RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Morten Holm, Scanpix)

- SV har sviktet

Sist oppdatert:
SVs skolepolitikk har gitt større sosiale forskjeller.

Høyre mener Øystein Djupedal (SV), Bård Vegar Solhjell (SV) og Kristin Halvorsen (SV) har sviktet i i viderføringen av Kunnskapsløftet.

I 2006 innførte Høyre Kunnskapsløftet med mål om at alle elever i norsk skole skulle utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse.

Men i en ny rapport viser NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) at ingenting tyder på at de sosiale ulikhetene i elevenes skoleresultater er blitt mindre etter innføringen.

Tvert i mot viser rapporten at flere elever får toppkarakterer samtidig som flere går ut av ungdomsskolen uten karakterer i alle fag.

- Nå har reformen vart i fem år. Våre analyser viser at den ikke har ført til et minsket gap i læringsutbytte mellom disse elevgruppene, sier forskningsleder Anders Bakken, som sammen med seniorforsker Jon Ivar Elstad har forfattet rapporten.

- De må ta ansvaret
- Utdanningspolitikken ved SVs Øystein Djupedal var en videreføring av Høyres Kristin Clemet. Vi mener SV har tatt for lett på gjennomføringen av reformen og er ikke overrasket over at de ikke har lykkes. Jeg mener de må bære en stor del av ansvaret for at reformen ikke ha klart å snu utviklingen, sier Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker til Nettavisen.

Hun trekker frem frivillig leksehjelp som et eksempel på hvor galt hun mener det går an å tenke.

- Hvorfor skal det være frivilig? Man har jo ingen anelse om man i det hele tatt treffer de elevene som faktisk trenger hjelpen, sier hun.

Les hele rapporten her

Større sosial ulikhet
I rapporten skriver forskerne at karakterforskjellen mellom jenter og gutter øker, at hyppigere bruk av toppkarakterer har ført til større karakterforskjeller mellom elevene og at økning i spesialundervisningen har ført til at flere elever står uten fullstendig vitnemål.

I tillegg er det det er få endringer for elever med innvandringsbakgrunn, samtidig som det viser seg at den sosioøkonomiske familiebakgrunnen har fått økende betydning for elevens resultater.

- De sosiale forskjellene i læringsutbytte er omtrent like store som før reformen ble innført. De endringene vi finner, går heller i retning av at elevenes bakgrunn og kjønn har fått mer å si, sier Bakken.

Forskerne har konkludert med at utviklingen faller sammen i tid med innføringen av Kunnskapsløftet.

Det stilles derfor spørsmål om innføringen av Kunnskapsløftet har ført til større sosial ulikhet i forhold til elevers skolekarakterer.

På lag med høyt utdannede?
I rapporten har forskerne skissert opp tre mulige forklaringer:

1. Reformen har økt fokuset på kunnskap og styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette er en kompetanse som preger den velutdannede middelklassen. Forskerne stiller derfor spørsmål om reformen spiller på lag med høyt utdannede, og at disse lettere tilpasser seg kravene i Kunnskapsløftet.

2. Reformen har endret lærernes vurderingspraksis slik at karakterskalaen skiller tydeligere mellom elevenes kunnskapsnivå. Endringen er et svar på Kunnskapsløftets dreining mot de mer faglige og kunnskapsmessige sidene ved skolen.

3. Forskerne stiller spørsmål om reformen har ført til en endring i foreldrenes rolle. Flere og flere foreldre mener kunnskapsnivået i skolen må heves. Det er spesielt foreldre med høy utdanning som mener dette.

Bakken forklarer at det har vært et svakt økende karakternivå gjennom 2000-tallet og at karakterene er jevnt over litt høyere under Kunnskapsløftet enn før; det gjelder både standpunktkarakterene og eksamenskarakterene.

- Økningen skyldes at det blir gitt flere seksere i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene. Utviklingen er en viktig bidragsyter til tendensene til økende ulikheter i resultatene fra grunnskolen. Det er særlig de gruppene som hadde høye karakterer fra før som har fått flere seksere: flinke jenter og elever fra familier høyt plassert i det sosioøkonomiske hierarkiet. Blant andre grupper ligger karaktersnittet mer på stedet hvil, sier han.

Ingen utjevning
Rapporten konkluderer med at det har vært lite endring under Kunnskapsløftet utover endringer som peker i retning av økende sosial ulikhet. Forskerne vurderer at dette kan skyldes at virkemidlene i reformen ikke var spesielt innrettet mot utjevning. Trolig er det andre og mer målrettede tiltak som må til, men heller ikke her finnes det enkle løsninger som gir raske endringer, står det i rapporten.

- Det er likevel en uvelkommen utvikling at endringene går i retning av større sosioøkonomiske ulikheter i perioden under Kunnskapsløftet, sammenlignet med de siste årene før Kunnskapsløftet ble innført, hevder Bakken.

Forskerne mener reformen kan ha bidratt til en negativ utvikling som følge av de nye læreplanene, bruk av kartleggingsverktøy og skolens ønske om mer foreldreinvolvering. Dette mener de kan ha bidratt til å gi barna til foreldre i den velutdannede middelklassen et ekstra fortrinn.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere