RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

FORBEREDER SISTE AKT: Per Fugelli er alvorlig kreftsyk og har stoppet all behandling av sykdommen.
FORBEREDER SISTE AKT: Per Fugelli er alvorlig kreftsyk og har stoppet all behandling av sykdommen.

– Jeg gruer meg som en hund til kroppslig lidelse

Per Fugelli vet han skal dø. Han er alvorlig kreftsyk, men han aner ikke hvor lenge han har igjen å leve.

– Faen, jeg er 73 år. Jeg har levd et liv som går opp i pluss. Det er ikke så forferdelig at en mann i min alder dør, sier han til Nettavisen.

Per Fugelli er lege, professor og samfunnsrefser.

I 2009 fikk han vite om kreftsykdommen. Hvert år har det kommet nye spredninger. Han har vært igjennom fire operasjoner. Nå er det nok.

All behandling er stoppet. Det blir ingen nye operasjoner.

– Innerst inne har jeg visst at jeg kommer til å dø av dette, men operasjonene har likevel gitt meg et håp. En bitte-bitte liten del av meg har tenkt at kanskje det snart er over, sier han.

Godtar døden

Fugelli fikk beskjeden han ikke ville ha før jul. Nå har han skiftet målestokk.

– Kampen om helbredelse er over. Nå kommer jeg til å dø. Det kan skje om to måneder, fire måneder, ett år. Gud vet, sier Fugelli.

Legen omtaler sine egne kreftceller som «nokså gode og late». De vokser sent.

– Det hadde vært vidunderlig å få leve lenger, men det er også viktig å innse at man ikke skal sette inn alle ressurser når man allikevel skal dø. Man får det bedre med seg selv om man godtar døden, sier han.

– Det er klart at jeg blir jævlig trist. Rett og slett. Jeg er så forbanna glad i å leve. Jeg gruer meg som en hund til å gå inn i kroppslig lidelse. Det blir fanen ikke noe lystbetont. Det er også tungt å tenke på den sorgen jeg legger på dem jeg er glad i. Tapet, fortsetter han.

Per Fugelli har vært gift i nesten 50 år. Han og kona Charlotte har to voksne barn sammen. Han forteller at han ikke synes det har vært vanskelig å fortelle til sine nærmeste at han snart skal dø.

(Saken fortsetter under bildet.)

MANGE MINNER: Per Fugelli synes det er tungt å tenke på den sorgen han legger på dem han er glad i.


Hvordan håndterer familien sykdommen din?

– De har alle et stort anlegg for nøkternhet. Det er selvfølgelig trist, men disse 6–7 årene har ikke vært de verste vi har hatt sammen. Vi har gjort mye fint. For meg har det vært veldig bra at de er realister, sier han.

– Men er ikke det menneskelig å håpe?

– Jo ... hipp hurra, men så kom det melding om tallrike nye metastaser før jul. Da er håpet borte. Jeg har godtatt at nå kommer sist akt. Den siste tiden vil jeg ikke tilbringe i kamp med sykdommen. Jeg vil bruke tiden til å slåss mot Fremskrittspartiet istedenfor, sier han og ler.

– Håper du dør

Per Fugelli har siden tidlig på 90-tallet deltatt i en rekke debatt-programmer, både på TV og radio. I forrige uke gikk internett amok da Fugelli sa nordmenn må forstå hvorfor 60 barnebruder har kommet med sine ektemenn til Norge.

En av de «morsomste» reaksjonene, ifølge ham var sånn: Per Fugelli, jeg håper du dør veldig snart – og blir gjenfødt som syrisk barnebrud.

– Hvordan reagerer du på en slik E-post?

– Det preller av, men jeg blir veldig nysgjerrig på hva som rører seg i disse menneskene. Hvordan kan det ligge så mye frykt, panikk på lager som får dem til å ytre seg på den måten? spør han.

– Hvordan har de siste ukene vært?

– Jeg vet ikke om jeg tør å si det en gang. Folk tro vel at jeg er psykopat. Misjonæren i Stavanger har et flott uttrykk som heter «den gode strid». Sånn opplever jeg det. Jeg har det storartet når jeg er i krigshumør. Det er ren fryd, sier Per Fugelli.

– Hva er det som får deg til å ta disse debattene?

– Det er veldig enkelt. Det er rett og slett en enfoldig tro. Et slags menneskesyn og samfunnshåp som jeg har hatt siden søndagsskolen. Jeg har noen grunnverdier som jeg tror på, og som jeg hele livet har hatt tenning på å slåss for. Så enkelt. Jeg har aldri brukt tid på å psykoanalysere meg selv, sier han.

– Jeg er kanskje som en misjonær uten gud.

(Saken fortsetter under bildet.)

AKTIV: Per Fugelli trener hver morgen på stuegulvet. Havørnen holder ham skjerpet, forteller han. 


– Men du bli kanskje ofte misforstått?

– «Såpass lyt du tåle» i et vitalt demokrati når en er ute med skarpe meninger og liker kraftfulle ord. Vi er blitt litt overfølsomme i dette landet. Sår og krenk i vei, tenker jeg.

Han oppsummerer reaksjonene de siste ukene som en epidemi av dysleksi og hysteri.

– Min første setning var at dette skal vi ikke godta, men det er viktig at vi prøver å forstå hverandre før vi fordømmer. Det er det ikke det samme som å godta, sier Fugelli.

Skaper frykt

Per Fugelli har bodd 25 år i en leilighet midt på tjukkeste Grønland i Oslo. Selv omtaler han det som «lille Pakistan».

– Det eneste som skiller oss er noen tåpelige pigmentceller. De aller fleste er bra folk, og hvis man har det som grunnmur, så kan vi bygge velferdssamfunnet, sier han.

– Mangler nordmenn forståelse for andre kulturer?

– Jeg tror noen av forklaringen skyldes at det er pisket opp et veldig fryktklima. Vi er redde for mangel på kontroll og velferdsstatens bærekraft. Vi frykter at flyktningstrømmen kan være potensielle terrorister, sier Fugelli.

Han mener det er skapt et bilde av muslimene som primitive og farlige.

– Toleranse og forståelse har jævlig magre kår i Norge akkurat nå. Igjennom årene med Fremskrittspartiet som sjefsinnpisker, så det er pisket opp et fryktbilde og et fiendebilde som ikke er reelt. Og når vi er redde, så går vi med en gang i angrepsposisjon. Vi må legge av oss det jævla fiendebildet, fortsetter han.

Likevel, han tror viljen til rettferdig fordeling er «veldig, veldig solid» på plass i det norske folk.

(Saken fortsetter under videoen.)


– Tror du på et liv etter døden?

– Jeg har ikke en gud, men sykdommen har forandret meg. Før trodde jeg vi endte opp som støv. Nå tenker jeg at det skal bli spennende å se hva som venter meg. Jeg skal sende en melding til Nettavisen. Det hadde vært litt av nyhet, sier han og ler.

– Hvordan er det som lege å bli alvorlig syk?

– Det er mange som har spurt om det. Man er først og fremst «basic human». Jeg tror ikke det er noen stor forskjell på være kreftpasient som alminnelig menneske eller lege. Men det er vel kjent at leger er vanskelige pasienter. De kan mye selv og er veldig kritiske, og vil ha et ord med i laget. Jeg har bare vært en snill og lydig pasient som har stolt 100 prosent på den offentlige norske helsetjenesten, og det har jeg hatt veldig godt av, sier han.

Vil dø hjemme

Fugelli forteller at det ikke finnes en fasit på møtet med døden. Han mener alle må få dø på sin måte.

– Som i teksten til Frank Sinatra: I did it my way. Vi kan ikke lage en resept på hvordan man skal død, sier Fugelli.

Men han legger ikke skjul på at det vil bli en krevende reise med en alvorlig sykdom som sakte, men sikkert tar over kroppen hans.

– Det er klart at jeg før eller siden vil jeg begynne å bli syk for alvor. Først og fremst med lungebetennelser, fordi disse kreftsvulstene vil begynne å trykke på luftrør, og bak der vil bakterier samle seg, sier han rolig.

– Når kreftsvulstene bli mange og store nok sende ut giftstoffer som påvirker hele biokjemien i kroppen. Jeg vil miste matlysten, magrer av, jeg blir kanskje gul, og går inn i forskjellige former for lidelse, fortsetter han.

– Hvordan vil du håndtere dette?

– Det vil veien vise. Det er umulig å forutsi noe, annet enn at jeg er enig med min kone, Charlotte, at så langt det er mulig så skal jeg få dø hjemme. Men det er umulig å si, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

VIL DØ HJEMME: Så langt det er mulig vil Per Fuggeli dø hjemme. Det har han avtalt med kona.


Legen i Fugelli påpeker at nesten alle går igjennom en eller annen form for lidelse før møtet med døden.

– Sånn er livet. Vi må inngå en fredsavtale med det forferdelige. Vi er kanskje litt bortskjemte og skal bare ha de lyse sidene ved livet, sier han.

Muslimsk folkeparti vil føre til panikk

Fugelli var med i styringsgruppa i Verdikommisjonen, og han har utgitt og vært medforfatter av nesten 50 bøker. Han har vært distriktslege i Værøy og Røst i tre år og i Porsanger i tre år.

I årene 1984–1992 var han professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, og fra 1992 er han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Er det noen uttalelser du angrer på?

– Det er kanskje en slags legning jeg har hatt. Jeg har aldri vært opptatt av å angre. Men det betyr ikke at jeg er fornøyd med meg selv hele tiden. Gud bevare meg selv, jeg har sikkert gjort tåpeligheter og dumheter i tonnevis. Jeg har uansett aldri satt meg ned og dvelt for mye ved det, sier han.

TRIVES PÅ GRØNLAND: Per Fugelli har bodd der siden tidlig 1990-tallet.


–Det er utrolig viktig at vi respekteres menneskehets eiendomsrett til seg selv. Det er selve grunnsteinen i et vitalt raust rettferdig demokrati. Det er avsindig viktig  for menneskets livskvalitet over tid dette å ha rimelig makt over seg og rett til å gjøre feil valg i andres øyne, sier han.

– Men hvem bestemmer hva som er rett og galt?

– Godt spørsmål. Den enste tvang som skal gjelde er den som står i Norges lover. Utover det så skal alle få slåss med ord for det de tror er rett og mot det de tror er galt, sier Fugelli.

– Tenk deg at det ved neste stortingsvalg blir samlet inn nok underskrifter og etablert Muslimsk folkeparti. Store deler av landet vil gå i panikk. De vil bli rasende. Det er demokratiets prøve. Selvfølgelig skal det være lov. Vi har et Kristelig Folkeparti. Det er en god test på ekte demokrati og demokratisk sinnelag. Fremskrittspartiet ville besvime kollektivt, sier han og smiler. 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere