RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Martin Lundsvoll (Romerikes Blad)

- Støtten er overveldende

Voldsomme reaksjoner etter at Maj Linn Solberg fikk avslag på skolejobben på grunn av tatoveringer.

– Hei. Jeg heter Tobias og er 10 år gammel. På min skole jobber det en mann som har tatoveringer. Han gjør en god jobb. Jeg synes det var dårlig gjort av rektor å nekte hun med tatoveringer å få jobbe på skolen.

10-åringen Tobias’ e-post til Romerikes Blad er langt fra den eneste som gir Solberg støtte etter jobbavslaget hun fikk på Sagdalen skole.

– Antall støtteerklæringer er overveldende. Folk tar særlig kontakt via Facebook, og mange forsøker nå å legge meg til som venn. Andre forteller at de har vist bildet av meg til barna sine og spurt hva de synes. Svaret er at de ikke er skremt. Jeg har for øvrig aldri hatt noen oppfatning av at folk er redd meg, sier Solberg.

KOMMENTAR: - Gi Maj Linn jobben tilbake

– Tidene forandrer seg
Lørdag fortalte Romerikes Blad historien om hvordan tatoveringen og hårsveisen hennes gjorde at hun ble nektet jobb som vikar i SFO og assistent i skolen.

Jobbavslaget kom først etter at Solberg sto på Sagdalen skole for å skrive under arbeidskontrakten – et møte hun var innkalt til av rektor John Ahlsen selv.

Saken er blitt heftig debattert både i kommentarfeltet til Romerikes Blad og på avisens Facebook-side. Også der er responsen hovedsakelig pro Solberg.

– Noen negative bemerkninger er det jo, men jeg oppfatter dette hovedsakelig som usaklige og flåsete kommentarer. Jeg er rimelig trygg på at det er de voksne som skaper fordommene, sier hun.

Kjæresten Leander Thorsen er selv under utdanning som barnevernspedagog. Heller ikke han opplever fordommer fra barn.

– Barn elsker jo tatoveringer. Man må erkjenne at tidene forandrer seg, og en skole som skal motarbeide mobbing bør ha større aksept for at ikke alle lever opp til A4-standarden, sier Thorsen.

– Det er lett å tenke at det er rektor personlig som har problemer. Han kunne jo heller ikke begrunne det med noe annet enn at jeg sendte ut feil signaler, legger Solberg til.

Juristene veldig usikre
Imens synes jusekspertisen å være noe usikre på hva loven sier. En rekke professorer og andre forskere rundt arbeidsrett ønsker ikke å uttale seg om saken.

Stipendiat Birthe Eriksen ved Universitetet i Bergen fikk i helgen med seg problemstillingen.

– Denne saken er absolutt ikke opplagt, og jeg tør ikke si hva en domstol ville falle ned på. Det finnes ingen rettspraksis på området som jeg vet om, sier hun.

Eriksen mener det hovedsakelig er to spørsmål man må få svar på.

– Først og fremst er det rart at om man har kommet så langt i prosessen uten å ha sett henne først. Om det er slik at det er andre ved skolen som har ledet ansettelsesprosessen, så har skolen et problem, men her må jeg selvfølgelig ta forbehold om at det er ting jeg ikke kjenner til i saken. Det andre spørsmålet knytter seg opp mot tatoveringer i ulike typer jobber. Synlige tatoveringer har skapt problemer for ansatte i serviceyrker, så man kan ikke si det er irrelevant i alle jobbsammenhenger. Samtidig er samfunnet blitt stadig mer tolerante, og man må ta hensyn til samfunnsutviklingen. Læreryrket er en slags «mellomtype-jobb», og til sjuende og sist kan man kun oppfordre unge mennesker til å tenke seg svært godt om før man tatoverer kroppen sin på denne måten, sier Eriksen.

FIKK AVSLAG: Maj Linn Solberg (24) trodde og håpet at hun skulle bli vikar på Sagdalen skole. Hun kom dit for å skrive under på arbeidskontrakt, men da ledelsen ved skolen fikk vite at hun hadde tatoveringer på hals, bryst og armer, fikk hun avslag.
FIKK AVSLAG: Maj Linn Solberg (24) trodde og håpet at hun skulle bli vikar på Sagdalen skole. Hun kom dit for å skrive under på arbeidskontrakt, men da ledelsen ved skolen fikk vite at hun hadde tatoveringer på hals, bryst og armer, fikk hun avslag.

Senioradvokat og spesialist i arbeidsrett, Lill Egeland hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, understreker at hun ikke kjenner de konkrete faktum i saken.

– Spørsmålet synes å være om det er inngått en bindende avtale om ansettelse selv om ansettelseskontrakt ikke er undertegnet. Den vanlige læren er at en avtale er inngått og bindende når partene er enige om de vesentlige elementene i arbeidsavtalen. Samtidig kan det nok i noen saker argumenteres for at hvis partene er enige om at arbeidstaker har fått jobben så er det mindre relevant om de har drøftet lønn og arbeidstid i detalj. I bunn og grunn avhenger alle saker av hva som anses bevist, sier hun.

– Noen vil ha fordommer
Maya Mamasan sitter i styret i Norsk Tattoo Union, som er foreningen for tatovører i Norge. Hun forteller at foreningen er nøye på at tatovører skal advare folk mot konsekvensene det å tatovere store deler av kroppen kan få.

– Spesielt de unge snakker man godt med først. Hvis man velger å tatovere halsen, hendene eller ansiktet, så må man forstå at noen kommer til å ha fordommer mot deg, sier hun.

Mamasan forteller at det er geografiske forskjeller når det gjelder aksept av store og veldig synlige tatoveringer.

– I Oslo er det mindre fordommer, men med en gang du kommer et stykke utenfor byen, så vet jeg at det er mindre akseptert. Jeg har hørt om flere tilfeller der folk ikke har fått jobb på grunn av signalene de sender med tatoveringene sine, forteller hun.

Saken om Maj Linn har vakt stort engasjement - Her er et utdrag fra debatten:

Tror den dama kunne hjulpet ungene til å få et annet syn på tatoveringer. Folk flest forbinder «overtatoverte» som kriminelle. Hun kunne vist dem at de er kjærlige og snille personer de også, og at man ikke skal dømme noen fra utseende. Hege

Hadde jeg hatt barn ved Sagdalen Skole ville jeg begynt å se etter en mer inkluderende skole for mine barn, med klar beskjed til rektor at jeg ikke kan la mine barn gå på en skole der lederen har et så sneversynt menneskesyn. Henrik

Hva er galt med folk? «Må skåne ungene! Barna er ikke klare for sånt». Tenk litt nå! Unger bestemmer seg for hva som er greit og ikke, hva som er skummelt og ikke, hva som er fint og ikke ut ifra hva VI lærer dem! VI setter standarden for hva som er greit og hva som skal tolereres. Mette

Støtter rektoren jeg! Det er jo helt utrolig at folk ikke skjønner dette selv! Sier vel litt om hvor modne/voksne de er. Tusen takk til rektoren for at han setter barna i fokus og har gode verdier og holdninger som han ønsker å formidle til barna! Steinar

Ser det er flere her som skriver at vi må sette en «sunn rollemodell» for barna. Hva er sunt med å ekskludere dem som skiller seg ut? Jeg vil tro mye av mobbingen vi har i landet kommer av samme tankegang som har pågått for lenge. Cathrine

Trist at dette skjer. Men hun viste nok at denne typen kroppskunst ikke sender riktige signaler. For alt jeg vet passer hun sikker kjempe fint for jobben, men vi er oppvokst med at personer som skiller seg ut fra folkemengden på en måte som de selv har valgt har en grunn for å gjøre det. Nickolas

Har denne rektoren tenkt på hva slags signaler han gir til barna? Mye mobbing skjer jo på grunn av det er noen som er annerledes, og det å ikke akseptere noen som er forskjellig kan oppfordre til mobbing. Morten

Dette er ikke mer diskriminerende enn at man ikke ville fått jobb på et parfymeri om man gikk i slaskete joggeklær, slagstøvler og nektet å bruke sminke. ALN

Jeg støtter rektor ganske enkelt fordi det må være opp til den enkelte arbeidsgiver hvem de ønsker å ansette. Problemet rektor som arbeidsgiver har er at han må ta hensyn både til de som liker tatoveringer og de som IKKE liker det. Johnny

Les flere saker fra Romerikes Blad.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere