RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DAGLIG LEDER Helle Aanesen i Aktiv mot kreft.
DAGLIG LEDER Helle Aanesen i Aktiv mot kreft. Foto: Roy Kvatningen (Mediehuset Nettavisen)

- Trening kan være like effektivt mot kreft som cellegift

Norsk samarbeid med en av verdens ledende kreftforskere begynner å gi resultater.
Sist oppdatert:

NEW YORK (Nettavisen): Det er ingen hemmelighet at det er sunt for mennesker å være i fysisk aktivitet. Trening bidrar ikke bare til å begrense sykdom og øke levealderen, men også til en generell forbedring av livskvaliteten.

Nå tyder mye på at fysisk aktivitet også kan virke helbredende for kreft.

- Frem til nå har forskerne vært enige om at fysisk aktivitet er bra og trygt for kreftpasienter, både under og etter behandling, men man har praktisert fysisk aktivitet uten at man vet hva slags trening som er best, hvor ofte og hvor intenst man bør trene, og man har ikke kjent til noen resultater på selve kreften, men sett at det er bra for livskvaliteten, forteller daglig leder Helle Aanesen i Aktiv mot kreft til Nettavisen.

Aanesen er i New York sammen med styremedlem Jack Waitz, andre ansatte i Aktiv mot kreft og noen av stiftelsens bidragsytere i anledning New York Maraton, som går av stabelen førstkommende søndag.

Tirsdag besøkte de sykehuset Memorial Sloan Kettering CancerCentre, som årlig behandler 440.000 kreftpasienter, og som er en av samarbeidspartnerne til den norske veldedighetsorganisasjonen som ble stiftet av Aanesen og friidrettslegenden Grete Waitz i 2007.

Der fikk de besøke «The Lee Jones Lab», som er delfinansiert av Aktiv mot kreft, og de fikk også servert et foredrag av nettopp Lee Jones.

- Det er fantastisk for oss at vi kan samarbeide med Lee Jones, som kanskje er den største kapasiteten i verden på dette her, sier Jack Waitz til Nettavisen.

DENNE UKA har Jack Waitz og Helle Aanesen fra Aktiv mot kreft besøkt sykehuset Memorial Sloan Kettering Cancer Centre i New York, som forsker på hvilken effekt fysisk aktivitet har på kreftceller.

Doktor Lee Jones har et team på totalt 17 personer som forsker på sebrafisk og mus, og det er denne forskningen som nå begynner å avgi spennende signaler.

- Gjennomsnittlig tror de at cirka 30-40 prosent av pasientene har mindre sjanse for å få tilbake kreftsykdom hvis de trener. Dette er de rimelig sikre på. For noen kreftceller fungerer ikke trening i det hele tatt, mens for andre svulster gjør trening en veldig god jobb. I snitt er det 30-40 prosent, forteller Waitz.

I tillegg til å få bekreftet dette, er målet for teamet til Jones er å finne konkrete svar på hvilken effekt forskjellige former for fysisk aktivitet har innenfor hver enkelt krefttype og dens undergrupper. Fungerer styrketrening eller utholdenhetstrening best? Hva slags intensitet? Hvor ofte?

- Det er spennende at de går sånn i detalj på undergruppene, sånn at når man vet hva slags undergruppe av brystkreft man har, kan man vite om fysisk aktivitet har noen effekt eller ikke. Da har man jo kommet et godt stykke videre, sier Aanesen til Nettavisen.

- Noen av de signalene de har fått, er at fysisk aktivitet kan ha like stor effekt som cellegiftbehandling, og i kombinasjon med cellegiftbehandling gi en kjemperespons. Nå prøver man å finne ut hvilke undertyper dette gjelder.

FORSKERNE (fra venstre): Lee Jones med assistentene Bharvi Patel, John Sasso og Kristen Aufiero.

- Helt spesifikt har vi data som viser at kvinner med brystkreft på et tidlig stadium, som trener regelmessig etter diagnosen, har mellom 10 og 50 prosent reduksjon i risikoen for å dø av brystkreften. Dataene viser også at det er mellom 30 og 50 prosent lavere risiko for å dø av tarmkreft for personer som får diagnosen på et tidlig stadium, forteller Lee Jones til Nettavisen.

- Forbeholdet er at denne dataen kommer fra observasjonsstudier hvor treningsdataen er selvrapportert og derfor er en svakhet som bevisform, så jeg vil foreløpig anse dette som lovende signaler, legger Jones til.

Jones ønsker å komme til det punktet hvor en doktor ikke bare skriver ut resept på medisin, men også skriver ut respekter på forskjellige former for fysisk aktivitet som passer til akkurat den kreftsykdommen en pasient har.

- Det er jo mange forskjellige krefttyper, og så har hver type mange undergrupper. Det kan hende at treningen har veldig stor effekt på noen grupper og ingen effekt på andre grupper, poengterer Helle Aanesen.

I sitt laboratorium i Memorial Sloan Kettering Cancer Centre har Lee Jones 200.000 små, gjennomsiktige sebrafisk, som trener i et spesialdesignet svømmebasseng hvor de svømmer motstrøms. Fiskens gjennomsiktige kropp gir teamet hans raske svar. Disse svarene tar forskerne videre til mus, som blir injisert med menneskelige kreftceller.

- De har spesialkonstruerte tredemøller for mus, som skal løpe ti kilometer om dagen. Disse tredemøllene er viktige, for der kan man måle fart og distanse nøyaktig, forteller Jack Waitz.

Aktiv mot kreft finansierer to av museprosjektene på sykehuset i New York, sammen med den amerikanske delen av stiftelsen.

- Det er veldig spennende. Det ene prosjektet går på tilbakefall, på latente kreftceller hos brystkreftpasienter. Etter en brystkreftoperasjon har man latente kreftceller, og så lurer man på om de forblir latente hvis man er fysisk aktiv lenger enn hvis man er inaktiv eller om det ikke er noen forskjell, forteller Aanesen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

MittOppdrag