RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Tungt å selge seg selv

Sist oppdatert:
Spesielt om du bare får tre minutter til rådighet. Møt danser Mats Uppman her.

(BIIPMAG): Mats Uppman lot utdannelsen få bestemme noe av retningen for yrkesvalget sitt, slik at det ble mer dans enn sang. Men nå gjør han begge deler. Mats Uppman er overbevist om at talent og viljestyrke stiller mye sterkere enn fysiske forutsetninger hvis du vil bli danser.

Når visste du at du ville bli danser?
- Jeg har drevet med musikk siden jeg var 10 år. Først var det trommer, så gitar, så band, og så begynte jeg med sang på musikklinja på Sortland videregående. Så ble jeg anbefalt Romerike folkehøyskole, da hadde jeg interessen for mer alvorlige ting. Det bare ble sånn at det gikk i retning av dans, for jeg hadde egentlig lyst til å bli rockestjerne, men så jeg bomma litt.

Når du går på musikallinjen på Bårdar så blir klassen halvert etter første året. Så ble jeg plukket ut til danselinjen og det var greit, for jeg hadde jo lyst til å jobbe med sceneopptreden. Jeg var egentlig veldig fersk og visste ikke hva jeg holdt på med. Følte at jeg satt inne med noe, men følte at jeg ikke fikk vist det fordi jeg var litt for sjenert.

Hvor relevant har utdannelsen din vært i forhold til jobben?
- Det har jo kommet veldig godt med for min del. Jeg jobber mest som sanger akkurat nå, men har en danseutdannelse som er veldig god å ha. Det er mange sangjobber som passer best til de som vet å bevege seg til musikken også.

Har du noen forbilder eller mentorer?
- Jeg hadde lærerne mine som forbilder. Generelt ser jeg opp til folk som klarer å skape god interesse rundt det de driver med. Turboneger for eksempel, selv om de er i en helt annen sjanger. Det trenger ikke ha noe musikk eller dans å gjøre en gang. Det kan være idrettsutøvere for den saks skyld, bare de skaper stor oppmerksomhet og får folk til å bli engasjert i det de driver med.

Det er også en myte at alle mannlige dansere er homofile. Men den myten har dødd ut litt av seg selv etter at det ble mye mer dansing på TV.

Hva er det aller beste med jobben din?
- At det er så mange hyggelige folk man møter. Stort sett har jeg fri på dagtid for å gjøre det jeg har lyst til. Man holder seg i veldig god form med dansing! Det er mye latter og miljøet forutsetter at alt blir supersosialt absolutt hele tiden. Så har jeg muligheten til å skifte jobb ofte og dra på turneer.

Hva er den største utfordringen?
- Å motivere seg selv. Det er ikke alltid like lett å få jobb, og går du på audition og får mer nei enn ja kan du ikke gi opp, det bare er sånn. Man må være bevisst på hva man passer best til selv også, og må ha stor selvinnsikt. Å se an sitt eget nivå i forhold til andre er ikke alltid like lett. Du skal selge deg selv på tre minutter gjennom en audition og det kan være tungt.

Hvilken opptreden husker du best?
- Det tror jeg må være Rocky Horror Show, men Evita på Rogaland teater i Stavanger var også et høydepunkt. Noen år tilbake lagde jeg og noen kolleger en «kameratkabaret» som vi kalte «Fra Dass til bidét». Vi reiste på turne en hel sommer og hadde det utrolig morsomt, spesielt siden vi hadde skrevet alt materialet selv.

Hva skiller jobben din mest fra andre jobber?
- For det første er det ingen garantier for at du har jobb over lengre tid, for det andre er det stort sett kveld og nattjobb. Øvinger foregår på dagen, men sjelden før klokka 12.00.

Hva var det du ikke forventet av denne jobben, som overrasker deg?
- Man står på og må kjempe for sin egen integritet. Det gjelder også sin egen markedsverdi, det er ingen som kommer og setter den for deg, du må lage den selv.

Hva synes du om dansesatsingene på TV de siste årene?
- Jeg liker spesielt «So you think you can dance» fordi det er mange utrolig gode talenter der. Det er fint de får vist seg, men vet ikke om jeg er enig i at folk hjemme skal avgjøre resultatene. De mangler mye forståelse for det som blir prestert.

Generelt ser jeg opp til folk som klarer å skape god interesse rundt det de driver med. Turboneger for eksempel, selv om de er i en helt annen sjanger.

Kan du avlive en myte om dansere?
- At alle dansere røyker, det stemmer slett ikke. Det er også en myte at alle mannlige dansere er homofile. Men den myten har dødd ut litt av seg selv etter at det ble mye mer dansing på TV.

Hva er det beste tipset du kan gi til de som vil bli dansere og musikalartister?
- Bare stå på, det er ikke annet å gjøre. Begynn så tidlig som mulig gi bånn gass. Noen har bedre fysiske forutsetninger enn andre for å bli dansere, men ikke heng deg så mye opp i det. Til syvende og sist er det er de som jobber mest iherdig som når målene sine, uansett utgangspunkt. Husk også at du må jo ikke drive med det profesjonelt heller, det gir veldig mye å ha det som en hobby eller livsstil.

FLERE INTERVJUER I SERIEN «MITT DRØMMEYRKE»:
KIM SØRENSEN: - Jeg blir bedømt hele tiden
MARCEL LELIENHOF: - Spurte Steven Spielberg om råd
JØRGEN STORM ROSENBERG: - Det er jævlig mye press
TOBIAS FRØYSTAD: - Høydepunkt å disse kjendiser
EILIF HARLOFF: - Jeg var interessert i kropp
JONAS GREVE: - Flink til å prate piss
HANS-KRISTIAN LARSEN: Serverte Michael Jackson
OLLE ABSTRACT: - DJ-er er som prester
MARIANN THOMASSEN: - Få som takler jobben min
ANJA STANG: - Norsk motebransje er jovial og folkelig
MARIA BODØGÅAARD: - Nesten-klining med Craig David
ANDREAS YGRE WIIG: - Viktig å leke

Siste fra biipMag: Gå til forsiden her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere