RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: JEWEL SAMAD (AFP)

- Presidenten er ikke fornøyd

Sist oppdatert:
Vold, korrupsjon og pengerot skaper hodebry for fredsprisvinneren.

- Presidenten er ikke fornøyd med noe av dette, sier en høytstående kilde i Barack Obamas administrasjon til den amerikanske avisen New York Times.

Obamas misnøye gjelder arbeidet med å få Afghanistan på beina, et mål som var høyt profilert i valgkampen for et år siden og som har stått langt oppe på agendaen etter at Obama ble innsatt i januar.

Kostbart
Tildelingen av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama sist fredag, har ført til både hevede øyenbryn og ført med seg spørsmål om hva han egentlig har gjort for freden det lille året han har sittet i embetet - med to pågående kriger som største innsats utenfor landets egne grenser.

Les også: - Du burde ha takket nei, Obama

Og Obama selv skal altså ikke være fornøyd med innsatsen i Afghanistan, det opplyser flere kilder i den amerikanske administrasjonen og det militære til avisen.

Så langt har USA brukt rundt 90 milliarder kroner siden 2001 på forskjellige sivlie prosjekter i USA, men det totalte beløpet internasjonalt er det ingen som har kontroll over.

- Det finnes ikke oversikt over hvor alle pengene som er lovet i hjelp eller er brukt på det, har endt opp, sier rådgiver Anthony H. Cordesman.

Korrupsjon
Obama har i sju av sine drøye åtte måneder som president forsøke å bygge opp en fungerende regjering, rettsvesen og å bekjempe korrupsjon i det krigsherjede landet. Blant annet satte han i mars inn flere hundre sivilt personell for å jobbe med administrasjon og sikkerhet, men situasjonen i landet er nå farligere enn noen sinne.

Valget 20. august viste at alle nivåer er gjennomsyret av korrupsjon og at administrasjonen ikke fungerer.

- Innsatsen har vært katastrofal. Enorme midler har blitt kastet bort, sier Cordesman.

- Brutt sammen
Mange hjelpeorganisasjoner sender ikke lenger sine folk utenfor hovedstaden Kabul på grunn av sikkerhetsnivået.

- Hele logistikksystemet vårt for nødhjelp har brutt sammen og svært lite hjelp kommer ut til de afghanske folket, sier rådgiver til NATOs øverstkommanderende i Afghnaistan, Henry Crumpton.

Mot Taliban
Taliban har den siste tiden omgruppert og står mange steder langt sterkere enn for få år siden, noe som også gjenspeiler seg i flere angrep både mot militære og sivile. På landsbygda er det ikke uvanlig at folk vender seg til Talibans rettssystem for å løse konflikter.

- Mange på bygda ser Talibans system som bedre enn ikke noe, sier en militærkilde, og understreker dermed at de mange sivile problemene langt fra har blitt mindre.

Richard C. Holbrooke sier USAs forsøk på å snu befolkningens holdning til Taliban og opiumsdyrking har vært en fiasko.

- Vi prøvde oss på et gedigen propagandastunt, men oppnådde ikke noe.

Flere soldater
Problemene med å bygge opp et fungerende samfunn har likevel blitt overskygget av kravet om å sende flere soldater til landet. Etter nedtrappijngen i Irak er flere sendt til Afghanistan, men NATOs øverstkommanderende i landet, general Stanley A. McChrystal, ønsker seg 80.000 til. Det er et langt høyere tall enn de fleste vil mene er mulig eller ønskelig.

USA har for tiden 68.000 soldater i Afghanistan.

Selv om det er noen få lyspunkt inenn jordbrukshjelpen og skolebyggingen blant annet, er det lite som tyder på at ting vil gå bedre med det første. Obamas rådgivere tror soldatene vil måtte fortsette å gjøre sivilt hjelpearbied i lang tid, så lenge sikkerhetsnivået er så lavt.

13.000 i støtte
Tirsdag skriver Washington Post at Obama i all stillhet har besluttet å sende 13.000 ekstra soldater til landet, i hovedsak for å fylle støttefunksjoner og for å fungere som militærpoliti og ingeniører.

Det er 13.000 flere enn det han sa han ville sende i mars, da administrasjonen besluttet å sende 21.000 nye soldater til landet. De fleste av disse er allerede på plass.

- De 21.000 er bare kampsoldater, og når en stridsstyrke går inn, kreves det også et visst antall andre soldater, sier Pentagon-talsmannen Bryan Whitman.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere