RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Henrik Arneberg (Nettavisen)

- Vi straffes for å ha studert lenge

Sist oppdatert:
Robert Strande (29) har lang utdannelse, fast jobb og tjener godt over gjennomsnittet. Likevel har han ikke sjans til å kjøpe seg leilighet til over en million.

Årsaken er enkel. Strande har ikke lagt av penger mens han studerte. Han får derfor ikke lån.

- Da jeg begynte i fast jobb fylte jeg opp BSU-kontoen, men det er snakk om 20 000 kroner. Dersom kravet til egenkapital øker vil jeg trenge 300 000 kroner for å kjøpe en leilighet til 2 millioner. Det er umulig for meg, sier 29-åringen oppgitt.

- Fjern kravet
Strande mener det er feil at Finanstilsynet skal pålegge bankene et kriterium om 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig.

- Dette bør bankene styre selv. Det er mange som studerer lenge og ikke har anledning til å spare i denne perioden. Denne gruppen vil imidlertid oppleve en stor inntektsøkning som ikke reflekterer tidligere sparing når de kommer i fast arbeid. Det bør derfor ikke være et krav om egenkapital, dersom man har god betalingsevne. Slik situasjonen er nå så straffes mange for å ha studert lenge, mener han.

Strande mener høyere egenkapital vil skape nok et klasseskille mellom de som får økonomisk hjelp og de som må stå på egne bein.

- Alle jeg kjenner som eier leilighet har fått hjelp hjemmefra. Dersom det blir slik at alle må stille med 15 prosent egenkapital, tror jeg det blir en kunstig stimuli i markedet, som gjør at det blir enda viktigere å få midler utenifra for å få kjøpt seg noe, sier han.

Øk BSU
Informasjonssjef i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen, mener det er viktig at boligkjøpere har noe egenkapital. Hun forstår likevel situasjonen til Robert Strande.

- Man bør ha noe egenkapital, men hvor høyt dette beløpet skal være blir opp til bransjen og Finanstilsynet å diskutere. Likevel ser vi at det er krevende å skaffe denne egenkapitalen. Halvparten får hjelp, men resten som ikke gjør det møter store økonomiske utfordringer, sier hun.

Rasmussen mener myndighetene må gjøre BSU-ordningen mer fleksibel.

- BSU-ordningen har ikke fulgt med i timen. Det årlige sparebeløpet må økes til 50 000 kroner i året samtidig som det totale sparebeløpet bør økes til 300 000 kroner. BSU-ordningen ble sist forandret i 2009, mens kravet om 10 prosent egenkapital kom i 2010, sier hun.

Mer fleksibelt
Robert Strande er enig i at sparebeløpet på BSU må økes, men mener det bør være mulig å sette inn mer penger på BSU-kontoen desto eldre man blir.

- Mange starter BSU-sparing etter de er ferdig med å studere. Dersom du ikke starter å spare før du er i midten av 20-årene bør det likevel være mulig å fylle opp BSU-kontoen, sier han.

I tillegg mener han det må bygges flere leiligheter for førstegangskjøpere.

- Dersom man skal få ned prisen på små leiligheter må det bygges flere av dem. Det hjelper lite å bygge 15 000 leiligheter til 3.5 millioner på Fornebu, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere