier hun og legger til at hun fikk et godt innblikk i hvordan kvinnene har det, og hvordan krigen ødelegger helt fra bunnen, - hele familier, landsbyer og samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Veldig sterkt
- Det er forskjell på hvordan folk ser på fremtiden. Noen av de jeg snakket med er religiøse, og hadde tro på at ting skal bli bedre og setter sin lit til Gud. Andre sa de hadde mistet alt, og at de ikke så noen vei ut av det.

Hjelpeorganisasjonen Care, som i år hadde Årets TV-aksjon der pengene gikk til å hjelpe kvinner, har startet flere prosjekter i området.

- Care er i startgropa med å få i gang flere prosjekter for disse kvinnene, i form av rehabilitering, lobbyisme på nasjonalt og internasjonalt nivå, medisinsk og sosioøkonomisk hjelp, sier Awa, som besøkte noen av hjelpeprosjektene. Sammen med lokale NGOer driver CARE mobilisering og informasjonskampanjer om seksuelle overgrep.

- Krisen har et enormt omfang. Det trengs mer enn hjelpeorganisasjoner i Kongo, det trengs oppmerksomhet fra en hel verden.

Hvorvidt hun drar tilbake flere ganger, er hun ennå ikke sikker på, men hun utelukker det ikke.

- Hele reisen fikk meg til å sette stor pris på livet mitt i Norge. Her er jeg beskyttet, og jeg har en fremtid her. Der nede har de ikke mye å se fram mot. Det var veldig sterkt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere