RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(NPCIL/AFP/Bellona)

- Som å bekjempe pest med kolera

Sist oppdatert:
Bellona kjemper for å kutte CO2-utslipp, men vil ikke engang vurdere CO2-frie atomkraftverk.

Mandag skrev Nettavisen om den norske professoren Jon Samseth som mener motstanderne av atomkraft bare må innse at atomkraft vil komme til Norge.

Samseth mener motstanderne bør bruke sine krefter på å få til en skikkelig regulering av bransjen - og sette krav som gjør at bransjen har mål å strekke seg etter i teknologiutviklingen.

Les også: - Slaget er tapt - vi vil få atomkraft

- Trenger ikke atomkraft
Disse tankene faller derimot for døve ører hos Bellona, til tross for at atomkraft vil kunne være en vesentlig bidragsyter til å kutte verdens CO2-utslipp.

- Dette blir litt som å bekjempe pest med kolera, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

- En trenger ikke nødvendigvis atomkraft for å takle klima- og energiutfordringene for fremtiden. En kan erstatte dette med fornybar energi og CO2-rensing av fossil energi, mener Bøhmer.

Han er en sterkt tilhenger av satsing på sol, vann og vind - som sammen må bidra for å bidra fremtidens energi- og klimautfordringer.

Fossil energi vil være viktig i lang tid
- Ifølge Samseth så er det en helt urealistisk visjon på kort sikt å få fornybar energi til å være redningen her. Hva tenker du om det?

- Fossil energiproduksjon kommer til å være her i lang tid, og en må her utvikle rensing og deponering av CO2. Dette vil være en mye større bidragsyter enn atomenergi vil kunne være i Norge, og er noe en må satse på uansett, mener atomfysikeren.

Den såkalte månelandingen på Mongstad er nettopp et slikt prosjekt med rensing av CO2 fra et gasskraftverk. Det er nå fire år til det skal avgjøres om teknologien som her utvikles i det hele tatt kan satses på.

- Satsingen på Mongstad gjelder nok ikke så mye teknologi som en skulle ønske, og det blir nok ikke noen imponerende månelanding - om det blir noen i det hele tatt. Problemet er at ingen vil betale for dette og produktet CO2, som i motsetning til brukt brensel ikke har noen fremtidig verdi, kontrer Samseth.

Lagring av CO2 er ikke problemfritt
En av hovedutfordringene med CO2-rensing er at gassen må oppbevares et sted. Den praktiske løsningen på dette å pumpe den dypt ned i bakken. Problemet er at en ikke vet med sikkerhet at det ikke vil lekke ut igjen, og dermed gjøre hele renseprosessen bortkastet. Bøhmer har likevel tro på denne typen rensing.

- Vi ser jo at det er enorme mengder gass lagret under bakken som vi nå pumper opp. CO2 binder seg til de geologiske formasjonene i bakken, sier Bøhmer.

Spørsmålet er om det likevel er nok plass under bakken til all CO2-en som renses.

- Dersom en gjør overslag over hvor stor lagringskapasitet en trenger på verdensbasis årlig, så sier det selg selv at det er en umulig oppgave, mener Samseth.

Atomavfall legges også under jorden
Bøhmer påpeker samtidig at det ikke direkte kan sammenlignes med deponering av radioaktivt materiale fra atomkraftverk under bakken, fordi det kan være radioaktivt i hundretusener av år, og en ikke vet hva som kan skje så langt fram i tid.

- Sverige og Finland har etablert en plan med deponi i granitt. Det er den løsningen som er best. En får avfallet trygt deponert, og en trenger ingen kontroll og får ikke utslipp. Men dette vil være radioaktivt i mange hundre tusen år, og en vet ikke hvordan grunnfjellet vil utvikle seg over så lang tid, mener Bøhmer.

Mener atomkraft er økonomisk usikkert
Bellona hevder på sine hjemmesider at atomkraft er en svært dyr energiform, mens tall fra OECD tyder på at den er billigere enn andre løsninger.

- Problemet med atomkraft er at selve byggingen av kraftverkene er en kostbar affære. Amerikanerne snakker nå om 12-24 milliarder dollar per kraftverk, sier Bøhmer.

Ifølge Samseth er dette anslaget neppe korrekt. Han viser til avtalen De forente arabiske emirater (UAE) har med koreanske KEPCO.

- Avtalen er på fire reaktorer for 20 milliarder dollar - altså 5 milliarder for en reaktor på 1,4 GW, sier Samseth til Nettavisen.

Lang avbetaling
Et splitter nytt atomkraftverk kan ha en levetid på over 100 år med oppgraderinger. Den daglige driften av anleggene er relativt billig, noe som gjør at det er investeringskostnaden som er den store utfordringen.

- Det er usikkerhet rundt når denne investeringen vil kaste penger av seg. Historisk har det vært store forsinkelser ved ferdigstillelse av slike kraftverk, mener han.

Mangler fellesgodkjennelse
Både Kina og Korea begynner nå å satse på «ferdigfabrikat» atomkraftverk som kan kjøpes som standardpakker, og dette vil i tiden være med på å presse prisen på bygging av et atomkraftverk betydelig. Skal vi tro Samseth sørger disse kraftverkene også for at det ikke lenger er store tids- og kostnadsoverskridelser.

- Det finnes i dag ikke en standard sikkerhetsgodkjennelse på forskjellige reaktortyper. Atomindustrien håper jo på denne typen godkjennelser, men foreløpig må dette godkjennes hver enkelt sted, og det skaper problemer, mener Bøhmer.

Tror folkeviljen vil stoppe bygging
Bellona tror uansett at atomkraftverk ikke vil være aktuelt, selv om prisutfordringen løses:

- Her har vi den store frykten for det ukjente. Se hva slags oppstyr det ble for noen kraftliner som bare ikke var så pene, og tenk hvordan det vil være med et atomkraftverk. Det kan kanskje være mange som vil at et slikt kraftverk, men ikke akkurat i sitt nærområde, sier han.

Bøhmer mener at selv om en ikke har hatt noen ulykker siden Chernobyl, og at nye reaktorer skal være veldig sikre, så er det likevel en risiko.

- Det har vært en del nestenuhell i land som vi trodde hadde relativt sikker atomproduksjon. Operatørene har vært så sikre på at ting ikke kan gå galt, at en har tatt snarveier eller oversett alarmer. Dette er fortsatt store og kompliserte anlegg der den menneskelige faktoren spiller en stor rolle, sier Bøhmer.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere