Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Junge, Heiko (SCANPIX)

Griske Giske og den grådige firerbanden

Shopping med annonselenker

50 julegavetips under 500

Oddsen med annonselenker

Ingen ende på Liverpools nedtur

Næringsminister Trond Giske risikerer å bli stemplet som grisk hvis han ikke legger om kursen.

Internasjonale suksesser som Statoil, Telenor og DnB NOR viser at staten kan være en dyktig eier.

Men staten kan også være en elendig eier, og det er tilfelle for Statkraft.

Selskapet er en pengemaskin, men nektes å vokse fordi staten tapper utbytte alt den makter - for så å bruke pengene på offentlig forbruk.

Hvis ikke næringsminister Trond Giske legger om kursen, så fortsetter han feilgrepene til forgjengerne - og fortsetter blodtappingen av melkekua.

Bare ekstreme sosialister og ytterliggående liberalister er for kun statlige eller private eiere. De aller fleste i Norge er tilhenger av en blanding. En slik suksesshistorie er gamle Norsk Hydro: Der var staten viktig ved enkelte korsveier, men stort sett fikk de private aksjonærene holde Hydro-ledelsen i ørene uten at politikerne blandet seg inn.

Men i Statkraft oppfører staten seg verre enn noen kapitalist på Oslo Børs. Den moderne historien om Statkraft handler om et selskap som kunne vært en svært lønnsom europeisk energigigant, men hvor utbyttegriske ministere har tappet selskapet for alt overskudd - år etter år.

Og når Statkraft-lederne har blitt lei av blodtappingen, så byttes de ut.

Som om det løser problemet!

Det reelle problemet er at økt utbytte fra Statkraft pynter på offentlige budsjetter. Da den rødgrønne regjeringen trengte å stramme inn i revidert budsjett, så var hovedløsningen å øke tappingen av utbytte fra statsselskapene.

Staten blir verken rikere eller fattigere av å ta ut utbytte. Det er ren pynting av tallene og kamuflerer at man egentlig ikke kutter i offentlige kostnader. Ulempen er at selskaper som Statkraft hindres i å vokse og skape varige verdier for oss alle.

Men selv den offentlige årelatingen har ikke hindret Statkraft i å bli en pengemaskin der selskapet er plassert midt i smørøyet. I fjor hadde Statkraft et overskudd etter skatt på 7,7 milliarder kroner, og de tre første månedene i år har man et plussresultat på 4,5 milliarder kroner!

En stadig større del av energiproduksjonen foregår utenlands, og Statkraft er størst i Europa på ren, fornybar energi .

Det tragiske er at selskapet har en rekke investeringsprosjekter, og man har i 16 - seksten - måneder etterlyst svar fra staten om mer egenkapital for å satse. Nå er styreformann Arvid Grundekjøn lei, og han har tillat seg å mase på svar. Det irriterer Trond Giske, som truer med å bytte ut styret.

Hvis det blir «løsningen», så er det ikke første gang. Og noe stort problem er det neppe for Grundekjøn, som har hatt en lang og suksessfull karriere i Wilhelmsen-rederiene.

Les også hva andre mener:Giske tråkket feil

Statens behandling av Statkraft har vært - og er - elendig. Hvis man ikke manner seg opp til å bli en seriøs eier, får man selge deler av selskapet til private. Det har gått utmerket i Statoil og Telenor, og det vil i det minste stagge hovedeierens kortsiktige blodtapping.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus