RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Knut Falch / SCANPIX

- Straffene bør ikke heves

Sist oppdatert:
Lederen av advokatforeningen klar i sin sak.

I en kronikk i Aftenposten torsdag skriver Erik Keiserud, partner hos Hjort og leder av Advokatforeningen, at både stortingsrepresentantene og folk flest undervurderer straffenivået.

i«Strengere straff er blitt politikernes standardsvar på enhver kriminalitetsutfordring. Knapt en eneste stortingspolitiker tar til motmæle. Argumentet er hensynet til «folks rettsfølelse»; at folket krever strengere straffer», skriver Keiserud i en kronikk i Aftenposten.

Han mener altså at folk ikke ønsker strengere straffer.

«Stilt overfor konkrete straffesaker vil ikke folk ha strengere straff. Stortingspolitikerne undervurderer samtidig hvor streng straff domstolene faktisk gir», skriver han.

- Folk vet ikke straffenivået
Til Nettavisen utdyper han hvorfor har skrev kronikken.

- Utgangspunktet for dette innlegget er at det har skjedd en vesentlig heving av straffene de senere årene – både maksimal- og normalsatsene, gjennom rettspraksis og lovgivningen, sier advokat Keiserud til Nettavisen.

Han nevner spesifikk skjerpingen som fant sted i 2010 for volds- og sedelighetssaker – og drar oss med på følgende resonnement:

- I media og i partiprogrammene tas det til orde for å heve straffene ytterligere – og i den forbindelse påberopes «folks rettsfølelse». Vi stilte spørsmålet om det er riktig at dette er i samsvar med folks rettsfølelse. Dette begrepet er riktignok vanskelig å forholde seg til ettersom det ikke har noe klart innhold, men det foreligger en del forskning og undersøkelser om dette – som både andre og vi står bak. Disse undersøkelsene viser to klare tendenser, sier han – og fortsetter:

- Folk flest vet ikke hva som er det faktiske straffenivået i domstolene - og i stor grad undervurderer folk flest straffenivået. Folk flest tror domstolene gir mildere staffere enn det de faktisk gjør. Det andre er at hvis folk flest hadde vært med på å dømme i enkeltsaker (noe de gjør som lekdommere red. anm.), viser undersøkelser og praksis fra domstolen at det stort sett er overensstemmelse mellom det som faktisk blir straffen og det folk selv ville ha gitt. Til dels går faktisk lekdommerne i enkelte saker inn for lavere straffer enn fagdommerne.

- Da blir det rart å påberope «folks rettsfølelse» som grunnlag for å kreve strengere straffer, sier Keiserud

- Har blitt politikernes standardsvar
Keiserud har selv sendt ute en litt «uhøytidelig» undersøkelse til våre 169 stortingsrepresentanter, hvor 32 svarte:

- Svarene fra de 32 viser at også de undervurderer det faktiske straffenivået. De ville dessuten– med unntak av voldssaker – ha dømt mildere enn det som blir idømt. Det var veldig tydelig i mange saker – ikke minst for narkotikasaker – hvor straffenivået i Norge er høyt, forklarer Keiserud.

Han mener denne viktige debatten blir forkludret gjennom medias fremheving av enkeltsaker:

- Det er vanskelig med en prinsipiell debatt om straffenivå – fordi debatten i store grad styres av alvorlige og gruoppvekkende enkeltsaker. Når politikerne blir konfrontert med dette, blir svaret vanligvis «strengere staff».

Keiserud mener dette blir feil:

- Det blir enkeltsaker som styrer debatten og legger premissene for hvordan politikerne opptrer i denne viktige debatten – i alle fall utad.

Ber folk reflektere
Erik Keiserud skriver at konsekvensen må bli at vi de neste fire årene ikke hever straffenivået i Norge.

«Nå må vi først se på virkningene av de betydelige straffeskjerpelsene for volds- og seksuelforbrytelser som kom i 2010. Deretter må vi ta en prinsipiell debatt om hvor vi skal legge det fremtidige straffenivået», påpeker han.

Han mener det er nødvendig at debatten om straff føres på et mer prinsipielt og mindre følelsesladet nivå enn i dag.

«De som påberoper seg folks rettsfølelse, må i det minste reflektere over hva dette innebærer», skriver han.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere