RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Iran Human Rights

- Selv bødlene nølte med å feste løkken

1500 menn, kvinner og barn møtte opp til en offentlig henging, men bødlene ville helst slippe.
Sist oppdatert:

Det iranske nyhetsbyrået ISCA, som er delvis statsstyrt, kom med en oppsiktsvekkende rapport søndag. Rapporten beskriver situasjonen rundt en offentlig henging i byen Sirjan tirsdag før jul. Nettavisen har tidligere skrevet om folkemengden som gjorde opprør mot sikkerhetsvaktene, kastet steiner, og skar ned de dødsdømte idet de ble hengt fra galgen.

Deretter flyktet de av gårde med de dødsdømte.

Selv bødlene nølte
Men nå kommer det fram i ISCA-rapporten at selv bødlene nølte med å gjennomføre henrettelsen.

- De var veldig nølende og ingen ville sette løkken rundt halsen. De ville helst at noen andre skulle gjøre det. Det var veldig tydelig, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Bødlene skal til og med ha kranglet om hvem som skulle slippe å henge løkken rundt halsen på de dødsdømte.

- Jeg har aldri hørt om at det har vært diskutert at de ikke ville henge løkka rundt halsen. I tillegg var det veldig dårlig organisering av prosessen. Folk var til stede allerede klokken 06.30, men først klokken 16 fikk de satt opp stativene hvor de dødsdømte skulle henges fra, sier han.

Svakt regime
Til slutt var det en bøddel som fikk hengt løkken rundt halsen på dem, men da var det andre som nølte. De dødsdømte sto nemlig på en bil som skulle kjøre av sted, for deretter la de dødsdømte bli hengende igjen i galgen.

Men ifølge rapporten skal det ha tatt lang tid før sjåføren valgte å kjøre.

- Det at de (offiserene/bødlene) oppfører seg passivt kan bety at hjertet deres ikke lenger er på regimets side, eller at de føler at regimet er så svakt og at de dermed står på feil side, sier Amiry-Moghaddam.

- Siden i sommer har man jo hatt et tap av både legitimitet og myndighet for den øverste leder, Khamenei (ayatollah Ali Khamenei red.anm.). Når sikkerhetsstyrker er så nølende som de er, så kan det tyde på at de ikke lenger har lojalitet eller motivasjon. Mange av dem er i disse jobbene for å få goder, og det kan være at disse godene ikke veier opp mot det som eventuelt skjer hvis regimet faller, sier han.

Les også: Her reddes de ned fra galgen
Les også: - Dette har aldri skjedd før

Under den sjiamuslimske høytiden ashura i forrige uke var det store folkemengder i Irans hovedstad Teheran som gjorde opprør mot myndighetene. Dette endte i en tragedie med flere drepte demonstranter. Men også her viste mange av sikkerhetsvaktene tegn til nøling før de gikk til angrep på folkemengden.

- Den enkleste måten å tolke det på er at regimet er svekket. Før i tiden, hvis man var nølende ved å gjennomføre en slik handling (henrettelse), så kunne man vente seg en straff, sier han.

Amiry-Moghaddam mener det finnes flere paralleller mellom situasjonen før sjahens fall i 1978–79 og det som nå skjer i dagens Iran, deriblant omfattende demonstrasjoner mot regimet.

- Det at sikkerhetsstyrker er nølende, husker vi også fra 1978–79. Det var bare sjahens egen garde, Den kongelige garde, som sto på helt fram til siste dag. Mens Hæren og andre styrker trakk seg unna mye tidligere, sier han.

Tre menn ble henrettet i en by utenfor Teheran mandag, ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars. Amiry-Moghaddam mener det er svært uvanlig at slike henrettelser blir gjennomført i løpet av den hellige Muharram-måneden.

- Flere innenfor regimet har varslet henrettelser i nær framtid. Vanligvis skjer det sjelden henrettelser i denne hellige måneden. Jeg vil tro at henrettelsene har sammenheng med protestene, for å spre frykt, men tør de å henge offentlig igjen? sier Amiry-Moghaddam.

Tror regimet vil falle
Videre sier Amiry-Moghaddam at han har stor tro på at det iranske regimet vil falle som følge av opinionens motstand av prestestyret.

- Regimet vil helt sikkert falle, og prosessen har startet på alvor. Når? Vanskelig å si. Kommer an på hvor mye makt de bruker. Men det er meget vanskelig å forestille seg et nytt presidentvalg med Khamenei som øverste leder. Det blir spennende å se hva som skjer i februar, når 1979-revolusjonen markeres. De nærmeste tre månedene er avgjørende for hvor rask prosessen på regimets fall vil være. Men situasjonen er uforutsigbar, sier han.

Den iranske revolusjonen i 1979 forandret Iran fra å være et autokratisk, vestligorientert monarki, under styret av sjah Muhammed Reza Pahlavi, til en islamsk teokratisk republikk under ayatollah Khomeini.

Revolusjonen hadde to faser hvor sjahen ble styrtet i den første fasen av en allianse av liberale, venstreradikale og religiøse grupper. Deretter fulgte den andre fasen, som ofte blir omtalt som Den islamske revolusjon, hvor prestestyret kom til makten og innførte en teokratisk islamsk republikk.

Henrettet bak lukkede dører
Hendelsen i Sirjan endte med at de dødsdømte ble pågrepet av sikkerhetsvakter senere samme dag. Men da de igjen skulle forsøke å gjennomføre henrettelsen på samme sted, gjorde folket opprør enda en gang. Dette førte til at de dødsdømte ble fraktet til et fengsel 18 mil unna hvor de ble henrettet bak lukkede dører.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere