Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Scanpix (fotomontasje).

Én av disse skal styre Egypt

Shopping med annonselenker

Her er det julesalg

Oddsen med annonselenker

West Ham i fyr og flamme

Etter 5000 år får folket endelig lov til å velge sin leder i et fritt valg.

I Egypts 5000 år lange dokumenterte historie har aldri folket fått lov til å velge sin leder.

15 måneder etter at Hosni Mubarak ble tvunget ned fra makten, avholdes det første frie presidentvalget i Egypt.

Valglokalene åpnet onsdag morgen for de om lag 50 millioner stemmeberettige egypterne.

Valget er preget av motsetninger som islamisme og sekularisme, og revolusjonære krefter og aktører fra Mubarak-æraen.

- Det er veldig mange forskjellige ønsker i Egypt, og mange sosiale lag. Jeg tror alle ønsker mer frihet, men jeg tror også at prisen de er villig til å betale for dette er forskjellig. Noen ønsker nok å kjempe videre, mens andre sier nok nei, sier Egypt-ekspert og FAFO-forsker Jacob Høigilt til Nettavisen.

Det er til sammen 13 kandidater i presidentvalget, men det er fire som skiller seg ut som favoritter.

Mohammed Mursi
Mohammed Mursi (60) er ingeniør og professor. Han ble valgt som kandidat for muslimbrødrene (også kalt Det muslimske brorskap) etter at deres nestleder Khairat al-Shater ble diskvalifisert av valgkommisjonen som følge av uklarheter rundt en tidligere domfellelse.

- Mursi blir kalt en stand-in for Khairat al-Shater. Han er mindre karismatisk, men det er uklart om han vil trekke like mange, sier Høigilt.

- Mursi er jo kandidaten til muslimbrødrene. Det som er verdt å merke seg, er at muslimbrødrene hadde lovet at de ikke skulle stille med egen president. Men dette gikk de tilbake på med en ganske tynn unnskyldning, sier han.

Muslimbrødrene har fått stor makt i parlamentet etter valget i fjor, og mye tyder på at de trives med denne politiske makten.

Mursi har bred fartstid i den egyptiske nasjonalforsamlingen. Han har ved to anledninger blitt arrestert. Sist gang var i januar i fjor da muslimbrødrene kunngjorde at de ville slutte seg til protestene mot Mubarak.

Abdul Moniem Abul Fotuh
Abdul Moniem Abul Fotuh (61) er utdannet lege. 61-åringen har bred appell og tiltrukket seg støtte fra både konservative islamister og liberale.

- Abul Fotuh har gått ut av muslimbrødrene. Han har vært en sentral skikkelse i den liberale delen av muslimbrødrene. Han har en mer inkluderende og liberal profil enn Mohammed Mursi, og han har sagt at han er for en sosial profil. Han er den sterkeste kandidaten som har vist størst sympati for de revolusjonerende og arbeidernes rettigheter, sier Høigilt.

Abul Fotuh oppfattes som en kandidat for revolusjonen, og som er opptatt av helsetjenester og utdanning til folket. Han har sagt at kandidater fra det gamle Mubarak-regimet bør holde seg unna presidentvalget.

Abul Fotuh har omtalt Israel som en rasistisk stat og mener fredsavtalen fra 1979 er en «nasjonal sikkerhetstrussel». Han ønsker avtalen revidert.

Amr Moussa
Amr Moussa er den mest sekulære kandidaten i presidentvalget. Han har bred appell hos den kristne befolkningen i Egypt som utgjør om lag ti prosent.

- Dette er første gang man kan velge president fritt i Egypt. Så personene står nok like sterkt som de politiske programmene. Og Amr Moussa var utenriksminister i Mubaraks regjering (1991-2001). Han var en populær utenriksminister og han var generalsekretær i Den arabiske liga. Han tilhører det gamle regimet, men er ikke den som er mest tilsmusset fra det gamle regimet, sier Høigilt.

- Han snakker mye om stabilitet, sikkerhet, ro og trygghet, og det er jo populært blant mange egyptere, så han skårer nok høyt, sier FAFO-forskeren.

Moussa har advart mot å gjøre Egypt om til et politisk «forskningsprosjekt» for islamistiske tilhengere. Likevel er han svært tro til islam, og ber fem ganger om dagen, selv når han er ute og driver valgkamp.

Ahmed Shafiq
Tidligere statsminister Ahmed Shafiq (70), som også var stabssjef i det egyptiske luftforsvaret fram til 2001, ble nesten diskvalifisert fra presidentvalget. Det skyldes en lov som forbyr seniormedlemmer av Mubarak-regimet fra å delta. Men Shafiq fikk likevel stille.

- Ahmed Shafiq er i enda større grad enn Amr Moussa det gamle regimets mann. Han var den siste statsministeren under Mubarak. Han har vist at han har et sterkt mobiliseringsapparat. Det er fordi han har støtte fra generaler og resten av det gamle regimet, og der er det mye penger, sier Høigilt.

- Han har et stort apparat i ryggen, men det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut. I mange egypteres bevissthet sto han tett med det gamle regimet. Han står ikke for en revolusjonerende kurs.

70-åringens kampsaker har vært sikkerhet og bekjempelsen av kriminalitet. Han har lovet å utpeke en islamistisk visepresident om han blir valgt.

Hamdeen Sabbahi
Hamdeen Sabbahi er også én av kandidatene som trekkes fram som en mulig favoritt i egyptiske medier.

- Hamdeen Sabbahi er en nasserist som betyr at han erkjenner ideologien til den avdøde egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser, som var veldig opptatt av arabisk nasjonalisme på tvers av landegrensene, og ganske venstreorientert ideologi innenfor økonomien, sier Høigilt.

Sabbahi har gått til valg på sosial rettferdighet. Han sier han ønsker et fullstendig demokratisk system som har klare definisjoner og begrensninger for presidentens makt.

Høigilt tror Sabbahi har mange tilhengere i den eldre garde.

Israel
Egypts forhold til Israel har også vært et viktig tema i valgkampen. Høigilt mener Egypts neste president vil bli presset til å kjøre en hardere linje overfor Israel.

- Uansett så må en presidenten ta hensyn til folkemeningen, og folkemening er preget av stor frykt og skepsis mot Israel, så handlingsrommet for en presidenten vil være begrenset, sier Høigilt.

Han understreker at den nye presidenten, i motsetning til Mubarak, må styre med legitimitet i folket.

Det avholdes en ny valgrunde i midten av juni måned dersom det ikke blir noen klar vinner etter dagens valg.

Kilder: BBC, Al Arabiya, The Times, CNN.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+