RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Marius Lauritsen / Forsvaret (Forsvaret)

100.000 nordmenn har gjort det

Sist oppdatert:
De har reist utenlands for konge og fedreland. At samfunnet ser dem og anerkjenner deres innsats er viktig for dem.

OSLO (Nettavisen): Siden nordmenn dro ned og deltok i Tysklandsbrigaden i 1947, har mer enn 100.000 norske kvinner og menn deltatt i Forsvarets internasjonale operasjoner. Det er snakk om 100 operasjoner i 40 land med Afghanistan som siste stoppested.

Forsvarets største «avdeling»
Og antallet veteraner er økende. De siste ti årene har 10.000 personer deltatt i utenlandske operasjoner, og bare i 2011 kom det til 2000 nye veteraner. I praksis er veteranene nå Forsvarets største avdeling. De utgjør en tredjedel av de som tjenestegjør og er ansatt.

Har spurt over 1000 veteraner
Nå har Forsvaret for første gang gjennomført en brukerundersøkelse blant disse veteranene. De er blitt spurt hva de mener om det Forsvaret gjør for dem - før, under og etter tjenesten, og hva som kan bli bedre.

På spørsmål om hva som har vært mest krevende med tjenesten, svarer flere at det er «å tenke på dem hjemme og hvordan de har det».

1125 veteraner har svart elektronisk på en spørreundersøkelse, og i tillegg er det gjennomført 104 grundige intervjuer med veteraner, veteranfamilier og etterlatte. Fram til og med 2011 er antallet på omkomne i slike utenlandske tjenester 102.

Mye er blitt bedre
Konklusjonen etter brukerundersøkelsen er at mye er blitt bedre for veteranene fra internasjonale oppdrag, og rådet er at det som fungerer bra i dag bør bli et tilbud som omfatter alle veteraner uansett i hvilken sammenheng de reiser ut. Stressmestringskurs og stressmestringsteam, mellomlanding og bedre oppfølging av familiene hjemme er noe av det som trekkes fram som positivt.

Stressmestring og debrif
Stressmestringskursene blir sett på som et tiltak for å forebygge psykiske problemer og senskader. At de som får ekstreme opplevelser i tjenesten straks får hjelp av stressmestringsteam som har kunnskap og nyter tillit blir sett på som svært viktig. «Mellomlanding» er navnet på et nytt tilbud der soldatene lander på et nøytralt sted før hjemreise. «Få ned skuldrene får du kommer hjem», sier en. De får et par overnattinger der de med god hjelp fra fagfolk får tømt hodet og omstilt seg til hverdagen. Bedre oppfølging av familiene handler blant annet om muligheten til å holde kontakten og til å involvere familien idet mor eller far skal være med på, for eksempel gjennom informasjon om oppdraget i forkant og ved å kunne ta med seg familien på medaljeseremoni etterpå.

Og medaljene blir sett på som viktige. «Det er det eneste vi har å vise fram», sier en.

Flere forteller om en tilleggsbelastning for familiene. Ikke alle opplever aktelse eller beundring for ektefellen eller samboerens innsats, men kanskje kritiske kommentarer. Familiene kan for eksempel bli konfrontert med at den som er ute «helt sikkert får psykiske problemer».

- Enormt krevende oppgaver
- De som deltar i internasjonale oppdrag er folk som løser enormt krevende oppgaver. De er stolte av den jobben de gjør, og det har de all grunn til, sier generalmajor og Forsvarets veteraninspektør Robert Mood til Nettavisen.

- Ressurser for samfunnet
Han peker på at veteranene selv føler at de kommer hjem med en ballast og en kompetanse som gjør dem til ressurser for det norske samfunnet.

- Den politiske prioriteringen vi har sett på dette området har gitt resultater. Vi er på rett vei, men det er flere områder som må forbedres, sier Mood.

- Våre soldater
Forsvarets har et spesielt ansvar for å følge opp sitt personell umiddelbart etter hjemkomst og i tolv måneder etter at tjenesten er avsluttet, men er Mood klar på at forpliktelsene strekker seg lengre.

- Veteranene tilhører Forsvaret. De var og er våre soldater, understreker han.

Fredag overleverte han og forsvarssjef Harald Sunde rapporten om brukerundersøkelsen til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun lovet at regjeringen skal jobbe for at veteranene blir ivaretatt på en god måte.

Mood har selv lang erfaring fra krevende internasjonale oppdrag og har vært opptatt av veteranenes ve og vel lenge. Han sier det gjør inntrykk å møte veteraner som må slåss for å få den støtte og oppfølging de fortjener.

Et eksempel er skadde veteraner som må forholde seg til saksbehandlere som vet lite eller ingenting om hva klienten har vært med på og kanskje heller ikke kjenner deres rettigheter som veteraner godt nok.

«Og lykke til videre i krigen mot terror og Nav», har vært en hilsen og stående vits som har forekommet flere ganger når veteraner har tekster seg imellom, forteller en kilde til Nettavisen.

Robert Mood peker på at Forsvaret og Nav har innledet et samarbeid i Østerdalen der det bygges opp spesialkompetanse i forhold til klienter som har bakgrunn fra Forsvaret. Tanken er at denne kompetansen etter hvert skal spre seg til lokale Nav-kontor.

- Første gang jeg hørte overstrømmende ros av Nav var fra dette prosjektet, sier han.

Kjenner ikke til rettigheter
I rapporten som følger brukerundersøkelsen konkluderer Forsvaret med at de sivile aktørene som skal bidra til å lette overgangen for veteranene ikke har vært oppmerksomme nok for spesielle sykdommer og skader som følge av tjenesten eller på veteranenes spesielle rettigheter ifølge yrkesskadelovgivningen. Samtidig tar Forsvaret på sin kappe at de ikke har vært godt nok informert om hva den enkelte sivile aktør kan og skal bidra med.

Mye har skjedd siden UNIFIL
Veteranene selv sier at oppfølgingen de får er betydelig bedre nå enn det var tidligere. Mens nordmenn som dro for å delta i ISAF-styrken i Afghanistan trente sammen i seks måneder, gjennomgikk de som deltok i UNIFIL-styrken i Libanon et tre uker langt kurs. De fleste var ukjente for hverandre før de dro den gangen. De fikk lite eller ingen informasjon om hva de skulle gjøre før de var framme. Mottaket da de kom hjem var dårlig eller ikke-eksisterende, og halvparten hadde ikke vært på noen form for medaljeseremoni.

Også av dem som dro ut før 2010 forteller at mye er blitt annerledes. «Ingen møtte oss bortsett fra tollerne», forteller en om mottakelsen de fikk. En annen forteller om «kald pizza og lunkent øl på Sessvollmoen».

Medaljene
I dag har de fleste store avdelinger en samling enten på Gardermoen eller på Akershus festning med utdeling av medaljer. Familiene blir invitert, selv om det har vært begrensninger til to personer. Flere sier at det brydde de seg ikke om, de tok med seg alle sine.

I brukerundersøkelsen går det fram at et slikt mottak blir oppfattet som viktig og nødvendig. «Slik bør det være», sier en. De som kommer hjem forteller at de kjenner seg mye mer synlige og offisielt anerkjente.

- Trengs mer informasjon
Men det mangler ennå informasjon om de internasjonale oppdragene i samfunnet, føler veteranene. En grenader uttrykker det slik i undersøkelsen:

«Hjemme får vi bare spørsmålene: Hvor mange har du drept? Hvor gæern har du rukket å bli?».

Vil du lese hele rapporten? Klikk her (PDF)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere