RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, mener tallene er skremmende.
Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, mener tallene er skremmende.

204 masseskytinger på 204 dager i USA

Sist oppdatert:
- Nå brukes hendelsene som et argument for at flere skal ha våpen, forteller norsk voldsforsker.

På årets 204. dag, 23. juli 2015, hadde USA hatt årets 204 masseskyting. Tallene kommer fra The Mass Shooting Tracker. De skiller seg fra andre amerikanske databaser som registrerer skyting, ved at de definerer masseskyting som at minimum fire personer er skutt i samme hendelse.

- Disse skytingene har blitt så vanlige at de vanligvis ikke når de nasjonale nyhetsmediene, skriver Washington Post journalist Christopher Ingraham, og drar frem at fire personer ble skutt i Cincinnati tidligere denne måneden, at syv ble skutt i Cleveland og ni i Fort Wayne, som eksempeler.

- Om man ikke bor i disse områdene, har man antagelig ikke engang hørt om dem, skriver han.

The Mass Shooting Tracker lister opp 203 masseskytinger i USA så langt i år. Legger man til masseskytingen i en kinosal i Louisiana 22. juli er de oppe i 204. 

- Mye våpen også i Norge

Svein Melby, seniorforsker ved institutt for forsvarsstudier og forsker på amerikansk politikk, uttaler til Nettavisen at det er flere faktorer ved amerikansk våpenpolitikk som gjør at landets innbyggere opplever så mange masseskytinger.

- Det er enormt mye skytevåpen ute blant folk, og konflikter vil mye enklere ende opp i en skyteepisode. I Norge har vi også svært mye våpen på sivile hender, vi er blant landene i Europa som topper statistikken, men vi har stort sett jaktvåpen. Det typiske i USA er at man har håndvåpen, revolvere av forskjellige typer, sier Melby, og legger til at amerikanerne dermed enkelt kan bære med seg våpen uansett hvor de befinner seg.

- Den typen våpen de innehar, som er små lette våpen, har nok også noe å si for antall skytinger, sier han.

Derfor klarer ikke Obama å gjøre noe

Selv om det er delte meninger om våpenlovgivningen innad i USA, og president Barack Obama har argumentert for strengere våpenlover og strengere kontroll, har det ikke fått noen konsekvenser for dagens lovgivning.

- Obama har ikke klart å gjennomføre noe, og det har med amerikansk kultur å gjøre. Retten til å bære våpen er blant annet nedtegnet i grunnloven. Det er store grupper i USA som oppfatter det å få strengere våpenlover som et angrep på den personlige friheten generelt, sier Melby, og legger til at han også mener at Obama mangler de politiske egenskapene for å få dette gjennom systemet.

Til BBC forteller Barack Obama at hans største frustrasjon som president, er at han ikke har klart å få vedtatt «mer fornuftige lover for våpenkontroll».

LES OGSÅ: Obama forteller om sin største frustrasjon

- Veldig skremmende

Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, mener de amerikanske masseskytingstallene er skremmende.

- Nå brukes hendelsene i USA som et argument for at flere skal ha våpen, slik at de kan forsvare seg dersom det blir nødvendig. I noen stater kan lærere bære våpen på skolen, sier hun.

Etter skytemassakren i en kirke i Charleston tidligere i år, ble det også diskutert om de som jobber i kirken også burde ha våpen tilgjengelig.

- Det er våpenentusiastene som kommer med dette, og argumentet er at om noen begynner å skyte kan de skyte dem ganske fort, sier hun.

Tre hovedgrupper

Bjørnbekk forklarer at personer som utfører masseskytinger på steder som skoler, teatre, kinosaler og millitærleire i USA ofte kan deles inn i tre hovedgrupper. Den første er at gjerningspersonene er personer med sterke psykopatiske trekk, som er narsissistiske og ser på seg selv som verdensmestere.

- Hvis de kommer i en situasjon hvor de får hatfølelser kan de begynne å planlegge, og av og til har de med seg hjelpere. Hjelperne er ofte i den andre hovedgruppen, forklarer Bjørnbekk.

Dette er personer som også har psykiske problemer, som for eksempel lider av schizofreni eller har sterke avhengighetsforhold til andre. Den tredje gruppen er personer som ikke nødvendigvis har psykiske problemer, men har vært utsatt for mange traumatiske opplevelser som vipper dem .

- For eksempel at de mister jobben, eller må gå et år om igjen på skolen eller hvor kjæresten gjør det slutt. Det er flere ting som spiller inn, men hver og en er unik, sier Bjørnbekk.

De fleste av dem som begår denne type masseskytinger er hvite middelklassemenn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere