RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Crestock)

- Rådene gjør deg syk

Sist oppdatert:
Men de er litt bedre enn pizza og cola, sier Dag Viljen Poleszynski.

(SIDE2): Ernæringsfysiolog dr.philos.Dag Viljen Poleszynski er kjent for de fleste som en forkjemper for fettrik kost og en motstander av de offentlige anbefalingene, som han mener åpner opp for alt for mye karbohydratrik kost.

Les saken: Her er de nye kostrådene

- Nulltoleranse på karbohydrater
- Jeg kan ikke se at det er så mye forandringer her, sier Poleszynski om de nye kostrådene.

Han syns 300 gram karbohydrater daglig er 300 gram karbohydrater for mye.

- Vi trenger null, komma null, null, null karbohydrater hver dag, sier han til Side2. Han mener fagrådet har gjort flere grove feil i sin nye rapport - og det ene er at de har utelukket det fysiologiske aspektet ved mat. Hvordan maten virker i kroppen og den andre grove feilen er at de ikke har nevnt noe om evolusjon.

Les også: - Dette er ikke slankeråd

- Vi er ikke tilpasset et høyglykemisk kosthold og det kostholdet Helsedirektoratet anbefaler her kan man bli syk av. Det er klart det er bedre enn pizza og cola, men hovedpoenget er at vi ikke trenger karbohydrater som omdannes til sukker i kroppen. Leveren klarer helt fint å lage sukker, påpeker han.

- Ingen fordeler
En annen som ikke alltid har vært enig i de norske kostholdsanbefalingene er Fedon Lindberg.

- Et kosthold med begrenset total mengde fett har ingen fordeler, verken i forebyggelse av fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Myndighetene er fettfobisk og fremmer fortsatt høyt karbohydratinntak, mest i form av stivelse, sier Lindberg til Side2.

Han mener også at anbefalt mengde nøtter, maks 20 gram om dagen er unødig lavt.

- Ingen studier viser at nøtter alene bidrar til overvekt, slik det påstås i rådene, tvert imot.

- Sunt med varierte fettkilder
Lindberg mener også at fettrike meieriprodukter ikke bør stå på NEI-lista til Helsedirektoratet.

- Fettrike meieriprodukter øker ikke risiko for fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Tvert imot fører meierifett til noe redusert risiko for hjertesykdom, mener legen.

Han mener meierifett har andre positive egenskaper som at fettet forebygger kreft, motvirker overvekt, hjelper i forhold til allergier og øke kroppens egne antioksidanter (glutation)

- Etter min mening bør man ikke bruke kolesterolnivået som surrogatrmarkør her, når nye studier viser at meierifett ikke øker risiko for hjertesykdom, eller annen sykdom. Når det er sagt er ikke målet å spise mest mulig meierifett heller, men å ha et variert inntakt av sunne fettkilder inkludert meierifett.

- Margarin bør ikke anbefales
I de nye kostrådene anbefales også matoljer:

«Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør» heter det i de nye rådene.

- Fullstendig feil å generelt anbefale matoljer og dermed likestille raps- og olivenolje med soyaolje. Mengel på hensyn til omega 3 og 6 balanse eller oljekvalitet (raffinert, varmebehandlet, kaldpresset). Ingen margariner fortjener heller å bli anbefalt, mener Lindberg.

Les også: Er matolje sunt?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere