RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Aas, Erlend (NTB scanpix)

- Vi har etterforsket som om dette skulle ha skjedd i Norge

Sist oppdatert:
Norsk politi og påtalemyndighet pløyer ny mark med saken mot 47-åringen som er tiltalt for medvirkning til drap under folkemordet i Rwanda i 1994.

OSLO TINGHUS (Nettavisen): For første gang danner folkemordet i Rwanda i 1994 bakteppet for en norsk straffesak.

Kom til Norge i 2001
- Når det først er reist en sak, er det en fordel at den blir ført i Norge med tanke på rettstilstanden i Rwanda, mener advokat Harald Stabell, forsvarer for den 47 år gamle renholderen og firebarnsfaren som kom til Norge og Bergen i 2001.

Aktor, statsadvokat Petter Mandt, ga uttrykk for et litt annet syn i sin innledende prosedyre i Oslo tingrett tirsdag:

- Jeg tror alle er enige om at den beste løsningen er at folk blir dømt der de påtalte handlingene har funnet sted, sa han.

Kom til Norge med navneliste
På første dag av en tolv uker lang rettssak redegjorde aktor om den spesielle opptakten til at drapene på rundt 2000 mennesker - barn, kvinner og menn - i noen grufulle aprildager i 1994 ble en sak for norsk politi og påtalemyndighet.

Det startet med at den daværende riksadvokaten i Rwanda høsten 2002 kom på besøk til Norge og listet opp navnet på en rekke landsmenn bosatt i Norge som skulle hatt en rolle under folkemordet i landet åtte år tidligere.

Norge ble bedt om å etterforske
Norske myndigheter ble bedt om å etterforske dette. Møtet ble senere fulgt opp med et brev der 15 navn var listet opp. Senere kom det opplysninger om ytterligere fire navn, slik at norsk politi satt med en liste på i alt 19 personer.

Det ble ikke gitt noe mer informasjon enn navnene og en påstand om at disse personene skulle ha hatt en rolle under folkemordet. Sadi Bugingo, en firebarnsfar bosatt med kone og fire barn på Landås i Bergen, var ett av navnene på lista.

Informasjonen ble sendt videre til Oslo statsadvokatembete, som fikk en vrien oppgave i fanget.

- En vanskelig materie
- Det var en vanskelig materie å angripe. Det var på dette tidspunktet ingen enhet i politiet med et særlig ansvar for å etterforske slike saker, forklarte aktor overfor tingretten mandag. Først i 2005 ble det opprettet en slik enhet i Kripos, blant annet med et ansvar for å etterforske krigsforbrytelser.

Men den nye Kripos-enheten hadde i begynnelsen svært begrensede ressurser, og det var andre saker som kom først i køen. Først i desember 2007 ble det besluttet at det skulle iverksettes etterforskning mot de 19 personene som sto på lista som norske myndigheter hadde fått fem år tidligere.

Møte på toppnivå
I forkant hadde det vært et møte i Rwanda mellom norske og rwandiske myndigheter. Fra Rwandas side snakket man om tre alternativer; deportasjon, utlevering eller straffeforfølgelse i Norge. Reelt sett var det bare to alternativer, for Norge kunne ikke deportere de 19. Norsk lov åpner ikke for det. Og rent faktisk kom det heller aldri noen utleveringsbegjæring fra Rwanda.

Begjærte aldri utlevering
- I 2007 og 2008 var det også høyst usikkert om det var anledning til å utlevere til Rwanda, men det viktigste er at det ikke kom noen utleveringsbegjæring, forklarte Mandt i retten.

Inntil 2008 var rettstilstanden i Europa at det ikke var aktuelt med utlevering til Rwanda. I 2009 besluttet Sverige som første land i Europa og utlevere. Det ble en sak som gikk helt til Europadomstolen og som Sverige vant.

Situasjonen i dag er en annen, forklarte aktor. Nå ville norske myndigheter ha etterkommet en slik utleveringsbegjæring.

Kripos på 15 besøk i Rwanda
I stedet ble det i denne saken en bredt anlagt etterforskning fra norsk side, en etterforskning som naturlig nok for en stor del har foregått i Rwanda.

Kripos-folkene har vært der i alt 15 ganger i forbindelse med denne saken. Aktor har vært der, og forsvarer har vært der. De valgte til og med å reise sammen.

17 saker henlagt
Av de 19 navnene og sakene der de ble åpnet etterforskning, er 17 avgjort uten noen form for reaksjon. I de to sakene man sto igjen med er én person siktet og én person er tiltalt. Sistnevnte er altså Sadi Bugingo.

At 19 navn koker ned til to mistenkte, forklarte aktor Petter Mandt slik:

- Det sier noe om tidsbruken, og det sier noe om at norsk påtalemyndighet har gjort sine egne undersøkelser, ikke tatt for god fisk..., sa han og avbrøt seg selv.

Bugingo ble pågrepet 3. mai i fjor og har siden sittet i varetekt.

Tilsvarende sak i Belgia
Ifølge Mandt har saken vært etterforsket med den samme grundighet og ressursbruk som en tilsvarende norsk sak ville blitt til del. Politi og påtalemyndighet har kunnet hente inn noe grunnlagsmateriale fra Belgia, der to personer ble domfelt for forhold under folkemordet i Rwanda.

- Målsettingen har vært å etterforske dette på samme måte som om det skulle ha skjedd i Norge. Vi har for en stor del brukt våre egne tolker. Vi har tatt med disse tolkene til Rwanda, og vi har i mindre grad leid inn tolker lokalt, sa Mandt og understreket overfor tingretten:

- Vi har ikke opplevd noe press fra myndighetene i Rwanda på oss.

Drev med telefonavlytting
Aktor fortalte at det er gjort bevisopptak i Rwanda, Malawi, Uganda, Belgia og Norge. Forut for pågripelsen av 47-åringen ble det foretatt telefonavlytting i Norge. Det er også gjort beslag i datainformasjon.


Vis Drapene i Kibungo i et større kart

På samme tiltalebenk som Breivik
Det er satt av tolv uker til forhandlingene i straffesaken mot 47-åringen fra Rwanda. Det hele foregår i annen etasje i Oslo tinghus, i den nye rettssal 250. Her har bare én sak vært ført tidligere. Det var 22. juli-rettssaken som endte med at massemorderen Anders Behring Breivik ble dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring, for terrorhandlingene som tok livet av 77 mennesker i Oslo og på Utøya i fjor.

47-åringen som nå sitter på den samme tiltalebenken nekter straffskyld for anklagene om at han skal ha medvirket til drap på 2000 rwandere i april 1994. Drapsofrene hører ifølge tiltalen i hovedsak til folkegruppen tutsier. Selv er tiltalte hutu, men siden 1982 har han vært gift med en tutsi-kvinne.

Mets lest på Nettavisen:

Venter sterke og grufulle vitneskildringer

Sadi Bugingo nekter straffskyld. Han bestrider ikke folkemordet i Rwanda og drapene som fant sted på hans hjemtrakter i Kibungo, men han bestrider ifølge sin forsvarer Harald Stabell at han har hatt noen rolle i disse drapene.

De sentrale bevistemaene vil være om Bugingo var til stede ved sykehuset, kommunehuset og kirkesenteret på de aktuelle datoene hvor massedrapene ble begått.

Blant de sentrale vitnene for påtalemyndigheten er lederen av militsgruppen Interahamwe. Han er dømt og sitter i fengsel i Belgia og skal forklare seg via videolink.

Også flere overlevende fra folkemordet kommer til Oslo tingrett for å fortelle hva de opplevde.

- Det vil bli sterke og grufulle vitneskildringer som vil bli en del av den nødvendige bevisføringen i denne saken, sa Stabell tirsdag ifølge BA.no.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere