RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)

- Utrolig hvor psykisk nedbrutt man kan bli av mobbing på nett

Sist oppdatert:
Men verken mobbere eller media klarer å skyve Sandra Borch av veien.

Novembervinden har tatt et godt tak i Bodø by, og blåser kraftigere enn ellers. Men hun er vant til hardt vær, den lille, store politikeren.

Som en bauta har hun stått gjennom mediestormer, mobbing, netthets, ufred og knallhard kritikk.

- Det er et uformelt møte altså.

Det er den gjenvalgte lederen for Senterungdommen som snakker. Sandra Konstance Nygård Borch.

Det er første dag i nytt lederår, og med seg på laget har hun et nyfødt sentralstyre. Bare en dag gammelt.

Nordlys har laget portrett av Sandra Borch.

Første møte
Inne på SAS-hotellet har de sitt aller første møte. Veggene i møtelokalet er tomme, og i midten står et langbord. Rundt sitter en blanding av ungdommer fra sør, vest, øst og nord.

Fylkesledere, nestleder og generalsekretær. På enden sitter Sandra og leder presentasjonsrunden av det nye styret.

Lyset fra laptopen treffer paljettene på genseren, og en prosjektor viser sakslisten på lerretet. SAK02 – Presentasjonsrunde. SAK03 – Sentralstyrets rolle og forventninger.

- Jeg forventer at dere sjekker mail mellom møtene.

Stemmen er bestemt. Bena former et kors, og hendene hviler på tastaturet. De er brune, årstiden tatt i betraktning, og neglene er pyntet med glitter.

Rundt bordet er diskusjonen i gang, men budskapet fra lederen er klart; kommunikasjonen mellom møtene må bli bedre.

Sandra var gjesteredaktør i Nettavisen:

- Jeg skal ikke bli noen politisk broiler

Beskjeden kruttønne
Året er 1988 og 23. april blir en politiker født i Lavangen kommune. Det skulle man ikke tro når Sandra beskriver seg selv som barn. Hun var den stille typen, og sa aldri i fra om noe med mindre hun måtte. Kruttønna fra Sør-Troms var beskjeden, og fikk alltid beskjed om å være mer aktiv. Hun hatet politikk.

- Jeg hadde nok ikke fått beskjed om å være mer aktiv i dag, heller motsatt, sier Sandra, og ler høyt av seg selv.

At det ble politiker av jenta var en ren tilfeldighet. En skoledag i 2007 ble hun oppringt av daværende ordfører Bernhard Halvorsen, som lurte på om hun kunne tenke seg å stå på lista til Senterpartiet. Det var siste dagen før lista skulle godkjennes og vedtas av årsmøtet.

- Jeg svarte at nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Ikke i det hele tatt.

Telefon til ordføreren
Men da Sandra kom hjem fra skolen den dagen begynte flisa å snu på seg. Da kvelden kom, tok hun en telefon tilbake til ordføreren og sa at hun gjerne kunne tenke seg å stå på lista, hvis det var mulig. Og det var det.

- Hadde ikke ordføreren ringt meg den dagen, hadde jeg nok ikke vært politiker i dag.

Overraskende nok ble atten år gamle Sandra valgt inn i kommunestyret, og fikk et veldig lærerikt år som yngste medlem.

- Det var nok en utfordring for dem også, å få en så ung person inn, sier Sandra.

Hun smiler smilet sitt. Øynene går som lyskastere opp i taket. De er bemerkelsesverdig lyseblå, store og uttrykksfulle.

Kortvokst
Sandra Borch er kortvokst. Hun er født sånn, og vet ikke hvorfor. Det er ikke viktig for henne. Hun kan ikke gjøre noe med det. Hun bryr seg ikke om at hun er annerledes. Det har blitt et varemerke.

- Det er foreldrene mine som har gjort at jeg er meg. De har aldri gjort meg annerledes, og alltid behandlet meg som om jeg var 165, forklarer Sandra.

I barndommen var det aldri en unnskyldning at hun var for kort. Hun måtte ta ut av oppvaskmaskinen akkurat like ofte som broren, hun måtte gå til hytta og hun måtte alltid bære ryggsekk. Slik som alle andre.

- Det var jeg ofte forbannet på altså, fytti katta, men jeg er veldig glad for det nå.

Bærer selv
Noe av det verste Sandra vet i dag er når noen spør om de skal hjelpe henne med å få kofferten inn på flytoget. Da sier hun bestemt i fra.

- NEI, den skal jeg bære selv, bruker jeg å si. Jeg tar meg i å være frekk, men for meg handler det om prestisje. Jeg skal gjøre det selv, og det henger nok igjen fra barndommen. Fra han pappa.

Selvtillit som er høyere enn henne selv, og det takker hun sin mamma, pappa og lillebror for. Og det er spesielt én person som går igjen. Arve Borch. Diskusjonspartneren. Han som formet henne. Han som alltid har vært der. Han pappa.

- Jeg kaller ikke den biologiske pappaen min for «pappa». Han kaller jeg Kjetil eller «du».

Bor i Panama
Kjetil Solberg er navnet på Sandras opprinnelige far. Han har tidligere bodd i Tromsø, men for tiden er han bosatt i Panama, USA. Som attenåring tok Sandra kontakt fordi hun ville bli kjent med de fem søsknene hun visste at hun hadde på farsiden. Men fortsatt finnes det bare en pappa.

- Og det er han som har hjulpet meg til å bli den personen jeg er i dag. Det er han som har æren for at jeg er politiker.

Ja, for det var nemlig Arve Borch som tipset ordfører Bernhard Halvorsen om at Sandra burde stå på lista til Senterpartiet.

I uværet
Klikk, klakk, klikk, klakk. Lyden av sorte skoletter mot asfalten på moloen i Bodø. For Sandra tar det litt lenger tid å gå. Uansett hvor hun skal.

Vinden øker i styrke desto lenger ut hun kommer, og Sandra tar på seg hetta for å beskytte håret. Haglet pisker henne i ansiktet, men hun er like blid.

- Det er friskt her ute! Hun må heve stemmen for å overdøve værbrølet.

Fotografen vil ha henne ytterst ute på svaberget. Føttene føler seg forsiktig fram på det sleipe underlaget. Møter hun sprekker i berget, aker hun seg ned på rompa og klatrer opp. Andre ville bare hoppet over.

Sakte beveger hun seg så langt ut i havgapet hun kan. Hun er omringet av sorte bølger. På himmelen leker mørke skyer, som forbereder seg på å gi Bodø nok en dusj av iskaldt hagl. Sandra har beige jakke, blondt hår og sorte bukser i høye hæler. Det urbane uttrykket skaper kontrast mot den nakne naturen.

Sandra har satt sjøben og står støtt. Hun poserer. Smiler. Helt uaffektert av at håret blir frisert av vinden.

Vendepunktet
Som ung politiker har Sandra måttet venne seg til å være i vinden. Vendepunktet kom da hun ble valgt til leder for Senterungdommen i 2011. Da pakket hun sakene sine, flyttet fra trygge Tromsø, og ned til hovedstaden.

Det siste året har vært det mest utfordrende, men mest lærerike i Sandras liv. Overgangen fra studenttilværelsen på jussen, til å være politisk aktiv og få fjeset klistra på alt av nasjonale medier ble brå.

I sommer kom den første, store mediebølgen. Bilder fra fotoshooten til Senterungdommens kalender, viste en lettkledd Sandra Borch, og ble til toppsaker i avisene. Hun fikk mye kritikk, blant annet fra venstrepolitiker Rebekka Borsch, som beskyldte henne for å ikke ha mange politiske tanker.

Spiller på sjarm
- Da vi så den kommentaren lo vi, og tenkte yes, endelig noen som lager debatt. Det var oppmerksomhet vi var ute etter da vi lagde kalenderen, og hun gikk jo rett i fella. Folk mener at vi spiller på sex, jeg sier at vi spiller på sjarm. Sandra hever de perfekt formede øyebrynene. Senterungdommen skal bli mer synlig. Kalenderen var et virkemiddel for å få dette til. Men bildene ble også et motiv for mobbing.

På sin egen blogg mottar hun daglig stygge kommentarer fra anonyme personer, men det har hun lært seg å leve med. Det var ikke før hun mottok en mail fra ei tolv år gammel jente, at hun forstod at dette var et problem hun måtte ta tak i.

Mobbing
Jenta spurte om råd for hvordan hun kunne takle mobbing i hverdagen. Hun har blogg og blir mobbet både der og generelt i hverdagen. Hun fortalte at hun hadde mistet lysten på å leve, men at hun heldigvis hadde en sterk familie som motiverte henne til å stå på videre.

- Det er utrolig hvor psykisk nedbrutt man kan bli av mobbing på nett. Etter at Sandra gikk ut i mediene og fortalte åpent om hvordan hun opplever mobbing på nett, mottok hun en unnskyldning fra en av de anonyme mobberne.

- Det var veldig sterkt. Det viser at jeg har klart å påvirke noen til å si unnskyld, og til å innrømme at dette er noe man aldri bør gjøre.

Vil slå tilbake
Sandra vil provosere de som mobber, og slå tilbake på dem, slik at de blir enda mer provosert.

- Vi har en ny form for mobbing i Norge, som kan utvikle seg til å bli farlig.

For to uker siden ble den ferdige kalenderen utgitt, og den har ikke overraskende fått mye oppmerksomhet i media.

- Liker du å provosere?

- Ja, denne gangen ønsket vi å provosere, men jeg mener likevel at kalenderen har et viktig politisk budskap, fordi den framsnakker bygda på en annerledes måte.

Ble skjelt ut
Bare en gang har Sandra tenkt at nå må det være nok media for en stund. I september ble hun skjelt ut av partileder Liv Signe Navarsete.

Det førte til at et samlet sentralstyre i Senterungdommen sendte et brev til toppledelsen i moderpartiet hvor det stod «Vi kan ikke ha en partileder som skjeller ut sine egne åpenlyst fremfor så mange og i tillegg nyinnmeldte senterungdommer på 15 år.»

- Jeg hadde nasjonalpressen i helene en hel uke, og det er viktig å presisere at det var aldri min intensjon at media skulle få fatt i dette.

Seansen endte i et oppvaskmøte og en pressekonferanse. De to politikerne har en god tone i dag.

- Jeg fikk en hyggelig melding av Liv Signe etter saken om nettmobberne, men jeg tror nok at jeg kan virke kontroversiell for mange i partiledelsen. For eksempel på grunn av mine klare meninger om oljeboring og petroleumsnæringa.

Ja til olje
For Sandra sier ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, til tross for at hun er senterpartist. På landsmøtet forrige helg fikk hun ikke støtte fra Senterungdommen, som vedtok nei. Det var hun forberedt på.

- Jeg kommer selvfølgelig til å fronte vedtaket for Senterungdommen, men jeg er opptatt av å stå fast på mine politiske meninger selv om organisasjonen ikke er enig med meg.

En av Sandras kampsaker er næringsutvikling og ringvirkninger i Nord-Norge. Hun mener at petroleum er en viktig næring for å få dette til. I Tromsø sloss oljeselskapene om hvor det er plass til dem på øya, så Sandra er ikke bekymret.

- Men at petroleumsindustrien i nord må utvikles? Helt klart ja. Den rommer så utrolig mange arbeidsplasser, og det er der ressursene ligger. Jeg er opptatt av at ressursene ikke skal bli et sugerør til Oslo. Det er utrolig viktig at arbeidsplassene ligger igjen i nord.

Vil flytte til Tromsø
Overraskende for mange har ikke Sandra noen politiske ambisjoner, og vil verken bli utenriksminister eller statsminister. I alle fall ikke det siste.

Når tiden som leder i Senterungdommen er over, er målet å flytte til Tromsø og komme seg ut i arbeidslivet for å ta advokatbevillingen.

- Alle politikere burde vært i arbeidslivet før man går i posisjon på Stortinget. Du må rett og slett finne ut hvordan samfunnet fungerer, og det gjør du ikke ved å drive politikk.

For tiden sitter hun på fylkestinget, og hjemmekjær som hun er, synes hun at lokalpolitikk er mye artigere enn nasjonalpolitikk. Hvis Sandra får en fot inn i lokalpolitikken i Tromsø skal hun, ikke overraskende, kjempe for et mer synlig Senterparti.

Operert i 2001
Lokalsamfunnet i Lavangen kommune er også mye av årsaken til at Sandra er den hun er. I en kommune med tusen innbyggere, hvor alle kjente alle, ble hun aldri dømt for sitt utseende.

- Vi var åtte elever i klassen, og miljøet var helt unikt. Vi er fortsatt verdens beste venner, sier Sandra.

Ansiktet mykner av minnene, og hun folder hendene i fanget. Rak i ryggen. Men slik at det ikke alltid vært.

I 2001 ble hun operert for skoliose. Ryggen var 78 grader skeiv. Det var en risikofylt operasjon som rettet opp hele ryggsøylen, og gav henne ti ekstra centimeter. I en måned lå hun på sykehus, og igjen får Lavangen ros.

Lokale bedrifter gikk sammen og sponset en dagstur for klassen til Oslo for å hilse på Sandra. Og det stoppet ikke der. Da Sandra kom hjem, var planen at hun skulle bli hjemme fra skolen en måned, men det ville hun ikke. De ordna en seng i klasserommet slik at Sandra kunne ligge og få undervisning.

- Det er da du skjønner hva Lavangen kommune bidrar med.

Ølkassen
Sandra har tatt av seg de høye hælene. En avklipt buksekant kommer til syne, og hun har ullsokker på. De høye hælene er en vane, men for å komme opp til talerstolen må Sandra ty til sterkere hjelpemidler. Ølkassen. Varemerket.

Da hun holdt hilsningstale på AUF sitt landsmøte, stod en ølkasse og ventet på henne ved talerstolen. Ellers møter Sandra få hindringer som annerledes politiker, men hun innrømmer at det finnes fordommer.

- Noen tror at jeg neppe kan være psykisk rett, i og med at jeg ser annerledes ut. De snakker til meg som om jeg er et barn, men da er jeg flink til å presisere at det bare er høyden som er annerledes. Det er positivt å være en annerledes politiker, man blir kanskje mer interessant også.

Den store prøvelsen
Det lyse fyrverkeriet fra nord legger ikke skjul på at det har vært en utfordring å være kortvokst. Allerede i tredjeklassen ble hun vokst i fra, men den første, store prøvelsen kom i sjette klasse. Det var tid for leirskole, og nye bekjentskaper. Sandra skulle ligge borte i en hel en uke. Noe hun hatet. Så kom kommentarene. Heldigvis hadde hun forsvarere.

- Jeg har nok alltid hatt forsvarere i gode venner og familie. Uten dem hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag.

Med årene har tjuefireåringen fått tykk hud, og driter i kommentarer. Hver eneste dag hører hun folk snakke. «Oi, hun var liten», sier de. Spesielt barna. Men det har hun også lært seg å takle. Hun kan finne på å snu seg mot barnet og forklare at hun har en sykdom. På den måten blir hun respektert.

- Man må tørre å snakke om det. Barna må få vite sannheten. Det er viktig både for barna og for utviklingen av samfunnet.

Tar ikke til tårene
Hittil har verken mediebølger eller mobbere klart å skylle Sandra av veien.

- Er du så tøff som du fremstår i media?

- Jeg er nok en sånn person som ikke tar til tårene foran folk, og jeg husker ikke sist jeg gråt. Jeg er nok litt hard å komme inn på, og synes ikke det er naturlig å gi folk klemmer.

På kort tid har Sandra vokst til en stor politiker. Æren går til familien og lokalsamfunnet. Hun er klar over at hun kunne tatt en operasjon til, og blitt enda høyere.

- Det vil jeg ikke. Fordi jeg er Sandra.

Les flere saker fra Nordlys.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere