RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: - (Afp)

- Vi får bare 15 minutters forvarsel

Sist oppdatert:
Kan slå ut aksjehandelen, mobilnett, minibanker og mørkelegge halve USA.

Såkalte superstormer på solen forekommer svært sjelden. Ingen vet nøyaktig når de kraftige solstormene treffer jorden. Noen mener de forekommer med 150 års mellomrom, mens andre tror det skjer så sjelden som hvert 500. år.

Men forskerne ser ut til å være enige om én ting. Det er uunngåelig at vi blir truffet av en såkalt superstorm i framtiden.

En ny rapport slår fast at vi kun har en varslingstid på 30 minutter før vi vet om en gassky fra solen er kraftig nok til å ramme satellitter, navigasjonssystemer, telekommunikasjon og kraftforsyningssystemer.

Rapporten er utarbeidet av forskere ved Royal Academy of Engineering in London.

Den norske romfartseksperten Pål Brekke mener imidlertid at vi kan ha så lite som 15 minutter på oss til å forutse et skrekkscenario hvor store deler av kraftnettet på jorden blir slått ut.

- Når du har et utbrudd så er det tre ting som skjer på solen. Det ene er en eksplosjon, såkalte flares. Det er en intens utladning av energi som sender ut mye røntgen. Den strålingen treffer oss etter 8 minutter og 20 sekunder. Når vi observerer den, så er vi allerede truffet. Dette forstyrrer radiokommunikasjon i atmosfæren, så vi får blant annet problemer med GPS, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, til Nettavisen.

Skyter ut en protonskur
I neste fase skyter solen ut en protonskur, som er en skur av partikler med høy hastighet og energi.

- De har man egentlig ikke noe varslingstid på. Disse partiklene er blant annet farlige for astronauter, og de går tvers gjennom satellitter og forstyrrer radiokommunikasjonen i polområdene, sier Brekke.

- Den siste delen er denne gasskyen som slynges ut av solen. Den bruker alt fra 17 til 90 timer på å nå oss. Vi ser at de skjer på solen, så da har man alt fra 17 timer til noen dager på å følge denne gasskyen. Men vi vet lite om hva slags magnetfelt det er i gasskyen, sier han.

Geomagnetisk storm
Det er magnetfeltet i gasskyen som kan fortelle oss i hvor stor grad den vil påvirke kommunikasjonssystemer og kraftforsyninger på jorden.

- Rett utenfor atmosfæren sitter to satellitter som måler vindhastigheten og magnetfeltet til denne gasskyen. Når gasskyen passerer disse satellittene, så får vi de første målingene, og da har vi alt fra 15 minutter til en halvtime på oss, avhengig av hastighet. Og først da får vi et klarere bilde av om det blir en geomagnetisk storm, og da rister hele magnetfeltet i jordens magnetosfære.

- Dette vil kunne slå ut kraftforsyningen, og det er det man er mest bekymret for. Da blir det vanskelig å gjenopprette kraftforsyningen, noe som kan ta mellom seks måneder og ett år, sier han.

15 minutters forvarsel
Ifølge Brekke vil de kraftigste solstormene slynge ut gasskyer som bruker bare 15 minutter fra magnetfeltet i skyen er blitt målt av satellitter til den treffer jorden.

- Når man ser en sånn gassky komme, så vil alle som er kunder av romværvarsling gjøre preventive ting som å senke belastningen på strømnettet og transformatorene.

Slike superstormer kan ha kolossale konsekvenser for dagens høyteknologiske samfunn.

- En bekymring er at disse superstormene vil skade mange GPS-satellitter. En ting er at man ikke får navigert med GPS i bilen, men det mest kritiske er om klokkesignalet fra GPS-satellittene faller ut.

- De fleste tidssystemer bruker sannsynligvis dette klokkesignalet. Så du risikerer at du ikke får tatt ut penger fra minibanken og at aksjehandelen raser sammen fordi aksjemarkedet bruker dette systemet for å vite når transaksjonene skjer.

Norge har et robust kraftnett
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i rapporten «Nasjonalt Risikobilde 2012» konkludert med at Norge har et robust kraftnett som vil tåle såkalte super-solstormer.

«Sammenlignet med andre lands systemer antas det norske kraftsystemet å være relativt robust overfor solstormer, blant annet på grunn av tekniske løsninger, desentralisert produksjonssystem og færre svært lange overføringslinjer,» lyder rapporten.

«I motsetning til for eksempel USA og Canada, der store mengder strøm produseres av få store enheter som må sende energien over lange avstander, produseres det i Norge strøm fra flere mindre kraftverk med kortere avstander til forbrukerne,» fortsetter rapporten.

Konferanse i Oslo
I fjor høst ble det arrangert en internasjonal konferanse i Oslo hvor solstormer var tema.

- På den konferanse vi hadde i Oslo var det verdensledende forskere til stede for å manifestere disse problemene. Ulike land har ulikt antatt skadeomfang. Spesielt med disse gasskyene. Det norske nettet virker mer robust, så vi får ikke disse langvarige strømbruddene som for eksempel USA, som kan miste strømmen i et halvt år eller ett år.

Den siste superstormen var i 1859, men det har også blitt registrert relativt sterke solstormer i henholdsvis 1921, 1989 og i 2003.

Kilder: Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, The Independent.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere