Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Foto: JEWEL SAMAD (Afp)

Slik blir Romney president

Det er oppoverbakke i mange stater for den republikanske kandidaten.

Ser man på nasjonale meningsmålinger i USA så er det veldig jevnt mellom Mitt Romney og Barack Obama foran presidentvalget til høsten. På målinger fra Gallup har det vært nærmest dødt løp i hele år. Den siste målingen viser en fordel til Obama med 47 prosent mot 45 prosent, mens det for noen dager siden var 46 prosent for Romney og 45 prosent for Obama (se alle tallene her).

Det amerikanske valget avgjøres likevel ikke av hvem som får mest stemmer totalt i landet. I 2000 fikk Al Gore 543.000 flere stemmer totalt i USA enn George W. Bush, men tapte likevel valget. Bakgrunnen er at hver stat velger valgmenn direkte fra sin stat. En kandidat kan derfor få stor overvekt og mange flere stemmer enn sin motstander i en stat, men det vil ikke påvirke totalvalget. Det betyr at for eksempel i Florida hvor Bush vant kun med 0,0092 prosent av stemmene, så fikk han alle valgmennene fra staten (den gangen 25).

Årets valg kan se ut til å bli like jevnt som Bush/Gore-valget når det gjelder valgmenn, men foreløpige meningsmålinger fra de forskjellige statene viser likevel at Barack Obama vil vinne valget. Totalt skal det velges 538 valgmenn, og målingene til nå viser at Obama vil få 289 av dem mens Romney får 243. I Iowa er det foreløpig helt dødt løp slik at statens 6 valgmenn ikke er fordelt på noen av kandidatene.

Slik kan Romney vinne

For at Romney skal vinne er det fem stater i tillegg til Iowa hvor det veldig jevnt. Dette er Virginia (13 valgmenn), Missouri (10 valgmenn), Nevada (5 valgmenn), Oregon (7 valgmenn) og Colorado (9 valgmenn). I alle disse statene har Obama en knapp ledelse og skulle Romney ta disse, i tillegg til Iowa vil han få 52 nye valgmenn. For å vinne må han ha 270, noe som betyr at ikke alle statene må vinnes.

Minst sannsynlig er det at Romney tar Colorado. Staten har gitt flest stemmer til den demokratiske kandidaten i alle valgene fra 1992. Staten Nevada har derimot stemt på vinneren av valget i de samme årene (Clinton, Bush og Obama). Colorado ga flertall til Dole mot Clinton i 1996, men har ellers fulgt vinneren av valgene. Missouri, som målingene nå viser at Obama leder, ga sine valgmenn til McCain ved sist valg. Virginia på sin side var for første gang en demokratisk stat ved sist valg, i de foregående valgene har staten alltid gitt sine valgmenn til det republikanske partiet.

Forutsetningene over er basert på at Romney beholder sin knappe ledelse i de statene hvor det er jevnt, men foreløpig republikansk flertall. Først og fremst dreier det seg om Ohio (18 valgmenn), Florida (29 valgmenn) og North Carolina (15 valgmenn). Av disse statene har Ohio stemt på vinneren av valget siden 1992, mens North Carolina har vært republikansk i alle år fram til Obamas seier sist. Florida ga sine stemmer til Bush (den eldre) i 1992 mot Clinton, men har ellers fulgt vinneren av valget.

De 12 viktige statene

Skal man tro ekspertene er det tolv stater som vil avgjøre valget. Statene er Nevada, Arizona, Colorado, New Mexico, Iowa, Missouri, Ohio, West Virginia, Virginia, North Carolina og Florida.

Her kjempes det ikke

I enkelte stater er det ikke kamp. Dette er stater som har vært republikanske eller demokratiske de siste fem valgene. California, New York, Michigan, Illinois, New Jersey, Massaschuttes, Washington, Maryland, Delaware, Rhode Island, Vermont, Washington D.C og Minnesota er sterke demokratiske stater.

På republikansk side er statene Texas, Oklahoma, Kansas, Nebraska, Wyoming, Idaho, Utah, Kentucky, Alabama, Mississippi, Louisiana og Arkansas sikre kort.

I utgangspunktet betyr det at Obama har flere sikre kort på hånden enn Romney før valgkampen settes virkelig i gang, og eksperter i USA mener at det skal mye til for at Mitt Romney skal klare å vinne nok stater for å få valgmenn nok. Det er likevel basert på målinger gjort nå, og antagelser om at statene følger tidligere valg. En analyse av målinger gjort på våren før valg ved tidligere amerikanske valg har vist at mye kan forandre seg. I juni i 2004 ledet John Kerry med nesten fire prosent på nasjonale målinger mot George W.Bush.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør