Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Åserud, Lise (NTB scanpix)

Slik blir «Lex Breivik»

Annonsebilag med annonselenker

Gi en veldedige gave i år?

Oddsen med annonselenker

- Mer trøbbel for Atletico

Regjeringen skjerper inn sikkerheten rundt farlige pasienter - rett før Breivik blir dømt.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen la fredag fram regjerings forslag til endring av psykisk helsevernlov.

Hensikten er et skjerpet regelverk som kan tas i bruk dersom Anders Behring Breivik overføres til tvungent psykisk helsevern.

Lovforslaget har blitt omtalt som «Lex Breivik», siden lovendringene kommer kort tid før Breivik skal dømmes.

- For å skjerpe sikkerheten
- Det dreier seg om et fagmiljø som lenge har etterlyst en sterkere sikkerhet, for å avverge rømning, gisseltaking og alvorlig voldsutøvelse mot pasienter og personell i helseinstitusjoner. Dette ble påpekt lenge før 22. juli, sa Strøm-Erichsen da hun la fram forslaget på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

- Er det noe jeg skal ta selvkritikk på, er det fordi jeg ikke har gjort det før, sa hun.

Strøm-Erichsen sa at regjeringen med lovendringen ønsker å skjerpe sikkerheten rundt en liten gruppe særlig farlige pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Det viktigste forslaget til endring er å heve sikkerheten ved de regionale sikkerhetsavdelingene. Det åpnes også for å etablere en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, sa helseministeren.

Det er imidlertid ikke tatt stilling til hvor en slik høysikkerhetsenhet skal etableres, men Strøm-Erichsen sa at en slik avdeling kan opprettes innenfor fengselsmurene. Enheten skal være underlagt en av de regionale sikkerhetsavdelingene og må oppfylle kravene som stilles til helseinstitusjon.

- Forslaget har fått bred støtte fra alle høringsinstanser, sa hun.

Les Gunnar Stavrums leder: Lisvarig isolat i Norge

- 22. juli har vært en vekker
Hun påpekte at lovendringene kun dreier seg om sikkerhetsnivået.

- Det har vært spekulert i mange ting om hva som egentlig er foreslått. Blander vi oss inn i domstolen, eller ikke? Det gjør vi altså ikke, sa Strøm-Erichsen.

Helseministeren avviste at endringene bare kommer som følge av 22. juli-saken, men sier saken har vært en vekker.

- Vi skal også være ærlig på at 22. juli har vært en vekker på dette, i forhold til dom på psykisk helsevern, sa Strøm-Erichsen.

- Dette har vært noe som har ligget på blokken og vi har jobbet med det lenge, men 22. juli har aktualisert arbeidet, sa hun.

Strøm-Erichsen mener Stortinget bør gis mulighet til å vedta de nødvendige lovendringene slik at sikkerheten er på plass så raskt som mulig, og at lovendringene må vedtas før sommeren.

Les mer om lovendringene her (ekstern lenke)

Kan visitere besøkende
Helse- og omsorgsdepartementet mener dagens regelverk ikke gir god nok adgang til å undersøke om særlig farlige pasienter innfører farlige gjenstander som kniver, barberblad og skytevåpen inn i de regionale sikkerhetsavdelingene.

Det påpeket at det heller ikke er adgang til å visitere besøkende eller kreve vandelsattest av personell.

Forslaget innebærer blant annet en større adgang til å ransake pasienter, kontrollere og begrense pasienters forbindelse med omverdenen, samt adgang til å visitere besøkende og utføre vandelskontroll av personer som skal arbeide ved regionale sikkerhetsavdelinger.

Departementet ønsker også å etablere en en nasjonal koordineringsenhet som skal holde oversikt over personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Jeg ser ulempene med den korte høringsfristen saken har hatt, men mener fortsatt at hensynet til sikkerheten og befolkningens behov for trygghet må veie tyngre, sa Strøm-Erichsen.

Høringsfristen på forslaget har vært tre uker.

- Lege kan ikke bestemme dette
Forslagene møter motstand blant annet fra Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Dette bør helseministeren bare legge vekk, og så bør vi ha en ordentlig diskusjon om psykisk helsevern når rettssaken mot Anders Behring Breivik er over, sier Skei Grande til Nettavisen.

Skei Grande mener noe av det mest graverende av det som foreslås, er en hjemmel som gir en lege eller en psykolog rett til å holde en person innesperret dersom det foreligger «særlig risiko for angrep mot pasienten selv».

- For det første mener jeg det å sperre inne mennesker over lang tid, og det å bruke tvang overfor mennesker, ikke er noe en enkelt lege kan bestemme. Det er det bare det norske rettsvesenet som kan bestemme, sier hun.

Hun mener det er flere grunnleggende rettsprinsipper som brytes med endringene.

- Det andre prinsippet som brytes handler om at de nå ikke lager regler ut fra om noen er en trussel for samfunnet, men om samfunnet er en trussel mot dem. Det er jo et prinsipp som kan få store følger. For det betyr at du med en leges makt kan ha rett til å sperre inne mennesker som kan provosere omverdenen, sier Skei Grande.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+