RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Morten Johansen

- Vasker seg panisk flere ganger om dagen

Sist oppdatert:
- Jenta sliter med ettervirkninger etter å ha blitt nektet å dusje mer enn én gang i måneden, forteller forsker Lavleen Kaur.

Tirsdag skrev Aftenposten om en jente som ble nektet å dusje oftere enn én gang i måneden slik at hun skulle lukte vondt.

«Moralpolitiet eksisterer fortsatt i Norge», fastslo avisen.

BAKGRUNN: - Jente fikk dusje én gang i måneden

Doktorstipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Lavleen Kaur, kaller dette for ekstrem sosial kontroll, utøvd av jentens egne foreldre.

- I denne saken er det kontroll over flere år som har foregått. Dette med dusjingen er noe av det hun uttrykte blant det mest ekstreme hun gikk igjennom. Hun følte seg avskåret fra resten av samfunnet. Det var ikke bare beilere som trakk seg unna henne, men også andre viktige medspillere i samfunnet, forteller Kaur til Nettavisen.

- Rent praktisk påvirket dette jenta ved at hun følte seg utilpass og utstøtt i det offentlige rom, for eksempel ved at ingen vil sitte i nærheten av henne eller omgås henne, legger hun til.

- Vasker seg panisk
Kaur intervjuet jenten etter at hun hadde kommet seg bort fra familien.

- Hun har kommet seg ut av situasjonen. Men samtidig var hun ikke uten ettervirkninger. Hun fortalte at hun vasker seg for eksempel panisk flere ganger om dagen, noe man finner også i andre overgrepssaker. Dette var ikke snakk om tvangsekteskap, men hun ble likevel kontrollert i intimsfæren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tross alt, har hun likevel klart å løsrive seg fra fortiden:

- Jenta har et godt liv i dag, det siste jeg hørte var at hun er lykkelig gift, forteller forskeren.

Kaur sier at hun er opptatt av denne typen sosial kontroll når det er snakk om regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap som ble presentert i dag.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken la også fram resultatene fra arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2008-2011.

Les hele planen på PDF her

Vil styrke innsatsen
I 2008 ønsket regjeringen å styrke den offentlige innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og har fram til 2011 gjennomført 81 tiltak.

Regjeringen vil i 2012 styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler vil fra 2012 også omfatte ungdomstrinnet.

Dette er et lavterskeltilbud som kan hjelpe utsatte ungdommer på et tidlig tidspunkt, og som kan være med på å avverge gjennomføring av tvangsekteskap og annen vold i nære relasjoner.

Dette er noen av tiltakene som presenteres i handlingsplanen for 2012.

- Legger handlingsplanen fram nok tiltak for å forhindre situasjoner som denne jentens?

- Jeg tror aldri vi kan gjøre nok, men jeg tror virkelig at handlingsplanen er genuin og målrettet, og er spesielt spent på innføringen av minoritetsrådgivere på ungdomsskolen. Tallene er nok en konsekvens av høyere rapportering med minoritetsrådgivere som lavterskel tilbud. Jeg er også veldig glad for at man i mye sterkere grad enn tidligere er opptatt av forebyggende arbeid og det å skape tillit, sier Kaur til Nettavisen.

- Slike ting foregår ofte i hjemmet, og gjør det vanskelig å oppdage. Hvordan kan man best mulig forhindre dette?

- Det er veldig viktig å spille på lag med miljøene nettopp fordi det foregår i hjemmet. Tidligere har vi hatt veldig stigmatiserende debatter om dette og har derfor mistet verdifulle ressurser i forebyggingsarbeidet. Majoriteten av minoritetsmiljøene har følt seg uglesett og stigmatisert, mens det er disse man trenger å samarbeide med for å komme i mål. De fleste av minoritetsforeldrene er ressurssterke og oppegående; de har bygget seg opp både økonomisk og sosialt fra ingenting. Man kan få mye hjelp av disses erfaring og kompetanse. En rådgiver vil fortsatt være en representant for storsamfunnet, som i prinsippet er der for å kontrollere noe. En bør ikke undervurdere at de som virkelig kan hjelpe oss på vei, er de som kjenner miljøet innenfra selv og har innflytelse over andre foreldre, mener Kaur, og eksemplifiserer:

- I saken med jenta, må folk rundt nødvendigvis ha stusset over hygienen. Om de hadde hatt en lettere vei inn i hjelpeapparatet og mer tillit, tror jeg det hadde vært lettere å strekke ut en hjelpende hånd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flere typer sosial kontroll
Kaur forteller også om andre former for tilsvarende ekstrem sosial kontroll, og lister følgende:

- Andre former for streng sosial kontroll kan gjelde alt fra utetider, altså det å ikke få lov til å gjøre noe annet enn å gå på skolen, isoleres fra fritidsaktiviteter, fra sosiale, normale aktiviteter som er vanlig i storsamfunnet og/ eller i minoritetsmiljøet for øvrig. Tvangsekteskap er et annet eksempel. Disse finner ofte sted i familier som har vært kontakt med barnevernet tidligere, og når det er snakk om forebygging er det viktig å skape tillit fra tidlig av slik at dette kan fanges opp, sier hun.

- Handlingsplanen er svada
Innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Morten Ø. Johansen, er ikke imponert over Lysbakkens handlingsplan for å bekjempe kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

- Her var det ikke mye nytt. Det er stort sett bare det samme som i forrige handlingsplan, og det er ingen konkrete tiltak her. Dette er stort sett svada, sier han til Nettavisen.

- Det er greit å ha det som er beskrevet med som et grunnlag, men her er ingenting som vil bidra til å forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Frp har lagt fram konkrete tiltak, men regjeringen tar dem ikke opp til vurdering, fortsetter han og er klar på hva han mener om tiltakene som er lagt fram:

- Det som presenteres er God jul og godt nyttår-tiltak.

- Kan du nevne noen tiltak du savner?

- Blant annet helseundersøkelser eller helsekontroll av jenter. Det er et konkret tiltak som absolutt burde ha vært med i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Og at man får en ansvarliggjøring av foreldre som står bak dette, blant annet gjennom straff. Det er viktig at de voksne blir klar over at dette er straffbare handlinger og at det blir konsekvenser, mener Johansen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere