RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Tilsvarende reklameplakater har blitt hengt opp av barn, ifølge Redd Barna.
Tilsvarende reklameplakater har blitt hengt opp av barn, ifølge Redd Barna. Foto: Privat

- Telenors reklameplakater blir hengt opp av barn

Sist oppdatert:
Redd Barna engster seg for barnearbeidet i det lutfattige landet. Telenor svarer med at de tar barnearbeid på alvor.

Etter 50 år med militærdiktatur i Myanmar (tidligere Burma), besluttet den beryktede militærjuntaen å innføre demokratiske og økonomiske reformer i 2011. Internasjonale sanksjoner ble opphevet, og et nytt marked ble åpnet for investeringssultne, internasjonale selskaper.

Til tross for mange lovord om at utviklingen går i riktig retning i Myanmar, er det fortsatt ti millioner barn som lever i fattigdom.

- Det er mye fattigdom. Over halvparten av alle barna lever i fattigdom. Når man sier at det går bra i Myanmar, så er realiteten at det er store forskjeller mellom fattig og rik. Det er mange som ikke tar del i denne velstandsutviklingen, sier informasjonsrådgiver i Redd Barna, David Brændeland, til Nettavisen på telefon fra Myanmar.

Brændeland er for tiden i landets tidligere hovedstad Yangon, for å danne seg et inntrykk av hvordan situasjonen er for barn, ungdom og familier i forkant av det kommende parlamentsvalget 8. november.

- Flere av dem jeg har møtt, er fattige og får ikke ta del i denne velferdsøkningen. Det er familier som sliter med å få nok mat på bordet, sier han.

- 145 barn under fem år dør hver dag av sykdommer som kunne vært forhindret, som blant annet malaria, lungebetennelse og underernæring, legger han til.

- Telenor er synlig overalt
Samtidig er det 2,3 millioner barn som ikke har tilgang på toalett, fem millioner barn som mangler rent vann og 4,4 millioner barn i skolealder som ikke går på skole, ifølge Brændeland.

Telenor er ett av flere selskaper som har satset tungt i det tidligere militærdiktaturet. Det norske, statseide teleselskapet har fått i oppgave med å bygge ut et nasjonalt mobilnettverk og levere mobiltjenester til befolkningen i Myanmar.

- Telenor er synlig overalt. Selv på de mest avsidesliggende områdene. Det kan være mye bra med internasjonale investeringer så lenge det gjøres riktig. Men det er ikke slik at de investeringene kommer alle til gode. Langt ifra, sier Brændeland.

- Barn henger opp Telenor-plakater
Brændeland er spesielt opptatt av at arbeid ikke skal frarøve barn muligheten til en skolegang som kan gi dem bedre framtidsutsikter i et av Asias fattigste land.

- Barn løper rundt og henger opp plakater for Telenor og andre selskaper. Det er ikke lett å ha oversikt over hva som skjer hos underleverandørene, men dette må man gjøre noe med, understreker han.

Brændeland sier han har sett flere barn som har hengt opp Telenor-plakater i løpet av hans korte opphold i landet.

Telenors kommunikasjonssjef i Asia, Tor Odland

Telenor mener de er sitt samfunnsansvar bevisst, og tar problematikken med barnearbeid på alvor, og at de bruker mye tid og ressurser på å forsikre seg om at barnearbeid ikke forekommer blant selskapets underleverandører i Myanmar.

- I et land hvor arbeidslivet fortsatt preges av uerfarenhet og manglende standarder bruker vi ekstra tid på å trene våre leverandører i våre prinsipper og forventninger, sier Telenors kommunikasjonssjef i Asia, Tor Odland, til Nettavisen.

- Redd Barna har sett flere barn som har hengt opp reklameplakater for Telenor i Myanmar. Hvordan reagerer du på det, Odland?

- Det er en påstand som jeg ikke har noen mulighet til å ettergå, så det er vanskelig å kommentere.

- Men når vi avdekker avvik, så gjør vi tiltak og følger opp med våre leverandører, og det fortsetter vi med også etter at avvikene ikke forekommer lenger, sier Odland.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Telenor er godt synlig i det tidligere militærdiktaturet, ifølge Redd Barna.

9,5 millioner abonnenter
Telenor har hatt en omsetning på 1,1 milliarder kroner i Myanmar i andre kvartal av 2015, viser selskapets regnskap. I løpet av første halvår har Telenor omsatt for 1,9 milliarder kroner. Videre har Telenor fått 3,1 millioner nye abonnenter i andre kvartal. Totalt har de 9,5 millioner abonnenter i slutten av andre kvartal.

- Vi følger de samme prinsippene for barne- og ungdomsarbeid som vi gjør i alle andre land, og vi følger konvensjonene til ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen). Disse konvensjonene stipulerer at 15 år er aldersgrensen. Det er også det vi bruker, inkludert på byggeplassene hvor det settes opp mobilmaster. Da er aldersgrensen 18 år, som er i tråd med ILOs konvensjoner for farlig arbeid, sider Odland.

- Dette jobber vi med hver dag, og følger opp med hyppige inspeksjoner på våre byggeplasser. Når vi har avdekket arbeidere som er yngre enn de skal være, har vi fulgt opp med leverandører og videreføring av treningsopplegg, sier Odland.

Thurin (15) jobber elleve timer om dagen på en skofabrikk med en dagslønn som tilsvarer 15 kroner.

- Barn jobber ellevetimersdager
Brændeland har i løpet av sitt ukelange opphold i Myanmar møtt mange barn som sier de blir tvunget ut i arbeid for å forsørge familien.

Ett av barna er 15 år gamle Thurin som Redd Barna møtte i Øst-Yangon. Ifølge 15-åringen selv, jobber han ellevetimersdager på en skofabrikk med en dagslønn på 2500 kyat, noe som tilsvarer 15 kroner. Arbeidet er hardt, ifølge 15-åringen, og består av å løfte tunge kasser. Brændeland sier 15-åringen forteller at han gråt da moren tvang ham ut i arbeid som 13-åring.

- Det sterkeste inntrykket er å se barn som inderlig gjerne vil gå på skolen. Andre sterke inntrykk er å se store kontraster mellom nye flotte bygge, reklameplakater som lover gull og grønne skoger, side om side med fattigdom, sier han.

- Det er et vanlig syn at seksåringer går i gaten og selger ting. Barn jobber på steder som er helt uegnet for dem, som blant annet barer og nattklubber.

Brændeland mener fattigdommen i Myanmar går i arv, og at det er en ond sirkel ved at barn jobber framfor å sikre en bedre framtid gjennom skolegang.

- Det som er viktig her, er om utenlandske selskaper bidrar til at flere barn jobber og færre barn går på skolen. Det krever ganske stor bevissthet hos selskaper for at de skal greie å forhindre dette, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

David Brændeland fra Redd Barna avbildet sammen med fattige barn i det tidligere militærdiktaturet Myanmar.

- Telenor kan påvirke i positiv retning
Odland sier Telenor jobber generelt med bransjen for øvrig, myndigheter og organisasjoner for å øke oppmerksomheten rundt barnearbeidsproblematikken i Myanmar.

- Men det er en realitet at vi opererer i et land hvor loven tillater arbeid for barn ned i 13-årsalderen, og skolegangen ender som oftest i tolvårsalderen. Så vi setter krav om høyere alder for inngangen til arbeidslivet enn det loven tilsier, sier Telenors kommunikasjonssjef i Asia.

- Dette er ikke et problem vi vil løse raskt. Vi mener Telenors størrelse i Myanmar og vår synlighet vil være med på å påvirke kulturen i en positiv retning over tid.

Odland sier at Telenor, gitt landets politiske historie, gjorde grundige forberedelser og gjennomganger før de gikk inn med en investering.

- Disse forberedelsene dreide seg om å forstå mange sider av samfunnet som kunne by på utfordringer, som blant annet det juridiske rammeverket, hvordan landet håndterer eiendomsrettigheter og tilgang på kvalifiserte ansatte. I tillegg var det helse, miljø og sikkerhet, herunder risiko for barnearbeid. Disse gjennomgangene lå til grunn for en investeringsbeslutning.

Aung San Suu Kyi og hennes parti Den nasjonale demokratiligaen (NLD) stiller til valg 8. november.

20 millioner mobilbrukere
Per i dag er det om lag 20 millioner mobilbrukere i Myanmar, mens det for to år siden bare var noen få millioner. Målet er å nå ut med mobildekning til 90 prosent av landet innen fem år. Odland mener Telenors tilstedeværelse og deres utbygging av et nasjonalt mobilnett, bidrar med å skape gode vekstvilkår for Myanmar.

- Myndighetene i landet ser på telekommunikasjon som noe av det viktigste de må ha på plass først, slik at andre bransjer og andre deler av det økonomiske liv kan få gode vekstvilkår. Med et mobilnett på plass, kan en begynne å bygge veier, havner og få fart på den økonomiske samhandlingen. Som en tommelfingerregel ser vi at ti prosent økning i internettbruken øker BNP med 1,2 prosent, sier Odland.

- Dette er den konkrete samfunnsendringen som Telenor, den andre internasjonale aktøren og lokale operatører er med på å bidra til, sier han.

- Forsiktig optimisme
Det ble avholdt et valg i Myanmar i 1990, hvor partiet til fredsprisvinner Aung San Suu Kyi (Den nasjonale demokratiligaen) vant, men militærdiktaturet annullerte resultatet, og Suu Kyi ble satt i husarrest. I november avholdes det et nytt parlamentsvalg hvor 25 prosent av plassene allerede er forbeholdt militæret og deres politiske parti USDP. Dermed trenger de kun en fjerdedel av stemmen for å danne en flertallsregjering.

- Det er veldig spennende å være her rett før et valg som er så spesielt. Det er så mye spenning og forsiktig optimisme knyttet til dette, sier Brændeland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere