RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: DSK (Afp)

- Vil heller bli gasset enn å sulte i hjel

Sist oppdatert:
Flere tusen har vært innesperret i syrisk by i 500 dager.

En syrisk lege har en urovekkende tilståelse å komme med overfor den britiske avisen The Times. Han hevder hundrevis av mennesker innesperret i byen Homs vil heller gasses i hjel av kjemiske våpen enn å lide sultedøden.

Legen, som omtales som Doktor M av sikkerhetsmessige årsaker, hevder flere tusen syrere har vært innesperret i byen Homs uten strøm og matforsyninger i 500 dager, og at president Basher al-Assads styrker forsøker å sulte dem i hjel.

- Dør av sult
Doktor M sier i et intervju med The Times via Skype at de heller foretrekker å bli gasset enn å lide en langsom død.

- De syke her inne dør ikke som følge av mangel på medisinsk behandling, men på grunn av sult og alvorlig feilernæring, skader som ikke gror, alvorlig matmangel og fraværet av andre basisvarer, sier han.

Leger Uten Grenser er svært oppgitt over at humanitære hjelpeorganisasjoner ikke får adgang til trengende i konfliktområdene i Syria, og at det ikke opprettes humanitære korridorer som kan sluse de skadde menneskene ut fra krigssonene.

Feltarbeider Sebastian Stein fra Leger Uten Grenser kom tilbake fra et opphold i Idlib-provinsen i nordlige Syria for to uker siden.

- Det er svært dårlig adgang for humanitære aktører. Jeg husker jeg gikk inn i en butikk og hadde på meg Leger Uten Grenser-jakken. Og det første de spør meg, er om jeg er en kriger eller en journalist. Antakelsen er ikke at man er der for å hjelpe, men for å slåss eller rapportere, sier Stein til Nettavisen.

- Vi har forsøkt å forhandle med regimet om adgang til de regjeringskontrollerte områdene, men har så langt ikke lykkes med det. Derfor opererer vi bare i de opprørskontrollerte områdene.

Humanitære korridorer
Også den syriske legen er fortvilet over mangelen på humanitære korridorer.

- Vi prøver å få ut de skadde. Vi har 3000 mennesker og 1000 er såret, mange av dem kvinner og barn.

Mer enn 100.000 mennesker har blitt drept i den blodige borgerkrigen. Krigsherjingene har også ført til at infrastrukturen mange steder i landet er blitt totalødelagt. Aller verst er kanskje sykehustilbudet som forsvinner som følge av krigen.

- Vi ser i større grad at krigen har kommet inn i en annen fase. I begynnelsen så var det hovedsakelig krigstraumer og direkte følger av væpnet konflikt. Vi har fortsatt mye ødelagte kropper fra bomber og slike ting, men mer og mer ser vi at hele helsesystemet i Syria, som var ganske bra, har fullstendig kollapset. Det finnes ikke tilgang til medisiner, sier Stein.

- Det er veldig vanskelig for syrere å få hjelp til vanlige sykdommer, kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. Syria har mange av de samme helseproblemene som vi har her hjemme. Men folk med høyt blodtrykk og diabetes får ikke den livsnødvendige behandlingen de trenger, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

I tillegg har kollapsen i helsesystemet ført til at det er svært lite hjelp å få for gravide kvinner, både under og etter fødselen.

- Det resulterer i at kvinner kan dø i fødsel. Barna deres blir heller ikke vaksinert for vanlige sykdommer som meslinger. Dette er svært urovekkende, og det kan ta livet av mange mennesker. Så her er det dype og alvorlige humanitære problemer på helsesiden. Vi i Leger Uten Grenser evner ikke å nå ut til dem som trenger det aller mest. Det finnes millioner av syrere som ikke får hjelp, understreker Stein.

Strategisk by
Den opprørskontrollerte byen Homs er en viktig strategisk by for Assad-regimet. Om regimet klarer å gjenerobre byen, så får Assads styrker kontroll over et stort område som strekker seg fra den jordanske grensen til Middelhavet. Homs er også et viktig logistisk knutepunkt i landet med store veier som fører til storbyene Aleppo og Damaskus. Disse ulike faktorene kan forklare noe av det store omfanget med væpnet konflikt i og utenfor byen.

Doktor M forteller at dietten til mange av dem som fortsatt er i Homs, består i blant annet rotten ris og blader.

- Jeg veide 78 kilo. Nå veier jeg 67 kilo. Dette har skjedd i løpet av de fire siste månedene, sier han. (Artikkelen fortsetter under bildet).

- Som slaget av Stalingrad
Internasjonale, medisinske aktører har den siste uken kommet med en desperat anmodning om å få adgang til de trengende pasientene i Syria. 55 høytstående leger skrev et åpent brev som ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Her protesterte legene, som inkluderer både nobelprisvinnere og tidligere statsledere, mot mangelen av adgang til trengende i Syria og de systematiske angrepene mot medisinske fasiliteter i Syria.

Situasjonen i Homs blir av legene sammenlignet med slaget av Stalingrad.

- Det som også er tydelig, er at medisinske strukturer som sykehus er legitime mål. Ofte blir sykehusene bombet. Det er svært bekymringsverdig når folk som utøver sin medisinske plikt, gjør det med fare for eget liv, sier Stein.

- Det vi egentlig trenger er en forståelse fra alle parter i denne konflikten, hovedsakelig fra de store opprørsgruppene og Assad-regimet, om at humanitære hjelpeorganisasjoner må få adgang og fri passasje til dem som trenger hjelp aller mest. Vi trenger en bred, internasjonal enighet om dette, sier han.

Benekter kjemisk angrep
President Assad stilte denne uken opp i intervju med den amerikanske kanalen Fox News. Da benektet han igjen anklagen om at regimet sto bak gassangrepet i Ghouta utenfor Damaskus i august måned.

- Saken henger ikke på greip. Vi brukte ikke noe kjemiske våpen i Ghouta, sa despoten.

Diplomatiet mellom USA og Russland har ført til enighet om at førstnevnte avventer angrep på Syria dersom Assad kvitter seg med sine kjemiske våpen. I første omgang skal Assad overlevere en liste over hele sin kjemiske våpenbeholdning. Assad hevder det vil ta ett år og koste én milliard dollar å fjerne de kjemiske våpnene i Syria.

- Om den amerikanske administrasjonen er rede til å betale disse pengene og ta ansvar for å bringe disse giftige materialene til USA, så hvorfor kan de ikke gjøre det? sa han til Fox News.

Setter dype sår
Stein påpeker at media og politikere har altfor stor fokus på det diplomatiske spillet blant de store internasjonale aktørene, og for lite fokus på de trengende i det krigsherjede landet.

- Jeg skulle ønske det var mer diskusjon i media og blant politikerne om dem som er fanget i denne konflikten, og som har levd i denne konflikten i to og et halvt år. Ikke bare dør de, men de får dype psykologiske sår. Syria har ingen psykologer, så disse angrepene på sivilbefolkningen kommer til å sette dype sår, og kanskje umulig å kurere for en hel generasjon framover, sier Stein.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere