RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jan Steinar Sørensen/Telemarksavisa

- Var som å drukne

42-åringen som ble tatt av skred ved Rauland søndag forteller at han forsøkte å ta svømmetak for å holde seg oppe.

- Jeg hørte et lite drønn, et dunk i snøen. Så ble beina mine ble slått bort under meg, og jeg var som en tøydokke. Det gikk så fryktelig fort, sier 42-åringen som ble fanget av et skred ved Raulandsfjell alpinsenter

Ti på to søndag ettermiddag sto 42-åringen fra Larvik på toppen av Skarsnuten i Rauland og nøt utsikten. Han skrev en melding til kompisene som kitet på en sjø i nærheten , skriver Telemarksavisa.

«Er på toppen, kjører om fem minutter». Det er gammel sikkerhetsrutine. Han hadde gått alene fra Raulandsfjell alpinsenter, og skulle snart ned i Numedalsjuvet. Før han spente på seg skiene og satte utfor, tok han et par bilder med mobiltelefonen og la den i brystlommen. Det siste er han takknemlig for at han gjorde.

- Gikk fryktelig fort
- Det var en nydelig dag, helt vindstille og skikkelig påskevær. Jeg kjørte nedover langs ruta noen venner av meg hadde anbefalt, sier 42-åringen. Han har ikke lyst til å stå frem med navn etter skrekkopplevelsen, men forteller historien til TA. Vel fremme ved nordsiden av Numedalsjuvet fant han renna han ville følge nedover.

- Jeg kjørte tre – fire svinger, og så tror jeg at jeg stoppet litt. Jeg hørte et lite drønn bak meg, et dunk i snøen. Jeg rakk knapt å snu meg og se at fjellsiden kom mot meg som en bølge. Beina ble slått bort under meg, sier han.

Det gikk fryktelig fort nedover, og i et øyeblikks klarhet røsket han tak i bindingene og løste ut skiene. Han var redd for at beina skulle bli vridd i alle retninger og brekke. 42-åringen er langt fra noen nybegynner, og har stått på telemarkski siden 18-årsalderen. Men da skredet gikk, var det sjanseløst å komme seg unna.

Svømmetak
- Men når man virkelig ser de voldsomme kreftene som er i sving, er det klart jeg ikke hadde noen nubbesjanse. Jeg ble en kasteball, en tøydokke.

- Det gikk kast i kast, og jeg forsøkte å ta svømmetak for å holde meg oppe. Min første tanke var at «dette er uvirkelig, det er et ordentlig skred. Du følge med, det er farlig». Jeg klarte å holde armen foran ansiktet, men det var bare flaks at det ble som det ble, forteller han.

Fanget
Da snømassene endelig falt til ro, var han skrudd fullstendig fast av den tunge snøen. Han kjente at det kom etterskred som pakket snøen enda tettere sammen rundt ham.

- Jeg lå med hodet nedover i snøen og den ene armen foran ansiktet. Den andre lå vridd bak ryggen. Beina lå i hver sin retning, men jeg hadde ikke særlig vondt noe sted. Jeg dunket og slo på snøen med den frie hånden, og lirket til meg litt luftrom. Det var greit med lys der nede, sier larviksmannen. Han sammenlikner opplevelsen med å bli druknet.

- Det føltes som om jeg var under vann og ikke kunne komme opp.

- Vi finner deg
Mobilen lå i brystlommen på jakka. Han klarte å bite av seg hansken og grave seg frem til mobilen. Han slo nummeret til en av kompisene i nærheten, og la telefonen på snøen.

- Jeg er tatt av skred, noen må hjelpe meg, ropte jeg. Kompisen min skjønte raskt at det ikke var tull. Jeg fikk beskjed om å puste rolig og ikke stresse. «Vi finner deg,» sier han. De neste 45 minuttene virket som en evighet, men han skjønte at det bare var et spørsmål om tid før han ble reddet.

- Jeg lå rolig og prøvde å ikke få panikk. Min største frykt var at det skulle komme flere skred over meg så jeg ikke kunne puste.

Redningen
Kameraten hans kontaktet alpinanlegget, og deltakerne på et skredkurs nede ved alpinanlegget ble sendt ut så snart meldingen kom inn. Da 42-åringen hørte de første stemmene fra redningsmannskapene, var lettelsen enorm.

- Åh, det var en nydelig følelse. De hadde sett en ski eller noe sånt, og fant meg raskt, forteller 42-åringen. Omtåket og kald ble han gravd ut av snøen, men han kom seg ned delvis ved egen hjelp. I ettertid går tankene til de som reddet ham.

- Jeg er dem stor takk skyldig, både de ansatte ved anlegget, vennene mine og deltakerne på skredkurset. Når jeg først hadde uflaks, er jeg glad jeg hadde alt på min side.

- Sliter med å sove
To dager etter skredet er han tilbake i Larvik og i fin form.

- Det går egentlig bra. Jeg er forslått og støl i skuldra og ryggen. Det har vært litt kjipt på kvelden, litt vanskelig å få sove. Når det blir stille og rolig, er det litt ekkelt, sier han. Han fikk litt kjeft av sine to døtre da han kom hjem, men de var mest glade for at han var i god behold.

- Jeg er glad for å være i live, men jeg kommer ikke til å slutte å stå på ski. Neste gang kommer jeg til å se meg veldig om, forsikrer den erfarne telemarkskjøreren.

- Det er fint å stå på ski, men en skal ha respekt for det og ta sikkerheten på alvor.

Les flere saker fra Telemarksavisa her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere