RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VANSKELIG: Professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU i Trondheim, Bent Olsen (innfelt), synes det er vanskelig å si hvordan konflikten mellom KS og lærerorganisasjonene ender. Foto: Privat/Scanpix
VANSKELIG: Professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU i Trondheim, Bent Olsen (innfelt), synes det er vanskelig å si hvordan konflikten mellom KS og lærerorganisasjonene ender. Foto: Privat/Scanpix

- Streiken handler ikke om arbeidstid

Sist oppdatert:
Professor mener lærerne har startet en tøff kamp.

- Det er vanskelig å si hvordan denne konflikten ender. Men til slutt er det styrkeforholdet mellom partene, og hvor sterke allianser de hver for seg klarer å etablere med andre som kommer til å avgjøre det, sier professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU i Trondheim, Bent Olsen.

Han tror nemlig ikke på at konflikten mellom KS og lærerforeningene kun handler om hvorvidt lærerne skal bindes til skolen i 7,5 timer hver dag, eller ikke.

Fakta: Fakta om lærerkonflikten

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Over 7.800 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag er i streik.

* 100.000 elever ved over 200 skoler er rammet.

* Konfliktens kjerne er hvor mye av lærernes arbeidstid som skal bindes opp med krav om tilstedeværelse på skolen.

* Hovedårsaken til at streiken fortsetter, er at partene nå strides om hva som skal skje når en rektor er uenig med lærerne om hvor mye lærerne skal være på skolen.

* Dagens avtale sier at lærerne må være henholdsvis 29 (barnetrinn), 31 (ungdomstrinn) og 33 (videregående) timer på skolen.

* Aftenposten skriver at KS var villig til å beholde timetallet mot at lærerne gikk med på fire dager ekstra «til samarbeid, planlegging og annet» dersom lokale forhandlinger ikke førte fram.

* To andre alternativer ble også presentert: Enten tre timer mer på skolen ukentlig eller én time mer i uken, pluss to dager ekstra i året.

* Det er ingen lærerstreik i hovedstaden. Oslo er et eget tariffområde, og hovedstadens lærere har stemt ja til sin forhandlede avtale.

(Kilder: Aftenposten, NTB)

- Det handler mest sannsynlig ikke om det partene får det til å framstå som. Jeg tror ikke det handler om arbeidstid, men om noe større enn det, nemlig hvordan forholdet mellom skoleeiere, ledere og ansatte i skolesystemet skal ordnes, sier han.


Les også: 128 nye musikklærere ut i streik

Les også: Lærerne har penger til å streike i flere måneder


Mindre råderett
En kamp professoren omtaler som tøff.

- Her tas det opp en kamp mot styringsmåten innen offentlig forvaltning, som man kaller New public management. Det er å gå imot skikkelig kraftige krefter, fordi denne styringslogikken står så sterkt at man ikke kan sette seg opp imot den uten videre.


Les også: - Lærerne vil miste den store sympatien

Olsen tror kampen kan få konsekvenser for lærerne. Kanskje i form av mindre råderett over egen tid.

- Lærergruppene kan havne i trøbbel etter hvert som man i Kunnskapsdepartementet begynner å reagere på det. Man kan ikke uten videre reise tvil om forvaltningslogikken i offentlige bedrifter gjennom en aksjon som dette.

Han viser blant annet til at det i flere europeiske land finnes skolesystemer som har vært preget av avprofesjonalisering.

- Lærernes fagprofesjonelle råderom har blitt redusert, mens kommunale byråkratier og skoleledere har fått større rom til drive skolen slik de ønsker.


Les også: Muligheten for tvungen lønnsnemnd øker stadig

Les også: Ingen planlagte møter mellom partene i streiken


Sammenligner med Danmark
For rundt ett år siden gjennomgikk skolesystemet i Danmark noe av det samme som den norske skolen står overfor i dag. 

- Der dreide konflikten seg om akkurat det samme, nemlig lærernes tilstedeværelse på skolen. Men der hadde det danske KS en sterk politisk legitimitet gjennom en allerede vedtatt skolereform med blant annet lengre skoledager for alle elever.

I Danmark endte den 25 dager lange streiken med at 67.000 lærere ble tatt ut i lockout. Det vil si at arbeidsgiveren nektet dem å jobbe fordi de ikke ville bøye seg for kravene deres.

Til slutt gikk det danske Folketinget inn i konflikten, og beordret lærerne tilbake på jobb med en ny arbeidsavtale.

- Folketingets inngrep tilgodeså i det store og hele skoleeierne, ikke lærerne, sier Olsen.

Når professoren sammenligner KS og den danske arbeidsgiverorganisasjonen, mener han at KS har langt dårligere kort på hånden.

- KS står med tomme hender legitimitetsmessig, og kan bare henvise til nok så «plastiske» ambisjoner om kultur for samarbeid og kunnskapsdeling. De har altså ingen klar nasjonalpolitisk forankring. Likevel mener de at det å utvikle skolen er det samme som å kreve at lærerne er på arbeidsplassen.





Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere