RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Avdøde Masao Yoshida ledet redningsarbeidet under atomkatastrofen ved Fukushima-kraftverket.
Avdøde Masao Yoshida ledet redningsarbeidet under atomkatastrofen ved Fukushima-kraftverket. Foto: Jiji Press (Afp)

- Ville begå selvmord med samuraisverd

Han ledet de «50 tapre» gjennom krisen, trosset ordre og reddet trolig Japan fra en enda større katastrofe.

Masao Yoshida ble sittende igjen med en nesten umulig oppgave da kjernekraftverket Fukushima ble rammet av jordskjelv og en påfølgende tsunami på Japans østkyst 11. mars, 2011.

Som sjef for atomkraftverket, hadde Yoshida ansvaret med å lede de såkalte «Fukushima 50» - en gruppe arbeidere som risikerte livet for å redde det rammede kjernekraftverket.

Miljøstiftelsen Bellona sier til Nettavisen at Yoshida kan ha reddet Japan fra en enda større strålingskatastrofe om han ikke hadde trosset ordre.

Døde av stupekreft
Yoshida døde av stupekreft i fjor, 58 år gammel. Legene sier at kreften ikke kan kobles til radioaktiv stråling.

Krisen gikk såpass hardt innpå ham at han et øyeblikk vurderte å begå harakiri.

I hemmelige avhørsnotater, som nylig er lekket, går Yoshida til frontalangrep på japanske myndigheter og sjefene sine i TEPCO, som drifter kraftverket.

Måtte trosse ordre
I avhøret fortalte Yoshida om at han måtte trosse ordre fra TEPCO-hovedkvarteret. I tillegg omtalte han daværende statsminister Naoto Kan som en «idiot».

«Vi gjorde så mye jobb med en så begrenset besetning. Likevel var det ingen, verken fra hovedkvarteret eller andre steder, som kom opp med en håndgripelig, effektiv redning,» uttalte han i avhøret, som ble utført i forbindelse med myndighetenes granskning av hendelsen, skriver The Times.

Under tsunamien og jordskjelvet ble kjølesystemene ved flere atomreaktorer ved Fukushima ødelagt. Dermed var det lenge fare for kjernefysisk nedsmelting, hvilket kunne føre til frigjøring av store mengder med radioaktiv stråling.

I vitnebeskrivelsen fortalte Yoshida om hvordan han og arbeiderne måtte håndtere krisen. Arbeiderne jobbet på spreng med å unngå nedsmelting ved å kjøle ned reaktorene. Først brukte de ferskvann til å kjøle ned reaktorkjernene.

Etter hvert som de gikk tom for ferskvann, begynte de å pumpe inn saltvann fra havet, som den gang var en ukjent og uortodoks teknikk.

Nils Bøhmer er daglig leder og fagrådgiver i Bellona.

Beordret ham til å stanse
Toppledelsen ved TEPCO beordret ham til å stanse nedkjølingen med saltvann, ettersom regjeringen ikke hadde godkjent dette.

«Jeg hadde ikke den fjerneste intensjon om å stanse,» sa han i avhøret.

- Jeg tror den beslutningen han gjorde var riktig. Hadde man ikke fått kontroll på varmegangen, så kunne man ha fått en mye verre forurensningssituasjon, sier daglig leder og fagrådgiver i Bellona, Nils Bøhmer, til Nettavisen.

- Et scenario er at man ikke hadde fått kontroll på reaktorene fra 1 til 3, noe som kunne ført til at man måtte evakuere de nærliggende atomkraftverkene og dermed fått en mye verre situasjon, sier Bøhmer.

- Det var noen kritiske timer hvor det kunne ha gått mye verre. 15 reaktorer kunne ha kommet ut av kontroll, understreker han.

- Vurderte harakiri
I løpet av noen nervepirrende dager var det flere eksplosjoner som rammet bygninger som huset to av atomreaktorene. Den andre eksplosjonen rammet da Yoshida beordret sine menn i sikkerhet.

- Det var omtrent 40 pluss mennesker som var savnet. Jeg tenkte på å begå harakiri, sa han i avhøret.

Illustrasjon av harakiri-rituale.

Harakiri er en form for rituell selvmord i japansk kultur, hvor personen tar sitt liv ved å kutte seg selv i magen med et lite samuraisverd. Metoden er en del av samuraienes æreskode, og ga dem mulighet til å forlate verden med æren i behold.

Bøhmer sier det fremdeles er mye radioaktivitet ute i omgivelsene rundt Fukushima-kraftverket, og at 100.000 mennesker som ble evakuert, fremdeles ikke har fått lov til å vende tilbake på grunn av forurensingen.

Radioaktiv klump
Videre pågår det fortsatt opprydningsarbeid ved atomkraftverket, hvor flytende atombrensel fjernes fra brensel-bassengene. Men mye av dette arbeidet er svært utfordrende, ettersom en del av brenselstavene har smeltet sammen i en stor radioaktiv klump.

- Alt biologisk materiale som man har samlet inn, er plassert i flere hundre midlertidige lagre. Nå skal man bygge et felles lager, slik at dette kan håndteres på en ordentlig måte, sier Bøhme.

I tillegg sliter de med forurenset grunnvann. Her er det satt i verk en del tiltak for å forhindre at grunnvannet strømmer ned til det forurensede kraftverket eller at forurenset vann slippes ut i havet.

- Man prøver å avlede grunnvannet på oversiden av kraftverket, og bygger samtidig en isvegg på nedsiden mellom kraftverket og sjøen. Det gjør man ved å fryse jorden et par hundre meter nedover i bakken. Men dette har så langt ikke vært effektivt, sier Bøhmer.

- Det vil fremdeles pågå en sakte, men sikker tilførsel av radioaktivitet til sjøen, legger han til.

Arbeidere lager en underjordisk isvegg ved Fukushima-anlegget for å hindre forurenset vann fra å havne i sjøen.

Vil gjenoppstarte reaktor
- Har man lært noe av Fukushima-krisen, Bøhmer?

- Både ja og nei. Tyskerne tok en rask beslutning om å stenge sine atomkraftverk, og har opprettholdt denne politikken. Resultatet av dette er at man får et større fokus på å utvikle fornybar energi som kan erstatte atomkraftverk, særlig i Tyskland.

- I Japan besluttet daværende statsminister at Japan skulle bli atomfritt, mens nåværende statsminister er tilhenger av atomkraftverk. Japan har nå klart seg i ett år uten atomkraftverk. Alle de 49 atomreaktorene har vært ute av drift, men nå ønsker de å starte opp én av reaktorene igjen, sier Bøhme.

Flere arbeidere har nå reist sak mot TEPCO, og krever kompensasjon for å ha måttet drive opprydningsarbeid i et område med strålefare.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere