Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
(Scanpix)

Skjebnevalg i gang i Hellas

Valget til nasjonalforsamling i Hellas kan få store følger for landets framtid. Søndag morgen åpnet valglokalene.

I alt 9,8 millioner grekere har stemmerett i valget, som på mange måter er blitt en folkeavstemning om avtalen om kriselån som Hellas har inngått med EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det er ventet et tett løp mellom det konservative partiet Nytt demokrati, som er for redningspakken, og venstrealliansen Syriza, som er mot.

Syrizas leder Alexis Tsipras har sagt at han vil rive i stykker avtalen som er inngått med landets kreditorer, og presse fram bedre lånevilkår.

I Tyskland er det stor bekymring for utfallet, og den tyske utgaven av avisa Financial Times har betegnet Tsipras som en «demagog».

Også Nytt demokrati har tatt til orde for en reforhandling av lånevilkårene, men i mer moderate former.

Uansett resultat av valget i Hellas blir det trolig nye forhandlinger om krisepakken til landet.

- Jeg tror vi får forhandlet en ny avtale. Men det er klart at det var vanskelig for Angela Merkel å si dette før valget, sier Dimitris Tsoukalas, en av Syrizas representanter i nasjonalforsamlingen, på sitt kontor i Aten til NTB.

Søndagens nyvalg i Hellas ble på forhånd stemplet som et mulig ja eller nei til videre medlemskap i eurosonen. Resultatet kan få dramatiske følger for Hellas, eurosonen, EU og verdensøkonomien.

I Det hvite hus sitter Barack Obama og håper ikke grekerne ødelegger mulighetene hans for en ny periode.

Gir hun etter?

Tysklands Angela Merkel med flere har advart venstreradikale Syriza om at vilkårene i lånepakken på nesten 1000 milliarder må oppfylles, om utbetalingene skal fortsette. Men Syriza tror den tyske statsministeren bløffer.

Også andre tror Merkel kommer til å gi noe etter, og at vilkårene kan bli noe mildere. Ifølge kommentator i Financial Times Deutschland, Thomas Fricke, ville ikke Merkel hjelpe nei-partiene i Hellas med signaler om at Tyskland lar seg presse. Men Fricke er overbevist om at Merkel kommer til å gi noe etter:

- Vi vet ikke hva hun vil gjøre. Men når en katastrofe nærmer seg, snur hun i siste øyeblikk, som hun gjorde i mai 2010 da hun sa ja til å hjelpe Hellas.

Analytikere hevder det blir enklere å justere vilkårene om konservative Nytt demokrati danner regjering enn om det blir en Syriza-ledet regjering. Nytt demokrati sier de gjennomføre reformprogrammet, men vil ha noen justeringer.

- Men selv om Syriza vinner, tror jeg ikke det kommer til å føre til at Hellas forlater euroen. Jeg mener fortsatt sjansen for det er svært, svært liten, sier Jacob Kirkegaard ved Peterson Institute for International Economics til Reuters.

År med problemer

Foranledningen til skjebnevalget er mange år med store økonomiske problemer. Til tross for både besparelser og nødlån er Hellas fortsatt i krise.

Her er noen viktige datoer:

Oktober 2009: Den sosialistiske regjeringen opplyser at budsjettunderskuddet stiger til minst 12 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Desember 2009: Kredittvurderingsbyrået Fitch nedgraderer landets kredittverdighet. Den følges opp av de andre byråene, som alle stempler den greske økonomien som elendig.

Mars 2010: Hellas vedtar enorme besparelser, fryser pensjoner og offentlige lønninger og øker skattene.

April 2010: Statsministeren ber eurolandene og valutafondet IMF om hjelp.

Mai 2010: Hellas vil ha 109 milliarder kroner i nødlån.

April 2011: Tall fra Europakommisjonen viser at underskuddet i 2009 var høyere enn oppgitt. Nye budsjettkutt er nødvendig.

Juni 2011: Det greske parlamentet vedtar besparelser på 2115 milliarder kroner.

Oktober 2011: Hellas erklærer at de ikke kan oppnå de målene de hadde med å redusere underskuddet.

Oktober 2011: EU inngår avtale med investorer for å godta tap på greske obligasjoner, og bestemmer seg for å gi landet et nytt nødlån. Denne gangen på 978 milliarder kroner.

November 2011: En koalisjonsregjering implementerer en omfattende sparerunde som er krevet i henhold til avtalen på det nye nødlånet.

Januar 2012: Hellas inngår en foreløpig avtale med investorer om tap.

Februar 2012: Eurosonen frigir sitt andre nødlån.

Mars 2012: Hellas unngår konkurs. Kreditorer godtar et tap på 789 milliarder kroner.

Mai 2012: Valgene holdes, men det lykkes ikke å danne en ny regjering. Det skrives ut nytt valg.

Juni 2012: Grekerne må for andre gang i år gå til stemmeurnene.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus