Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Andrew Burton (Ap)

Er dette den «ukjente» prisvinneren?

Annonsebilag med annonselenker

Gi en veldedige gave i år?

Oddsen med annonselenker

Høytid for engelsk TV-fotball

Thorbjørn Jagland hevder ekspertene tar feil.

Klokken 11.00 fredag formiddag kunngjøres årets vinner av Nobels fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Prisen deles ut i Oslo rådhus på dødsdagen til Alfred Nobel, 10. desember.

Eksperter har spekulert på at det er Den arabiske våren som vil bli hyllet under årets tildeling. Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, har i år spekulert på fem mulige kandidater.

Den egyptiske 6. april-bevegelsen og grunnlegger Israa Abdel Fattah, den egyptiske nettaktivisten Wael Ghonim, den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni, Jordans prins Ghazi bin Muhammad og den russiske organisasjonen Memorial og aktivisten Svetlana Gannusjkina blir trukket fram som Harpvikens toppkandidater.

- Ekspertene tar feil
Men generalsekretær i Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, sa tidligere denne uken at verken eksperter eller media har klart å avsløre årets fredsprisvinner.

- Han sier jo at vi ikke har rett, sier Prio-direktør Kristian Berg Harpviken til Nettavisen.

Fristen for å nominere kandidater gikk ut 2. februar, men komitémedlemmenes egen first til å nominere kandidater utløp først 28. februar.

- Vi fikk med oss mange av aktørene (fra den arabiske våren) på det tidspunktet, men det betyr ikke at prisen vil gå i den retningen, fordi det er mange andre positive drivkrefter i verden, sier Jagland i et intervju med nyhetsbyrået AP.

- Den mest positive drivkraften vil få prisen. Så jeg er litt overrasket over at mange kommentatorer og eksperter ikke har innsett det, fordi for meg er det opplagt, sier han.

- EU er ikke utenkelig
Harpviken ble ikke så mye klokere av utspillet til Jagland.

- Jeg kan heller ikke se bort fra en helt annen kandidat enn det noen av oss har tenkt på, men ser ikke et distinkt signal om at det er det. Og jeg har i grunnen ikke oppdatert mine spekulasjoner hver gang det kommer et utspill fra formannen i Nobelkomiteen. Men man kan jo tenke litt andre muligheter, sier Prio-direktøren.

- Det spekuleres om EU. Det er ikke utenkelig, men det er en kontroversiell tildeling i norsk politisk sammenheng og i komiteens sammenheng, sier han.

Dessuten ville en slik tildeling ha splittet komiteen, noe det ikke har vært noe tegn til.

- En annen mulighet som er interessant, vil være den tyrkiske utenriksministeren Ahmet Davutoglu, sier Harpviken.

- Tyrkia er en viktig aktør
Harpviken begrunner dette med at Tyrkia er et land som har vært svært proaktiv innen fredsarbeid. Tyrkia har generelt spilt viktige roller i Libya og Afghanistan.

- De er en viktig aktør på dette området, sier Harpviken.

Dessuten har utenriksminister Davutoglu spilt en sentral rolle i atomsamtalene mellom Iran og Vesten tidligere i år.

- I tillegg har vi det tvetydige forholdet som Tyrkia har hatt til Europa. Det kan være fristende med en tildeling under Tyrkias sentrale brubyggingsrolle i verden, sier Harpviken.

Liberias president
Ifølge TV 2, er det Liberias president Ellen Johnson Sirleaf som får tildelt årets Fredspris. TV-kanalen hadde rett i sine spådommer i 2010 og i 2009 da Liu Xiaobo og president Barack Obama ble tildelt prisen.

Hun ble valgt til president i 2005 og representerer det liberiske Enhetspartiet. Sirleaf er den første og hittil eneste kvinnelige presidenten på Det afrikanske kontinent.

Sirleaf har blant annet drevet fram en resolusjon i FNs sikkerhetsråd til beskyttelse for kvinner, mot vold og voldtekt.

- Ikke nødvendigvis et stort navn
Jagland sier videre i AP-intervjuet at det ikke nødvendigvis er et stort navn som blir tildelt årets Fredspris.

- Ikke nødvendigvis et stort navn, men et stort oppdrag, noe som er viktig for verden.

- For meg og komiteen, så mener jeg det er ganske innlysende om du ser på verden i dag og ser hva som skjer. Hva er de viktige kreftene som dytter verden i riktig retning? sier Jagland.

Flere eksperter har spådd at tildelingen vil på en eller annen måte være tilknyttet sosiale medier – enten det dreier seg om bloggere eller andre former for nettaktivister. Noen har til og med trukket fram Facebook og grunnlegger Mark Zuckerberg.

Sosiale medier spilte som kjent en viktig rolle under Den arabiske våren innen kommunikasjon, koordinering og organisering av opprørene.

- Ingen tro på Facebook
Men Prio-direktør Harpviken har ingen tro på at Facebook eller Twitter vil få prisen.

- Jeg tror ikke sosial medier som kanal kan være aktuell, sier Harpviken.

Facebook og Twitter har bidratt med mye godt, men nettmediene har også blitt brukt til å formidle ondskap. Dessuten kan en pris til et «verktøy» sette innsatsen til aktivistene i skyggen.

- Selvfølgelig kan nettaktivisme som en bevegelse forandre ting, men vi kan ikke glemme at den tunisiske revolusjonen startet på bakken, sier den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni til nyhetsbyrået AFP.

Ben Mhenni blir utpekt som én av storfavorittene til å få tildelt Fredsprisen for 2011.

Den tunisiske revolusjonen startet etter at grønnsakselger Mohamed Bouazizi tente på seg selv i protest. Bouazizi ble angivelig nektet av en politikvinne å selge sine varer fordi han manglet lisens til å selge grønnsaker. Hendelsen skjedde 17. desember i fjor, og satte i gang en dominoeffekt som førte til flere regimeskifter.

Tidligere profilerte fredsprisvinnere:

2010: Liu Xiaobo
2009: Barack Obama
2008: Martti Ahtisaari
2007: FNs klimapanel, Al Gore
2002: Jimmy Carter
2001: FN, Kofi Annan
1994: Yasser Arafat, Shimon Peres, Yitzhak Rabin
1993: Nelson Mandela, FW de Klerk
1991: Aung San Suu Kyi
1990: Mikhail Gorbatsjov
1989: Dalai Lama
1971: Brandt, Willy, Vest-Tyskland, 1913-1992. Tidligere forbundskansler, utarbeidet den tyske Østpolitik.
1964: King Jr., Martin Luther, USA, 1929-1968.
1922: Nansen, Fridtjof, Norge, 1861-1930.
1906: Roosevelt, Theodore, USA, 1858-1919. USAs president.
1901: Prisen ble delt likt mellom: Dunant, Jean Henry, Sveits, Grunnlegger av Røde Kors 1828-1910, og Passy, Frederic, Frankrike, 1822-1912.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+