RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Holm, Morten (SCANPIX)

100.000 kan oppleve samme kaos

Sist oppdatert:
Store språkvansker er et vanlig fenomen når det ringes til nødtelefonen i Norge.

Det sier seniorrådgiver Arild Aambø ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (Nakmi) til Nettavisen. Aambø har over 20 års erfaring med klinisk kommunikasjon innen familiebehandling, og var tidligere fungerende leder av Nakmi.

Han sier at hendelsen på Tøyen tidligere denne måneden setter fokus på kommunikasjon mellom akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Da familien til Døndu Tulum (63) ringte AMK søndag 3. januar tok det lang tid før hun fikk hjelp.

Tilsynssak
Før helgen besluttet Fylkeslegen i Oslo å opprette tilsynssak mot AMK-sentralen på Ullevål universitetssykehus etter dødsfallet på Tøyen.

Hva som gikk feil er foreløpig ikke klart, men kommunikasjonsproblemer mellom AMK og familien kan ha vært en medvirkende årsak. Ambulansepersonellet kontaktet politiet fordi de følte seg truet, mens familien sier de aldri fremsatte trusler i nødsamtalene.

Les egen sak: Oppretter tilsynssak

20 prosent
- Når slike saker dukker opp så følger vi det med argusøyne. Men disse problemene er nok langt større enn de sakene som får fatale utfall, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en stor andel av Norges over 500.000 innvandrere sliter med språkproblemer i møte med helsevesenet. I en undersøkelse fra 2006 svarte 13 prosent av de kvinnelige innvandrere og 7 prosent av de mannlige innvandrere at de trengte tolkehjelp ved legebesøk. Undersøkelsen ble gjennomført blant første- og andre generasjons innvandrere som hadde vært i Norge i mer enn to år.

I tillegg kommer andre utlendinger som ikke faller inn i gruppen «innvandrere», og innvandrere som har vært i Norge i mindre enn to år.

- Dermed blir det et forsiktig anslag at 50.000-100.000 mennesker er i risiko for i visse situasjoner å ikke godt nok kunne formidle sitt behov for hjelp når de ringer AMK. Dette gjelder helsevesenet generelt, men konsekvensene kan bli store nettopp i nødmeldingstjenesten, sier Aambø.

Les egen sak: AMK får eksperthjelp

Ingen snarlige løsninger
Problemet har vært kjent lenge, og i 2007 startet et prosjekt for å bedre kommunikasjonen mellom AMK og personer med dårlige norskkunnskaper.

- Det jeg tror er viktig å formidle er at dette er reelle problemer. Det er vanskelig og det har et betydelig omfang, og skal det bli fortgang i arbeidet med å finne egnede løsninger må det mer ressurser til enn det Nakmi disponerer i dag

- Vi vil heller ikke finne snarlige løsninger. Dette er problemer som tar tid å løse. Vi vet heller ikke hvor langt vi kan komme i å løse problemer som grunner i at folk snakker ulikt språk. Det vi prøver er å komme fram til er strategier som gjør at misforståelsene blir så få og så små som mulig, sier Aambø og legger til:

- Det jeg tror er viktig å formidle er at dette er reelle problemer. Det er vanskelig, har betydelig omfang, og skal man få fortgang i å løse dem må man bevilge større midler til forskning på området.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere