RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: YouTube/Markedshøyskolen

- Sett utenfra er det ganske stygt

Sist oppdatert:

(SIDE2:) Men professoren mener likevel hemningsløs Syden-festing er godt for noe.

De siste dagene har Side2 skrevet flere artikler om såkalte «partyturer» til Syden. Å reise på ferie for å feste og drikke med venner etter fylte 18 er en vel etablert tradisjon her i landet.

Det bekrefter en undersøkelse som fant at billig alkohol og mulighet for å feste er en viktig faktor for mange unge når de velger feriemål.

LES OGSÅ:

Sosialantropolg og professor ved markedshøyskolen Runar Døving har drevet feltarbeid på nettopp «Syden-kulturen». Han forteller at dette ikke er noe nytt fenomen.

- Dette er eldgammelt. Drinken hørte med i markedsføringen av sydenturen allerede da den ble lansert. Paraplydrinken var en del av sydenturen fra dag én, sier han.

Han forteller at det skjedde en demokratisering av norske ferievaner på 60-tallet. Da ble den norske rølpekulturen flyttet sørover.

- Før det hadde bare de velstående råd til en slik tur. Men folk gjorde det samme, og de andre drakk seg fulle på campingtur, på St.Hansaften og på ferie andre steder, sier Døving.

- Man tester grenser
Døving mener sydenturen er et rituale som kan sammenlignes med skoleferier, høytider eller helgen.

- Arbeidstiden og skoletiden skal være streng. Man skal legge seg tidlig, stå opp tidlig, lese lekser, være flink pike og flink gutt på skolen. Man skal oppføre seg, og å drikke alkohol om morgenen er i helt uaktuelt, påpeker han.

Og derfor har man, spesielt ungdom, et behov for å slå seg løs når helgen kommer.

- Da skal man feire uken. Da er det nærmest påbudt å drikke alkohol. Det er jo da man tester grenser, prøver narkotika og så videre, sier sosiologi-professoren.

- Sydenturen er en ukes lørdag. Da snur man alle normer opp ned, og tester alle grenser, forklarer han.

- Et karneval
Ifølge Døving gjør vi et rollebytte så snart ferien begynner.

- Vi drikker i det hele tatt ikke alkohol til frokost, men med en gang du kommer innenfor sikkerhetskontrollen på Gardermoen ser du nordmenn sitte og drikke øl klokken seks om morgenen.

- Det er ikke noe annerledes enn et karneval. Du tar på deg en maske, og gjør ting i en annen tilstand enn ellers, forklarer han.

«What happens in Ayia Napa.....»
Ifølge Døving handler det om å bryte med hverdagsmønsteret, og reflektere over livet. Sydenritualet er refleksjonsarbeid.

- Når man drar hjem igjen tenker man «what happens in Ayia Napa, stays in Ayia Napa», sier han, of forklarer at så snart man er ombord på flyet går man inn i rollen som anstendig sammfunnsmenneske igjen.

- Etter en sydenferie kan man spørre seg «hvordan hadde det vært om jeg levde slik bestandig?» Og da vil de fleste tenke «nei, herregud, det hadde jo ikke gått», forklarer han.

- Så du mener det er greit å feste hemningsløst i Syden?

- Et samfunn har en orden. Hvis man ikke reflekterer rundt samfunnsordenen blir det vanskelig å arbeide i det. Sånn sett har det en funksjon. For å bli et moralsk menneske så trenger du å reflektere rundt ritualene, sier han.

- Et skummelt narkotikum
Han peker på at alle mennesker trenger å teste grenser.

- Det første småbarn gjør er jo å teste grensene til mor og far. Større barn tester større grenser.

Døving mener sydenfylla i utgangspunktet er harmløs, men skummel på grunn av rusens natur.

- Alkohol er jo et veldig skummelt narkotikum. Det at vi ikke behandler alkohol på linje med andre narkotikum er et problem, mener han.

- Les heller en bok
Han peker på at særlig yngre folk får en følelse av å være udødelig av alkohol.

- I fylla gjør du ting som å stupe ut i et basseng som ligger tre etasjer under balkongen. Så blir du merket for resten av livet. Eller, du tar leiebilen din og dreper noen i trafikken, sier han.

Finnes det bedre måter å teste grenser enn å dra på fylla i Syden?

- Tja, man kan for eksempel lese en bok.

- Tror du virkelig det er fristende i forhold til en sydentur?

- Nei, andres erfaring er jo ikke egne. Det er i alle fall et alternativ der du kan jobbe ganske kraftig med tankene. Og du kan teste mange grenser i drømmer. Du kan jo for eksempel drømme om å drepe et sjalusiobjekt. Det betyr jo ikke at du faktisk gjør det.

- Ikke veldig pent
Døving peker på at å ruse seg i fellesskap er et sentralt trekk ved den norske kulturen. Å drikke seg fulle sammen på julebord er normalt.

- Da nuller man ut nivåene mellom mennesker, noe som gjør det egnet for refleksjon. Det at man gjør dumme til sammen forsterker et fellesskap, forklarer han.

Han har imidlertid ikke bare ros til overs for den norske fylletradisjonen. Spesielt ikke når vi tar den med oss til Syden.

- Det er ikke en veldig høyverdig kultur vi lever i for å si det sånn. Sett utenfra er det ganske stygt, sier professoren.

Han peker på at nordmenn langt fra viser seg fra sin beste side når de er på ferie.

- Fra en spanjols ståsted er det å se ravende fulle kvinner og jenter ligge å spy i en grøft mandag ettermiddag ikke veldig pent, for å si det forsiktig.

- Puler hverandre ned
Døving kaller sydenfylla for den folkelige formen for fest og moro, men understreker at folk fra høyere samfunnslag ikke er noe bedre.

- Det er veldig typisk at middelklassen fordømmer «bermen» sin alkoholbruk og ser på seg selv som mer dannet, sier han.

Han understreker at festingen er like hemningsløs på mer eksotiske reisemål, som i det indiske hav og Sørøst-Asia.

- Der flyter det også med alkohol og narkotika, og de puler også ned hverandre. Men det blir ikke sett like mye ned på.

- Det er egentlig mye bedre at det skjer i Ayia Napa enn andre steder som er langt mer utsatt, avslutter han.

LES OGSÅ:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere