RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Magnus Blaker (Privat)

- USA har verdens beste helsevesen

Sist oppdatert:
...for dem som kan betale for seg.

Magnus Blaker er journalist og vaktsjef i Nettavisen. Her skriver han om sitt møte med det amerikanske helsevesenet.

Jeg sto utenfor Capitol Hill i Washington D.C. Den store demonstrasjonen mot Obamas forsøk på reform av helsesystemet i USA var i ferd med å bli avsluttet. Noen standhaftige demonstranter aktet derimot ikke å gå sin vei.

Vil beholde egen inntekt
- Jeg jobber ikke hardt for å betale for helseforsikring til noen som er for late til å ha jobb, sa en mann i 50-årene da jeg gikk forbi.

«Nei til sosialisert helsevesen» - «Stopp helsereformen» - «Hold myndighetene unna livet mitt»

Slagordene kunne høres og leses over alt. Motstanden mot myndighetenes forsøk på å reformere helsesystemet i USA var tydelig. Og frykten var om mulig enda større enn motstanden. Det var ikke snakk om at de ville tillate myndighetene i å få kontroll over helsesystemet. Myndighetene kan ikke stoles på. Gud forby om USA skulle bli det nye Sverige. Selve skrekkeksempelet på et sosialistisk land.

Hva er de egentlig imot?
- Hvorfor er de imot å få et helsevesen som gjelder alle, spurte mitt reisefølge meg.

Vi var i den amerikanske hovedstaden for oppfølging etter en vellykket operasjon på mitt reisefølge - en operasjon som norske helsemyndigheter mener ikke er mulig å gjennomføre. På sykehuset utenfor Washington D.C anser de inngrepet, som norske leger ikke forstår, som rutine.

Til tross for skrekkscenariene fra mediene, og ikke minst fra Michael Moore-filmen Sicko, var det lett med de erfaringene vi hadde å forstå de som i debatten om helsevesenet hardnakket påsto at USA har verdens beste helsevesen.

Don't fix it if it ain't broken
Og for middelklassen og de som er høyere i rang så fremstår ikke helsevesenet som ødelagt. De fleste har svært fordelaktige helseforsikringer betalt gjennom jobben. Når de får problemer, vel, da ordnes det. Riktignok er reseptbelagte midler dyrt i USA, men i det store og hele fungerer ting svært godt.

Og nettopp slik var opplevelsen for oss. Ekstremt kunnskapsrike helsearbeidere som finner problemene og fikser dem. Uten noe form for hazzle. Ja, og så er det i praksis ingen ventelister. Time hos lege og operasjon får en når en selv ønsket det. Ikke om seks måneder.

Legg så til grunn at USA på mange måter er bygget på fundamentet om individuell frihet og en stat som ikke skal gripe inn i livet ditt - og at helsereformen er svindyr, kanskje så mye som 1.000.000.000.000 dollar - og det er lett å forstå at svært mange amerikanere er skeptiske. Veldig skeptiske.

Føler seg overkjørt
De føler rett og slett at myndighetene presser gjennom en reform de ikke ønsker. Eller «jam it down our throat», som de på høyresiden gjentar og gjentar og gjentar.

Når Sarah Palin begynner å snakke om «Obamas dødspanel», som skal avgjøre om folk får lov til å leve eller ei, da resonnerer det godt med frykten for staten i landet.

Systemet er ikke bra
Men til tross for at motstanden mot helsereformen er enorm i landet, så er de fleste enige om at systemet som en nå har ikke er bra.

Et eksempel på dette fikk vi selv oppleve på vår oppfølgingstur til legen. Vi måtte nemlig ta noen MR-bilder på et medisinsk senter i nærheten.

- Det er utrolig viktig at dere påpeker at hun er «self-paying patient», altså at det ikke er noe forsikringsselskap som tar regningen. Da kuttes regningen på MR-bildene ned til en brøkdel av prisen, og siden det er deres penger, er vel det noe dere har en interesse av, sa legen til oss.

Prissettingen på helsetjenester er nemlig slik i en del tilfeller at det er én pris som du må betale selv hvis du betaler fra egen lomme - og en helt annen pris for nøyaktig samme tjeneste som forsikringsselskapene må betale. De er pliktig til å betale uansett, og derfor kan prisen flerdobles.

Et dyrt system
Legg så til at mange leger er livredde for søksmål, og derfor ofte gjennomfører mange flere tester og undersøkelser enn det de tror er nødvendig, og konsekvensen er at USA bruker langt mer penger per pasient enn alle andre land. Det fører riktignok også til at flere problemer kan oppdages.

Forsikringsselskapene jobber med å få ned sine kostnader og ikke minst få opp profitten. Konsekvensen er at forsikringspremien for mange har skutt i været. Ifølge The Huffington Post har enkelte opplevd at forsikringsselskapene krever økninger på over 50 prosent i forsikringspremien.

Og ikke minst har man det svært mye omtalte fenomenet «pre-existing condition» som forsikringsselskapene benytter for alt det er verdt for å nekte folk i det hele tatt å få tegnet en helseforsikring. Og kanskje enda viktigere: Termen brukes for å nekte å betale for en behandling for allerede forsikrede kunder. En «pre-existing condition» er per definisjon en lidelse som stammer fra før en forsikring ble tegnet, og skal derfor ikke dekkes av forsikringen.

I mange tilfeller blir det hevdet at forsikringsselskapene bruker påstanden om at et allerede eksisterende problem er årsaken til et annet problem en ønsker å få fikset. Dermed nekter de å betale.

Flere «rette syn» - subjektivt sett
Og her begynner en å komme ned til fundamentet i hele debatten om helsesystemet til USA: Landet har kanskje verdens beste og mest avanserte helsevesen. For dem som har råd og gode forsikringer. De som havner i denne gruppen ønsker selvsagt ikke en endring av systemet der deres skattepenger skal gå med til å finansiere tilgangen for de fattige.

For de rundt 32 millionene som står helt uten helseforsikring, og de titalls millionene som har en for dårlig forsikring, så er helsesystemet i landet en katastrofe. De det gjelder stemmer i liten grad på det Republikanske partiet - som har jobbet iherdig imot helsereformen som nå er trumfet gjennom i landet.

Les også: Her er brevet som ga Obama nytt mot

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere