RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Pappa døde før første skoledag

Sist oppdatert:
Søskenparet Lise og Jens har mistet begge foreldrene.

(SIDE2): I boka «Ung sorg» deler de, og 12 andre ungdommer, sin historie om sorg.

LES OGSÅ: Broren min begikk selvmord

Lise og Jens opplevde å miste moren sin, som fikk hjertestans da de var fire og ni år gamle. To år senere døde faren av kreft.

- Ikke bare død
- Jeg vil ikke at andre bare skal forbinde oss med død, åpner Jens (18) med i boka.

- Vi er jo helt vanlige mennesker og lever helt vanlig, sier Lise som nå er 13 år.

Søskenparet bor i den samme leiligheten som da begge foreldrene levde, men i dag bor de sammen med stemoren sin og hunden Wilma. Etter at moren døde fikk Jens og Lise vite at faren hadde fått kreft. Han hadde en svulst i hodet som ble operert ut og barna trodde faren var frisk igjen. men senere ble han bare sykere. En stund etter at moren døde, møtte faren en annen kvinne som het Barbro og da faren døde, tok hun over omsorgen for barna. Barbro var helsesøsteren på skolen.

Sterke bånd
Jens og Lise har knyttet sterke bånd og er flinke til å trøste hverandre.

- Hvis noe skulle skje med Lise, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, sier Jens i boka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det er fint å være sammen om å huske ting. Jeg husker jo mamma. Jeg husker hvordan hun ser ut. Eller så ut. Og jeg husker også pappa, men det er fint å snakke om ting vi gjorde sammen, sier Lise.

Det var Lise og Jens som fant moren. Hun lå på gulvet i leiligheten og de trodde begge at hun sov.

- Vi sprutet til og med litt vann i ansiktet på mamma for at hun skulle våkne. Men ingenting skjedde og så skulle Jens prøve å ringe pappa.

- Men jeg klarte ikke for jeg skalv for mye på hånden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Faren til Lise og Jens kom omtrent samtidig og konstaterte at moren var død.

- Jeg satt borte ved heisen da pappa kom bort til meg og fortalte det - at mamma var død. Jeg husker ikke noe mer fra kvelden, forteller Jens.

Tok tid
- Det tok litt tid før jeg følte at jeg kunne snakke med venner om det som hadde skjedd, sier Jens til Side2.

De sa jeg måtte si fra hvis jeg ville prate, og de hjalp til så godt de kunne, men det var ikke så lett likevel, sier han.

- Jeg skjønte ikke så mye av det, sier Lise. Det var storebror som tok ansvar for lillesøsteren.

- Jeg har nok vært mer beskyttende og tatt mer ansvar for lillesøsteren min enn mange andre, sier Jens.

- Vi snakker mye sammen om de hyggelige minnene. Det er koselig å minnes ting sammen. For eksempel når vi er på hytta så kommer minnene fram, sier Jens.

- Det er fortsatt ganske sårt å snakke om dem, sier Lise.

LES MER OM HELSE HER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere