RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Åserud, Lise (Scanpix)

1000-1500 dør av influensa hvert år

Sist oppdatert:
Mange færre vil trolig dø av svineinfluensa. Hva er da egentlig problemet?

Skepsisen mot svineinfluensavaksinen er stor i befolkningen, og Nettavisen tok derfor en prat med helsedirektør Bjørn-Inge Larsen om de skeptiske holdningene til både om skrekkscenarioene som spres om sykdommen og vaksinen.

Så langt er det meldt om ti dødsfall i Norge, hvorav én var en danske på besøk, som en konsekvens av sykdommen, mens Folkehelseinstituttet (FHI) snakker om at over 100.000 nordmenn har, eller har vært, smittet av sykdommen.

Det gir en dødsrate på sykdommen per i dag på rundt 0,01 prosent.

Mye lavere dødsrate enn vanlig
- Hvor mange dør av vanlig influensa hvert år?

- Vi regner med at rundt 1000-1500 personer dør hver vinter av vanlig sesonginfluensa. Jeg har ikke regnet på dødsraten, men den er nok høyere enn ved svineinfluensa, sier Larsen til Nettavisen.

Overlege Bjørn G. Iversen i FHI forteller derimot til Nettavisen at dødsraten på vanlig influensa er 0,1 til 0,2 prosent. Mens en frykter at den kan bli opp mot 0,05 ved svineinfluensa.

Det er friske som dør
- Det stemmer at dødsraten nå ligger på rundt 0,1 promille, men grunnen til at vi gjør som vi gjør nå, er at sesonginfluensaen er en relativt mild sykdom, men mange i livets sluttfase dør. Vanligvis ser vi ingen dødsfall i grupper som normalt skal ha et langt liv foran seg, forteller Larsen.

- For de fleste så vil sykdommen ramme som en vanlig influensa, men for noen blir det veldig alvorlig.

Helsedirektøren regner med at rundt 100 mennesker kan dø av svineinfluensaen.

0,001 prosent sannsynlighet
- Hva er antatt dødsrate på personer utenfor risikogruppene?

- Det har vi ikke regnet på, men det vil være i størrelsesorden 1/10 av de som er innenfor risikogruppene.

Larsen ønsker ikke å være helt konkret på disse tallene, da de erfaringsmessig er noe unøyaktige, men sier at døsraten for dem som blir smittet utenfor risikogruppene er rundt 0,001 prosent.

Noe ukjente dødsårsaker
- Hvor mange av de som har mistet livet så langt har en bekreftet at svineinfluensa er den absolutte dødsårsaken, og i hvor mange tilfeller er viruset bare en medvirkende faktor?

- Det er riktig at mange av de døde er i risikogrupper. Det har vært personer med sukkersyke, stor overvekt og hjerneskade. Så det har vært bakenforliggende sykdom hos enkelte, men det betyr ikke at de har vært ved livets avslutning.

Larssen påpeker igjen at en nærmest aldri ser at personer som ikke nærmer seg livets slutt dør av vanlig sesonginfluensa.

Alvorlige bivirkninger
- Hva er alle påviste bivirkninger av influensavaksinen, og hvor stor er den relative sannsynligheten for hver bivirkning?

Larssen henviser til pakningsvedlegget til vaksinen, som du kan se her. I den finner man alt fra kløe og milde influensasymptomer til sjokk og i verste fall en lammelse med navnet Guillain-Barré Syndrom.

- Svenskene har vaksinert rundt 50.000 personer så langt, og jeg antar at nordmenn og svensker reagerer relativt likt. Der har de så langt 200 tilfeller av rapporterte bivirkninger. Det går mye på irritasjon rundt stikkstedet og milde influensasymptomer i en til to dager, sier Larssen.

Kan føre til lammelse
- Hva med Guillain-Barré Syndrom?

- Det er jo en veldig alvorlig bivirkning, og det forekommer i rundt ett tilfelle per million vaksiner, sier Helsedirektøren.

Guillain-Barré Syndrom er en lammelse som kan ramme alt fra bare beina til nesten hele kroppen, og som det kan ta et års tid å bli frisk av. Du kan lese mer om syndromet her.

- Men det er viktig å påpeke at det å ha influensa er en vesentlig større risiko for å få dette syndromet enn selve vaksinen. Rundt 1 av 100.000 utvikler dette syndromet etter å ha hatt influensa, sier Helsedirektøren.

Larssen påpeker at anafylaktisk sjokk er noe som er mye mer vanlig, og at det er grunnen til at alle som får vaksinen må sitte igjen i 20 minutter etter å ha blitt stukket. Denne typen sjokk må behandles med adrenalin, og er noe som kommer relativt umiddelbart etter å ha fått vaksinen, om reaksjonen kommer.

Kan være for sent
- Vil en rekke å vaksinere alle i tide?

- Hvis hoveddelen av befolkningen tar imot tilbudet om vaksinasjon så vil vi vaksinere til langt inn i januar, og avhengig av når neste kraftige bølge kommer, så vil nok mange bli syke før vi rekker å vaksinere alle.

Bommet med Oslo-prioritering
- Jeg sliter litt med å forstå hvorfor Oslo, som er kanskje Norges mest tettbygde område, blir nedprioritert i vaksinearbeidet. Hva er årsaken til dette?

- Tanken bak å kjøre ut til de fjernliggende områdene var å få startet vaksinasjonen relativt samtidig. Det er også slik at influensa oppstår i den kalde delen av året, at en regnet med at risikoen var størst i de kaldeste delene av landet først. I ettertid ser vi at bølgen startet på Sørlandet, og hadde man vært klar over det, så hadde man nok målrettet forsendelsene. Det klarte man ikke å gjøre noe med i første runde av utsendelse, forteller Helsedirektøren.

Økonomien er ikke det viktige
Det har tidligere vært snakket om at om alle nordmenn tok vaksinen, ville det føre til samfunnsøkonomiske besparelser på mange milliarder kroner.

- I det generelle vaksinerådet som nå sendes ut, hvor mye hander om sammfunnsøkonomi og hvor mye handler om frykten for folks helse?

- Det er bare folks helse som vi har vært opptatt av i vaksinerådet. Vi har en mulighet til å unngå en avlorlig sykdom, og da mener vi at det er riktig å gjøre, mener helsedirektøren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere