RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Silje Benediktes Stiftelse

- Silje var en legal narkoman

Sist oppdatert:
Foreldrene har laget video om datteren som tok livet sitt.

(SIDE2:) Espen og Lise Øwre opplevde alle foreldres mareritt. Den 6. november i 2012 fikk de beskjed om at deres 20 år gamle datter, Silje Benedikte, var død. Hun hadde tatt sitt eget liv.

Får stor oppmerksomhet på Facebook
Foreldrene mener overmedisinering og feilbehandling i psykiatrien er årsaken til datterens selvmord. De har tidligere fortalt om Silje i en reportasje på TV 2 Nyhetene. Nå vil de at enda flere skal få vite hva som skjedde med datteren.

Under et halvt år etter at hun døde, opprettet de derfor «Silje Benediktes Stiftelse». På stiftelsens Facebook-side har de lagt ut mange minneord, videosnutter og bilder, og mange har lagt igjen hilsener og kondolanser. Til sammen har over 1.800.000 Facebook-brukere vært innom stiftelsens side, som fikk over 12.000 følgere den første uken.

I forrige uke la foreldrene ut en video der de forteller hva som skjedde med Silje. Når denne saken skrives en uke etter har over 19.000 personer delt videoen.

SE VIDEOEN OM SILJE BENEDIKTE NEDERST I SAKEN

Kollapset plutselig
Begynnelsen på det tragiske utfallet av Siljes liv, begynte en vårdag i 2006. Den vanligvis så livsglade Silje følte seg slapp. Plutselig kollapset hun hjemme i stua.

På sykehuset ble det påvist unormalt vev i hjernen, men legene visste ikke om det var snakk om en ufarlig cyste, eller en tumor, altså en kreftsvulst. Det ble også antydet også at Silje kunne ha sykdommen ME, altså et kronisk utmattelsessyndrom, men hun fikk ingen diagnose.

Etter kamp fra foreldrene kom Silje til Rikshospitalet, der det ble påvist at hun hadde diagnosen ME.

- Starten på helvete
Via barneavdelingen ved Ullevål sykehus ble det opprettet et tverrfaglig team som skulle følge henne opp. Dessverre gikk legen som fulgte henne ut i permisjon. Den nye legen som kom, inn hadde ikke tro på at Silje hadde ME, som da var en omstridt diagnose. Legen undersøkte aldri Silje selv, men mente at hun hadde psykiske problemer.

- De ordene fra overlegen var starten på helvete for oss, og ikke minst Silje, sier Espen Øwre, Siljes far.

Datteren ble overført til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup).

- Ethvert menneske ville blitt deprimert
Silje klarte nesten å fullføre halvannet år på videregående. Men fraværet var høyt, og presset på å klare skolen tok på.

- Når man som 14-åring er aktiv, spiller fotball og er sammen med venner den ene dagen, og den neste dagen må ha hjelp til å spise og til å komme seg på badet, for deretter å bli nærmest sengeliggende de neste 2 årene - ja, da ville ethvert menneske bli deprimert, sier faren.

Men hun fikk god hjelp, og både foreldrene og Silje selv så lysere på fremtiden. Det endret seg raskt da hun fylte 18, og ble overført til voksenpsykiatrien.

Her begynte medisineringen for alvor. På grunn av taushetsplikten som nå gjaldt, fikk foreldrene nesten ingen informasjon om hva slags behandling Silje fikk.

- Hun forandret seg veldig, og ønsket å skåne oss, ved å ikke la oss ta del i det som skjedde. Hun begynte å føle stor skam rundt sin egen situasjon, forklarer Espen og Lise Øwre.

Fikk kreftsvulst
Silje ble bare dårligere og dårligere. Foreldrene fryktet det kunne være cysten på hjernen. De fikk etter en viss kamp tatt nye bilder, men på grunn av en feil, forsvant bildene i systemet. Da de fikk resultatet seks måneder senere, var resultatet nedslående.

Cysten var en kreftsvulst, som hadde vokst betraktelig.

Bare fem dager senere var selve svulsten fjernet, men det satt fortsatt noen forgreninger igjen, som det ikke var mulig å operere bort.

- Den psykiske belastningen økte naturligvis ytterligere, da hun opplevde at en så alvorlig ting ble ignorert så lenge, og som følge av påkjenningen rundt hjerneoperasjonen, forteller foreldrene.

- Det samme gjorde medisineringen, den økte betraktelig.

«Legal narkoman»
Foreldrene mener datteren ble en «legal narkoman». I ettertid har de fått innsyn i datterens journaler, og de ble svært overrasket over det de leste.

- Vi fikk sjokk over hva slags behandling og medisinering hun hadde fått, sier faren Espen.

- Terapi i form av mestringsstrategier for ME-diagnosen, og tumoren i hodet, var tilnærmet fraværende. Det var bare medisiner, medisiner og atter medisiner.

Foreldrene mener det var urovekkende lite oppfølging av medisineringen, og urovekkende lite informasjon til dem om hva slags behandling datteren fikk.

Flere av medisinene hadde bivirkninger som økt fare for depresjoner, selvskading, selvmordstanker og selvmord, og risikoen er høyere hos mennesker i ung alder. Silje begynte etter hvert å skade seg selv.

Nyttårsaften 2011 hoppet 19-åringen fra fra en bro, men hun overlevde.

Funnet død
I samråd med foreldrene valgte Silje etter dette å legge seg inn til behandling, slik at hun kunne få hjelp til å trappe ned på med både legale og illegale preparater. I slutten av oktober 2012 fortalte hun, ved flere anledninger, behandlerne ved avdelingen at hun ville ta livet sitt så snart hun fikk permisjon.

Silje var tidligere blitt nektet å forlate institusjonen, blant annet da hun ønsket å delta i en familiesammenkomst, der foreldrene skulle være til stede hele tiden. Likevel fikk hun permisjon en uke senere, den 5. november.

Foreldrene hadde en avtale med datteren denne dagen, men hun svarte ikke da de tok kontakt, noe hun pleide å gjøre. De ble litt urolige, men ville ikke mase på henne. Da de neste dag fortsatt ikke hadde hørt noe, kontaktet de avdelingen på sykehuset. De kunne imidlertid ikke si hvor Silje var, på grunn av taushetsplikten. Foreldrene følte seg hjelpeløse, og kontaktet politiet.

Ikke lenge etter kom politipresten på døra deres, og sa at Silje var funnet død. Hun hadde tatt livet sitt i et badekar på Oslo Plaza.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Foreldrene har reist tilsynssak mot Ahus der Silje ble behandlet da hun tok selvmord. Sykehuset ønsker ikke å kommentere saken, da den fortsatt er til behandling hos Fylkesmannen.

- Vi venter på rapporten fra tilsynet, og har bestemt at vi ikke uttaler oss før den ligger på bordet, sier kommunikasjonsrådgiver ved Ahus, Jan-Eirik Vestnes til Side2.

Vil ha endring
Etter at flere fikk høre historien om Silje, har Espen og Lise Øwre kommet i kontakt med mange med lignende historier, som har hatt det samme møtet med helsevesenet. Og nettopp derfor mener de det er så viktig å sette temaet på dagsorden.

- For å sette ting i perspektiv, for å muliggjøre rom for å handle annerledes, bedre forhold, opprettet vi Silje Benediktes Stiftelse, sier Espen.

På spørsmål om det ikke er tungt å fortelle om datteren, så kort tid etter bortgangen, nekter han ikke. Men det føles likevel riktig å gjøre det.

- Tragedien vekker en kamplyst i oss, for hennes rettferdighet, og for alle andre som møter de samme utfordringene. Både når det gjelder fravær av rett behandling, og det å bli tatt på alvor, uten å bli dyttet i en haug av medisiner som et substitutt for dette, sier Espen.

Han mener det er en behandling som i beste fall kan dempe symptomene noe.

- I verste fall blir man mentalt lobotomert, og nye og verre lidelser tar overhånd, sier han.

Foreldrene vil gjøre det de kan for at det som skjedde med datteren aldri skjer igjen. Derfor bruker de sosiale medier for å nå ut til folk.

- Vi lagde en video som en vekker, siden dette har vist seg å være et godt verktøy for å nå ut til folk, sier han, og konstaterer at det har tiltaket har fungert.

- Ellers er det ikke lett å bli hørt. Man kan lett bli David mot Goliat, mener han.

Foreldrene takker alle som støtter dem, også på Facebook.

«Vi ønsker rettferdighet for vår datter, og for andre mennesker (og pårørende) som sliter psykisk. Kan vi bidra til å redde et medmenneske fra den samme skjebnen, så er det 100 % verdt det», skriver de.

Se foreldrenes video på Facebook:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere