RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Henrik Arneberg (Nettavisen)

- Vi har invitert dem inn på kjøkkenet

Sist oppdatert:
De langbeinte smittebærerne løper fort og finnes både med og uten vinger. Flesteparten bosetter seg på badet eller under kjøkkenbenken.

Kakerlakker er hovedsakelig et storbyproblem, og problemetøker stadig i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet spiser de små skapningene avføring, sprer diaréfremkallende bakterier og kan bite.

- Det er ganske mye kakerlakker i Norge og de fleste kommer gjennom import av matvarer. I tillegg er det en del som får med seg noen i kofferten når de har vært i utlandet, sier forsker Arnulf Soleng.

Han arbeider i Folkehelseinstituttets avdeling for skadedyrkontroll og kan fortelle at de får innrapportert rundt 500 bekjempelser årlig.

Har du bilder eller en spesiell skadedyrhistorie? Kontakt oss her

- Den vanligste kakerlakken i Norge er tysk kakerlakk. Den er allergifremkallende og kan frakte bakterier via utsiden av kroppen eller gjennom tarmsystemet. De er altetende og kan spise avføring fra toalettet for så å flytte seg til kjøkkenet. Derfor er de potensielle smittebærere av både salmonella og E.coli, sier Soleng.

Aktive om natten
Nettavisen ble med ABS skadedyrkontroll på en kakerlakkjobb i Oslo. Skadedyrtekniker Kari Rigstad forteller at disse insektene er blant de vanskeligste å fjerne.

- De går gjennom rørene og oppholder seg helst på varme områder. Kakerlakkene er nattaktive dyr og ser du et fullvoksent insekt er det ofte et tegn på at det er mange flere i nærheten, sier hun.

Rigstad forteller at det kan ta svært lang tid å bli kvitt kakerlakker.

- Vi finner ofte kakerlakker i boligblokker eller rekkehus. En utfordring er å få hele borettslaget til å forstå at de må være med på å bekjempe problemet. I og med at insektene beveger seg gjennom rør kan de kjapt spre seg til flere boliger i samme område. Det er viktig å kontakte en skadedyrutrydder og informere naboer så fort du oppdager problemet, sier hun.

Angst og stress
Ifølge Soleng i Folkehelseinstituttet kan kakerlakker bite.

- Det gjør ikke vondt, men de har kjever så de kan bite og ødelegge ting. Ved hjelp av kjevene kan de spise på ting som bøker, planter, pels og emballasje. Det er likevel et langt større problem at de griser til mat med ekskrementer og sekret, sier han.

Undersøkelser viser at kakerlakkene gir mange av oss angst og psykisk stress.

- En del blir så stresset av tanken på å vite at de har kakerlakker i leiligheten at de får angst eller blir psykisk stresset. Det oppleves for enkelte som en stor belastning, sier Soleng.

Allergifremkallende
I tillegg til å spre både frykt og smitte viser undersøkelser at mange mennesker allergiske mot kakerlakker. I Norge har nesten 1 av 10 nordmenn kakerlakkallergi, mens man i USA regner med at opp mot 40 prosent av befolkningen kan ha det.

Ifølge Soleng bruker en eggkapsel cirka en måneds tid før den klekkes og blir til 30 – 40 nymfer. Etter 2- 3 måneder er kakerlakkene ferdig utviklet.

- Om lag halvparten av kakerlakkene er hunner og kan formere seg videre. Har man kakerlakker i leiligheten og venter lenge nok kan det fort bli tusenvis av dem, sier han.

Skadedyrtekniker Rigstad mener det er viktig å sjekke alle steder grundig dersom man har sett kakerlakker i boligen.

- Dersom du har felles vaskerom og søppelrom i borettslaget er det viktig å huske på disse. Det er nok å glemme et sted, da kommer de tilbake, sier hun.

Symptomer på kakerlakkallergi

* Kløende utslett på huden

* Kløe i nese/hals

* Rennende øyne

* Astmaanfall

* Pusteproblemer, lavt blodtrykk, anafylaktisk sjokk som kan være livstruende

Kilde: Folkehelseinstituttet

Har du bilder eller en spesiell skadedyrhistorie? Kontakt oss her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere