RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HO (Afp)

- Uklart om «svarte enker» sto bak angrepet

Sist oppdatert:
Separatistbevegelsen, som får skylden for terrorangrepet, er splittet i synet på Nord-Kaukasus framtid.

35 mennesker ble drept og minst 168 skadd under terrorangrepet i den internasjonale ankomsthallen på flyplassen Domodedovo i Moskva mandag ettermiddag.

Russlands president Dmitrij Medvedev har kritisert flyplassmyndighetene for elendige sikkerhetstiltak, og russiske aviser skriver at en metalldetektor angivelig skal ha vært defekt, noe som førte til at eksplosivene på selvmordsbomberen ikke ble oppdaget i sikkerhetskontrollen.

- Det som skjedde viser at det har vært en alvorlig sikkerhetsbrist, sier Medvedev.

Derimot er det ennå uklart om selvmordsbomberen måtte gjennom noen sikkerhetskontroll, ettersom angrepet fant sted i ankomsthallen utenfor bagasjemottakelsen.

Svarte enker
Russiske medier skriver tirsdag at en såkalt «svart enke» sto bak selvmordsangrepet. Sorte enker er kvinner som begår hevnaksjoner etter å ha mistet enten ektemenn eller sønner i konflikten i Nord-Kaukasus.

- Eksplosjonen skjedde i det øyeblikket den antatte kvinnelige selvmordsbomberen åpnet bagen sin, sier en anonym sikkerhetskilde til det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

- Terroristen var sammen med en mann. Han sto rett ved siden av henne, og hodet ble revet tvert av i eksplosjonen, sier kilden.

Russiske myndigheter har tidligere opplyst at de fant et hode som stammet fra en arabisk mann i alderen mellom 25 og 30 år. De antok først at denne mannen var selvmordsbomberen. Ifølge anonyme sikkerhetskilder jakter russiske myndigheter på tre personer som de mener har en tilknytning til angrepet.

- En mytisk gruppe
- Disse svarte enkene er en mytisk gruppe som sies å operere i Nord-Kaukasus. Det er en gruppe som skal hevne seg for drepte separatister. Men om det er dem eller en annen gruppe som sto bak mandagens aksjon, er vanskelig å si, sier Russland-ekspert og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

Godzimirski sier det kan være minst to motiver bak angrepet. Det ene er hevnaksjoner for drepte familiemedlemmer, mens det andre er ønske om å danne en islamistisk stat i Nord-Kaukasus.

- Det er veldig mange ulike motiver. Det finnes ideologiske grunner (islamistiske grupper red.anm.), mens andre har mer personlige motiver som folk som har mistet sine nærmeste i krigen (svarte enker red.anm.). Det er en stor håpløshet i hele området med mange arbeidsledige og det er dårlige framtidsutsikter. Det er en stor desperasjon, sier NUPI-forskeren.

- Men hvorfor ønsker de å ramme sivile i Moskva?

- Det er det store spørsmålet. Ikke alle er enige om å bruke slike virkemidler. De vil ramme russiske myndigheter og den russiske befolkningen, og få mer oppmerksomhet rettet mot seg selv. Og så sender de et politisk budskap om at de fortsatt er i stand til å gjennomføre slike handlinger, sier han.

Splittelse i separatistbevegelsen
Godzimirski sier at situasjonen i Nord-Kaukasus er blitt mer uoversiktlig enn på lenge, og at det derfor er vanskelig å si hva som er det konkrete målet med terroraksjonen på flyplassen.

- For ett år siden oppsto det en splittelse innad i separatistbevegelsen i Tsjetsjenia. Noen kjemper for en dannelse av en islamistisk stat i Nord-Kaukasus, mens andre kjemper for uavhengighet fra Russland, sier Godzimirski.

Den førstnevnte gruppen ledes av Doku Umarov. Han var president i den tsjetsjenske republikken i tidsperioden 2006 til 2007, som aldri ble anerkjent som uavhengig stat.

- Doku Umarov var i utgangspunktet en slags president i Tsjetsjenia. I 2005 ble han på en måte valgt, men i 2007 skjedde det en forandring ved at han erklærte at målet ikke lenger var en uavhengig stat, men en dannelse av en islamistisk stat i Nord-Kaukasus, sier Godzimirski.

En uavhengig stat
Men så var det flere utbrytergrupper som ønsket seg tilbake til det første målet – en uavhengig stat.

- Før sommeren 2010 så kom det meldinger om at det er oppstått en splittelse i Tsjetsjenia hvor det var flere utbrytergrupper som forsøkte å avsette Doku Umarov. Målet deres var ikke en dannelse av en islamistisk stat, men de ville tilbake til uavhengighet, sier han.

- I utgangspunktet dreide dette seg om en konflikt mellom en russisk republikk og de sentrale myndighetene. Etter hvert utviklet det seg til å bli en konflikt mellom islamistiske ekstremister og sentralmyndighetene, og det er noe helt annet, sier Godzimirski.

Godzimirski tror det er mest sannsynlig at tilhengere av Doku Umarov sto bak terrorangrepet fordi de har påtatt seg ansvaret for tidligere operasjoner.

Tsjetsjenia-konflikten
Tsjetsjenia har i en årrekke vært preget av konflikter og desperasjon. Republikken ønsket løsrivelse fra Russland etter Sovjetunionens fall i 1991, noe Russland ikke aksepterte. I 1994 rykket russiske soldater inn i området. Men motstanden fra de tsjetsjenske geriljasoldatene var så stor at russerne så seg nødt til å trekke seg ut i 1996. Det ble undertegnet en fredsavtale som ga tsjetsjenerne et begrenset selvstyre uten full uavhengighet.

I 1999 angrep en tsjetsjensk gruppe som ble ledet av Sjamil Basajev, flere landsbyer i Dagestan. Dette ble etterfulgt av flere bombeaksjoner i Moskva, deriblant boligblokkbombingene som krevde over 300 menneskeliv.

Daværende president Vladimir Putin beordret flere styrker inn i Tsjetsjenia, og dermed startet den andre tsjetsjenske konflikten. Etter at Russland tok over kontrollen av den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj i 2002, begynte de gradvis å trekke sine styrker ut av fjellområdene i Nord-Kaukasus.

Utnevnte en «mellomleder»
- Russiske myndigheter har valgt å innsette en slags mellomleder som har ansvar for hele Nord-Kaukasus. Han har ansvar for oppbygging og kampen mot korrupsjon. Han har heller ikke noe særlig godt forhold til Doku Umarov.

Russiske myndigheter satset etter hvert på å la russlandsvennlige tsjetsjenere nedkjempe separatistgrupper. Og Moskva ga etter hvert en gruppe tidligere opprørere, med Ramzan Akhmadovitsj Kadyrov i spissen, makt til å styre republikken på vegne av Moskva.

- Sett fra Moskva sin side så har de satset på «tsjetsjenisering». Det vil si at de har trukket ut de fleste styrkene sine og overlatt kontrollen til de lokale kreftene, sier han.

Tidligere aksjoner i Russland
Separatister i Nord-Kaukasus har blitt beskyldt for å stå bak en rekke terroraksjoner i Russland de siste årene. I oktober 2010 ble seks mennesker drept da militante gikk til angrep på parlamentet i Groznyj i Tsjetsjenia. I mars i 2010 ble 40 mennesker drept da selvmordsbombere sprengte seg i luften på metroen i Moskva.

I november 2009 ble 26 mennesker drept under en bombeaksjon på et luksustog fra Moskva til St. Petersburg. I september 2004 beleiret tsjetsjenske opprørere en skole i Beslan. 334 gisler, inkludert barn, ble drept i skuddvekslingene som fulgte.

I august 2004 ble ti mennesker drept da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften på metroen i Moskva. I august 2004 ble to passasjerfly sprengt i luften av selvmordsbombere. 89 mennesker ble drept.

Samtlige aksjoner knyttes opp mot militante separatister i Nord-Kaukasus.

Norge kondolerer
Statsminister Jens Stoltenberg sendte tirsdag kondolansebrev til Russlands statsminister Vladimir Putin etter terrorhandlingen i Moskva i går:

«Kjære Vladimir Vladimirovitsj,

Jeg sender mine dypeste kondolanser i forbindelse med terrorhandlingen som tok så mange liv på Domodedovo-flyplassen i Moskva i går. Vi føler med våre russiske naboer, og vi vil uttrykke vår dype medfølelse med de skadde og etterlatte.

Vi fordømmer terroraksjonen på det sterkeste, og vi håper at de som står bak ugjerningen raskt blir pågrepet og stilt til ansvar,» lyder brevet.

Kilder: BBC, The Times, Nupi, Wikipedia.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere