RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(NASA)

– A giant leap for mankind

Sist oppdatert:
Det er 40 år siden disse berømte ordene ble udødeliggjort 400.000 kilometer over hodene våre.

25. mai 1961 sa president John F. Kennedy at før tiåret var omme, så skulle menneske sette sine ben på månen.

To og et halvt år senere ble han drept, men ikke drømmen hans: 20. juli 1969 landet Buzz Aldrin «The Eagle» på månens overflate, og Neil Armstrong ble den første personen i historien som plantet sine føtter i støvet på måneoverflaten.

Det er nå 40 år siden.

Apollo-programmet
Ferden som tok menneske til månen for første gang fikk navnet Apollo 11 – og var strengt tatt den tiende ferden opp i verdensrommet for Apollo-programmet, som var romprogrammet som skulle realisere JFKs løfte om å sette mennesker på månen før 70-tallet var nådd.

«Apollo 1», som på ingen måte var det første oppskytningsforsøket i programmet, brant opp med tre astronauter om bord. Tidsmessig skjedde dette mellom Apollo 3 og 4.

Nummer 2–6 i rekken var rene testoppskytninger av den enorme Saturn-raketten – mens moroa først begynte med Apollo 7, som var den første bemannede Apollo-oppskytningen der de først og fremst skulle teste kritiske systemer om bord. Romkapselen gikk rundt jorden i elleve dager.

I nummer 8–10 nærmet de seg stadig nærmere månen for å trene på den endelige månelandingen som skulle foregå med Apollo 11.

Apollo 11
Apollo 11 ble skutt opp 16. juli 1969 med sjefen selv Neil Armstrong, hovedmodul-pilot Michael Collins og månelandingspilot Edwin E. Aldrin jr, bedre kjent som Buzz Aldrin. For alle tre var dette deres andre ferd opp i verdensrommet.

12 minutter etter oppskytning gikk den inn i bane rundt jorden, og etter halvannen runde rundt jorden tente den enorme rakettmotoren Saturn-IVB for å skyte de rett mot månen.

Det skulle bli 19. juli før Apollo 19 føk forbi månen, og mannskapet gikk inn i bane rundt vår nærmeste nabo.

Dagen etter separerte selve månelandingsfartøyet The Eagle seg fra hovedmodulen og satt nesa mot overflaten.

Landingsfasen gikk ikke problemfritt for seg, og instrumentene ga fra seg en rekke advarsler – og de begynte å få faretruende lite drivstoff igjen. De landet med nok drivstoff til rundt 25 sekunders ferd.

– The Eagle has landed
Etter å ha gjort ferdig tekniske nødvendigheter, uttalte Neil Armstrong de nest mest kjente ordene fra ferden: «Houston, Tranquility Base here. The Eagle has landed.»

Tranquility Base var navnet Armstrong ga til stedet der de landet.

Seks og en halv time senere ruslet Armstrong ut av landingsfartøyet og satt sine ben på månen for første gang. Ordene som fulgte trenger neppe gjentas. Men vi gjør det likevel: «That's one small step for [a] man, one giant leap for mankind.»

Se også NASAs restaurerte videoer fra månelandingen i HD her.

Mistet de originale videoene
Årsaken til de svært dårlige videobildene fra månen, som rundt 600 millioner mennesker skal ha sett direkte, skal ha vært at en hadde valgt et videosystem som ikke var kompatibelt med vanlige TV-sendinger. Bildene ble derfor vist på en skjerm, som ble filmet av TV-kameraer.

Originalene av disse opptakene er borte, og NASA mener nå at kassettene dette ble lagret på ble brukt på nytt, og dermed overskrevet, på 70-tallet. I forbindelse med 40-års jubileet har der derimot forsøkt å digitalt redigere videoen til noe bedre kvalitet.

Var på månen 2 timer og 31 minutter
I løpet av de neste timene gjennomførte Armstrong en lang rekke eksperimenter, inkludert å ta masse bilder for vitenskapsmenn hjemme, samle masse stein og støv fra månen (nesten 21 kilo) – og drev med masse aktiviteter rundt filming.

Buzz Aldrin kom senere ut og de testet sammen en rekke måter å bevege seg på, og en rekke andre vitenskapelige eksperimenter. Senere plantet de flagget og hadde telefonkontakt med president Nixon.

Etter å ha slappet av i noen timer forlot de månen og reiste tilbake til hovedmodulen av Apollo 11 etter å ha vært på overflaten i 21 timer og 31 minutter. The Eagle ble forlatt i bane rundt månen, og krasjet sannsynligvis på et ukjent sted etter noen måneder.

Tilbake på jorden
24. juli landet de tre astronautene langt ute i Stillehavet, og ble umiddelbart satt i karantene. Ingen visste hva de potensielt kunne ha vært utsatt for, som ukjente typer smitte, og en tok derfor ingen sjanser.

Det skulle ta tre uker før de fikk komme ut i frihet – og det ble holdt store fester for dem flere steder i USA.

Se NASAs egen 40-års jubileumsvideo under

Krangel om én bokstav
Armstrongs berømte ord har fått mange til å lure. Skulle det ikke ha vært «one small step for a man», og ikke «one small step for man» – som egentlig betyr menneskeheten når det skrives på denne måten? Dermed blir hele setningen egentlig en selvmotsigelse.

Det er en normal oppfattelse at han rett og slett glemte artikkelen når han sa det, og Armstrong har senere blitt sitert på at han håper at verden vil kunne overse dette, og forstå at artikkelen absolutt var intensjonen.

– Men, det kan hende den egentlig ble sagt, sa Armstrong.

Lydteknikere har senere analysert klippet nøye, og enkelte har kommet fram til at Armstrong faktisk sa setningen helt korrekt, men at lydutstyret ikke var godt nok til at det kunne høres. Det er derimot ingenting som har blitt bekreftet.

Armstrong selv ønsker at sitering av sitatet skal inkludere a-en i parentes: «That's one small step for [a] man, one giant leap for mankind.»

Massiv konspirasjonsteori?
Selv i dag er hvor vidt månelandingens faktisk fant sted eller ikke et massivt diskusjonstema blant mange skeptikere.

Det blir som regel hevdet at månelandingen enten var for risikofylt, eller at det rett og slett var teknisk umulig å få til – og at hele månelandingssekvensen egentlig ble spilt inn i et filmstudio.

For å bevise disse påstandene blir det gjerne trukket fram en lang rekke enkeltelementer som skal bevise at månelandingen var falsk. Det går på alt fra at bildene er opplyst på en slik måte at det må ha vært ekstra lysutstyr der, at månelandingsfartøyet «The Eagle» ikke hadde verken drivstoff eller motorkraft til å kunne ta av fra månen, at fotavtrykkene en ser ikke kan oppstå et sted uten fuktighet, at flagget vaier på en måte som er umulig i et vakuum, at de ville bli drept av stråling, at videoopptakene viser at astronautene brukte wiere for å simulere månens tyngedekraft og mye mer.

Mange av disse såkalte bevisene er tilbakevist av eksperter, og Mythbusters hadde en egen episode om konspirasjonsteorier rundt månelandingen, men skeptikerne vil nok alltid tvile.

Du kan lese mer om konspirasjonsteoriene her og her.

Hvem eier egentlig månen?
Sovjetunionen spredde en haug med små flaggvimpler over månen ved en rekke anledninger, før noen hadde landet der, for å kreve sin rett til månen. Amerikanerne ble som kjent de første som satt sine ben der, og plantet et gedigent amerikansk flagg for å symbolsk markere sitt territorium.

Månen har i dag den samme juridiske statusen som internasjonalt farvann, gjennom den såkalte «Outer Space Treaty» fra 1967, hvilket betyr at ingen eier månen. Denne avtalen slår fast at ingen land kan kreve eierrett til noen planeter.

En rekke personer har opp gjennom historien krevd eierskap av alle eller deler av universets planeter. Mest kjent i nyere tid er trolig Dennis Hope som i 1980 mente han hadde funnet et smutthull i Outer Space Treaty. Avtalen sier at ingen stater kan eie planeter, men den sier ikke noe om privatpersoner.

I ettertid har han solgt enorme mengder eiendommer på månen, og han skal ha tjent rundt ni millioner dollar siden den gang.

Ingen stater har imidlertid godkjent disse kravene, og en rekke land har ifølge Wikipedia endret sin praksis rundt krav på nytt land slik at det bare kan godkjennes hvis en har en seriøs plan om bosetting der. I praksis er det noe vrient med dagens teknologi.

I et intervju med BBC sier derimot Hope at vi nærmer oss den teknologien, og at disse begrensningene derfor ikke er noe problem.

(Kilder: NASA, Wikipedia, APFN, Discovery)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere