RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Våg å snakke med barn om døden

Det er viktig å snakke med barn om døden, om sorg og hvorfor man gråter.

(SIDE2): Heidi Skaara Brorson er avdelingssjef i avdeling Kreftomsorg.

- Kreftforeningen ønsker å sette tema døden på dagsorden og hjelpe folk til å tørre å snakke om døden og sorgen etter å ha mistet noen. Vi er også opptatt av at man snakker med barna om døden.

Hun råder alle foreldre til å være ærlig med barna om døden.

- Barn skjønner mye og de senser ofte stemninger og følelser. Derfor er det viktig at de blir involvert, på sine egne premisser. Barn håndterer sorgen dersom de får være med, men husk å bruke barnas språk!

Det er viktig å snakke om døden, om det som skal skje og forklare hvorfor mamma eller pappa gråter. Forklare at både følelser og sorg ikke er farlig. Enten et barn mister noen nære eller selv er syk og skal dø.

- Det er viktig å forklare hva som skjer til barna, barn løper gjerne inn og ut av sorgen. I det ene øyeblikket kan de le og leke ubekymret for så å bli lei seg og gråte. Det er uansett viktig å være ærlig med barn. Jeg har jobbet med sorggrupper for barn og det er helt utrolig hva de håndterer.

- Flere forteller om barn som skal dø, som selv prøver å beskytte sine nærmeste, så det er viktig å forstå at barn skjønner mer enn vi, i enkelte tilfeller, tror.

For de fleste er det å miste noen nære og kjære ekstremt vondt, sorgen kan være ulik og det kan være forskjell på hvordan sorgen treffer. Det er mange individuelle hensyn å ta og det kan ha noe å si om døden inntreffer plutselig eller om man har hatt tid til å forberede seg.

- Få trollet til å sprekke

- Noe som kan gjøre døden litt lettere å håndtere er dersom man har fått snakket sammen, dersom den som skal dø har greid å sette ord på døden («trollet») Da sprekker «trollet». Ved for eksempel å snakke om hvordan den som skal dø ønsker å begraves, kan det være lettere å le og prate om gode minner etterpå. Man må på en måte forbi døden først.

Den første tiden etter at døden har inntruffet består gjerne av mye praktisk håndtering og for mange er det først tiden etter begravelsen som er den aller tyngste. Det blir stille igjen, hverdagen begynner og det er viktig å ha noen å snakke med.

- Snakk med venner, familie eller gå i sorggruppe. Har man en ventil gjør det alt litt lettere.

Blogging ok?

Det blir mer vanlig å blogge om både sorg, syke barn og personlige historier.

Flere tusen fulgte for eksempel kampen til lille Ylva, via farens blogg .

- Det er klart at på en blogg kan man både få støtte og føle et visst fellesskap. Jeg tror det er positivt å sette ord på følelsene sine, det kan være godt å skrive ned både tanker og følelser om sykdom og sorg. Det er uansett viktig å huske at ordene og bildene blir stående der så da er det viktig å være varsom med bilder og tenke på at man kun legger ut bilder man er helt komfortable med, sier Brorson.

Også familieterapeut og daglig leder i Familiehjelp.no , Lars Fengsrud mener det kan være god terapi i å blogge om sorgen eller sykdommen.

- Jeg skjønner at foreldre føler et stort fellesskap når de blogger om et sykt barn, for eksempel. Han ber allikevel foreldre generelt være varsomme med å utlevere barna sine, og spesielt i sosiale medier. Når det er sagt mener jeg at det å skrive ned tanker og følelser knyttet til sorg er viktig. De aller fleste har godt av å sette ord på følelsene sine og gjerne snakke med nære venner og familie når man opplever sorg.

Fengsrud jobber mye med barn og det kan være ekstra viktig å forklare barn hva som virkelig ha skjedd når en familie har mistet noen nære.

- Den første fasen kaller vi gjerne den akutte fasen. Bare timer etter et dødsfall er det gjerne et vell av følelser som kommer til utløp. Det er helt vanlig å reagere med både apati, sjokk, forvirring, sinne og tårer. Reaksjoner er ulike i styrke og omfang. Etter hvert ser vi at særlig barn kan bli ekstra redde, engstelige og redde for å bli forlatt. Noen kan bebreide seg selv . Barn kan ha en økt sårbarhet, være ekstra vare og psykosomatiske plager som vondt i hodet eller i magen er ikke uvanlig.

Når hele familier er i sorg er det viktig med åpen kommunikasjon.

- Det er viktig at alle får lov til å sørge, det er viktig gi god støtte til barna og ikke vær redd for å gråte. En åpen kommunikasjon og det å¨holde på rammer og stabilitet.

Både for voksne og barn er det greit å få kontuinitet i hverdagen. Gå på jobb eller på skolen etter hvert.

- Det er en måte å mestre tapet på, det kan hjelpe en videre.

SORG


Sorg er ikke farlig
Sorgen endrer seg i styrke etter hvert
Etter hvert kan den bli gode minner
Snakk med noen, enten sorggrupper, venner eller familie. Sett ord på følelser og tanker
Barn kan trenge hjelp til å regulere tanker eller følelser - vær ærlig med barna og ekstra tilstede.

Sorgreaksjoner hos barn og ungdom

Noen barn vil ha mange og sterke reaksjoner, andre ikke. Selv om barn ikke viser tydelige reaksjoner er de ikke uberørt av det som skjer.

Vanlige reaksjoner hos barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom hos seg selv, søsken eller foreldre kan være:

engstelse

frykt

økt sårbarhet

konsentrasjons- og hukommelsesproblemer

søvnproblemer

uro

irritabilitet og sinne

(Kilde: Kreftforeningen)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere