RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VIL RESPEKTERE RESULTATET: Vladimir Putin sier han vil respektere valgresultatet på Krim-halvøya og gjentar at søndagens folkeavstemning er i henhold til folkeretten.
VIL RESPEKTERE RESULTATET: Vladimir Putin sier han vil respektere valgresultatet på Krim-halvøya og gjentar at søndagens folkeavstemning er i henhold til folkeretten. Foto: Ria Novosti (Reuters)

– Russland vil respektere Krims valg

Sist oppdatert:
Russlands president Vladimir Putin sier han vil respektere resultatet av folkeavstemningen på Krim.

Moskva (NTB-Reuters-AFP): Russlands president Vladimir Putin vil respektere det valget befolkningen på Krim tar, opplyser Kreml.

Kreml fastholdt at søndagens folkeavstemningen på Krim skjer i henhold til folkeretten, noe vestlige land avviser. Putin sier han også er bekymret over spenningen sør og sørøst i Ukraina.

Krims befolkning tok søndag stilling til om halvøya skal bryte ut av Ukraina og bli en del av Russland

Følg valget live i vinduet lenger nede i saken

Titusener av russiske soldater kom til Krim i dagene etter maktskiftet i landet og avsettelsen av den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj 22. februar. Etter det har Russland strammet grepet om Krim og også åpnet for en full annektering.


Pro-russiske styrker innsatte raskt etter maktskiftet i Kiev et sterkt pro-russisk styre på Krim. Folkeavstemningen vil være det siste skrittet på veien mot å åpne for en full annektering, et spørsmål som til slutt trolig blir avgjort av Russlands president Vladimir Putin.

«VLADIMIR HITLER»: Også på valgdagen ble det demonstrert mot Vladimir Putin. Her er det demonstranter som sammenligner Russlands president med Adolf Hitler. Sammenligningen med hvordan Putin opererer på Krim, og hvordan Hitler tok Østerrike før Andre Verdenskrig, blir ofte brukt.

Varsler opprør
Hvis Russland overtar Krim-halvøya i Ukraina, kan det føre til et fiendtlig opprør mot landet, mener en sentral tatar-leder på Krim.

– Vi har islamister, wahhabitter, salafister – grupper som har kjempet i Syria, sier tatar-lederen Mustafa Jemilev, som sitter i Ukrainas nasjonalforsamling.

– De sier «en fiende har tatt seg inn i landet vårt, og vi er rede». Vi kan ikke stanse folk som ønsker å dø med ære, sier han til Financial Times , men understreker at han ikke på noe vis gir sin tilslutning til et slikt opprør.


Fakta: Fakta om Krim-halvøya

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Autonom republikk i Ukraina. Byen Sevastopol sør på halvøya, der både Russlands Svartehavsflåte og Ukrainas flåte har sin hovedbase, er et eget administrativt område.
  • Befolkningen var i 2007 på 1,9 millioner. I 2001 var 58,3 prosent av innbyggerne russere, 24,3 prosent ukrainere og 12,1 prosent krimtatarer.
  • Siden antikken har mange folkeslag kjempet om kontrollen over halvøya.
  • Fra 1438 til 1783 var Krim senter i et krimtatarisk khanat. Russland okkuperte halvøya i 1770-tallet under Katarina den store og anla en rekke nye byer som ble befolket med etniske russere.
  • Etter at Russland gikk til krig mot Det osmanske rike i 1853, invaderte tyrkernes allierte Frankrike og Storbritannia halvøya i 1854 i det som ble kjent som Krimkrigen 1854-1855.
  • Fra 1921 var Krim en autonom krimtatarisk republikk under Russland.
  • I 1944 ble krimtatarene forvist til Sentral-Asia av Josef Stalin, anklaget for å ha samarbeidet med de tyske okkupantene. Først i 1988 fikk krimtatarene lov til å vende tilbake.
  • I 1954 ble Krim overført fra Sovjetunionen til Ukraina på initiativ fra Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov, som selv var etnisk ukrainer.
  • I januar 1991 fikk Krim igjen selvstyre, denne gangen som del av Ukraina, som samme år ble en selvstendig stat. Russland har en avtale om bruk av flåtebasen i Sevastopol fram til 2042.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, NTB) (©NTB)

Strid med folkeretten
Vesten og Ukrainas regjering slår fast at Russlands militære inngripen er i strid med folkeretten, og at folkeavstemningen er ulovlig. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har konkludert med at valget er i strid med Ukrainas grunnlov.

Russland hevder at folkeavstemningen er lovlig, fordi den er godkjent av Krims selvutnevnte regionforsamling.

22.000 russiske soldater
Over 22.000 russiske soldater befinner seg i Ukraina, ifølge landets fungerende forsvarsminister Ihor Tenjukh.

Russland fortsetter å sende styrker til Krim, sier Tenjukh til nyhetsbyrået Interfax.

Den fungerende forsvarsministeren sier Russland bryter avtalen om hvor mange soldater Russland kan ha på Krim tilknyttet Russlands Svartehavsflåte, som har base på Krim-halvøya.

I henhold til avtalen kan Russland kun ha 12.500 soldater på Krim. Fredag var det 18.400 russiske soldater på halvøya, men antallet har i løpet av de siste dagene steget til 22.000, sier forsvarsministeren.

– Vi ser en økning i antallet russiske styrker på Krim. Ukrainske styrker gjennomfører derfor passende tiltak langs den sørlige grensa, sier Tenjukh.

PROTEST: «Tatarer på Krim er for fred» står det på plakaten til den unge gutten, men tatarer på Krim advarer mot voldelig opprør hvis russerne vinner valget, og det blir flertall for at Russland skal ta over.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere