RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ingen vet nøyaktig hvor mange med utreiseplikt som oppholder seg ulovlig i Norge. Det bekrefter Utlendingsdirektoratet overfor Nettavisen. Illustrasjonsbilde.
Ingen vet nøyaktig hvor mange med utreiseplikt som oppholder seg ulovlig i Norge. Det bekrefter Utlendingsdirektoratet overfor Nettavisen. Illustrasjonsbilde. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Ingen vet hvor mange illegale innvandrere det er i Norge

Hver måned forsvinner rundt 100 asylsøkere med utreiseplikt fra norske mottak. Ingen har oversikt over hvor de blir av.

OSLO (Nettavisen): Terroren i Stockholm fredag 7. april har ført til skjerpet oppmerksomhet om utlendinger med utvisningsvedtak som går under jorda. Mannen som har tilstått lastebilangrepet, 39 år gamle Rakhmat Akilov fra Usbekistan, søkte asyl i Sverige i 2014, men fikk avslag på søknaden i 2016 og skulle utvises.

Etter vedtaket gikk han under jorda, og 24. februar i år ble han etterlyst. Det har også kommet fram at svensk sikkerhetspoliti (Säpo) fikk tips om ham i 2016, men ikke koblet ham til ekstreme miljøer.

Les også: Ebba (11) er det siste dødsofferet i Stockholm

Ukjent antall med ulovlig opphold

Ingen vet nøyaktig hvor mange med utreiseplikt som oppholder seg ulovlig i Norge. Det bekrefter Utlendingsdirektoratet overfor Nettavisen. Samtidig sier Politiets utlendingsenhet (PU) at de ikke har tilgjengelig statistikk på hvor mange tvangsreturer som ikke kan gjennomføres fordi vedkommende er forsvunnet.

18.000 med ulovlig opphold?

I 2006 anslo Statistisk sentralbyrå at det bodde rundt 18.000 utlendinger uten lovlig opphold i Norge, med en usikkerhet fra 10.000 og 32.000 personer. I en forskningsrapport fra Oxford Research fra 2010 ble det anslått at det bodde 18.1000 ulovlige utlendinger i Norge, men med en usikkerhet på mellom 18.100 og 56.000. Anslagene er omtalt i en UDI-rapport om utlendinger og kriminalitet fra 2014.

- 2 prosent av lovbruddene

Rapporten fra Oxford Research konkluderte forøvrig med at få asylsøkere er kriminelle. Rapporten viste at gruppene asylsøkere og utlendinger med ulovlig opphold i Norge står bak 2 prosent av lovbruddene.
Det Utlendingsdirektoratet har tall på er hvor mange mange med utreiseplikt som har forlatt mottakene uten å oppgi ny adresse i en gitt periode. I perioden januar 2016 til mars 2017 forlot 1508 personer med utreiseplikt et norsk asylmottak og hadde ukjent oppholdssted per 31. mars.

UDI vet ikke hvor mange av disse som senere er tvangsreturnert av politiet.

- De kan for eksempel ha forlatt et mottak på Vestlandet, dratt til Oslo, og der ha blitt pågrepet av politiet i en utlendingskontroll, får Nettavisen opplyst fra kommunikasjonsstaben i UDI. De peker på at en stor andel av personene i denne statistikken også har forlatt Norge på egenhånd.
I 2016 forsvant det 1216 personer på denne måten, i perioden januar-mars 2017 var tallet 292. Hver måned forsvinner altså rundt 100 personer på denne måten. Av totaltallet på 1508 er det 1234 voksne, 241 barn med følge og 33 enslige mindreårige.

I Norge er det Politiets utlendingsenhet som har ansvaret for tvangsreturer. På spørsmål til PU om det finnes statistikk på tvangsreturer som ikke kan effektueres fordi vedkommende er blitt borte, er svaret nei.

PU: 9500 reiste ikke

- I våre systemer har vi i dag registrert cirka  9500 personer med oversittet utreisefrist. I underkant av 2000 av disse bor i asylmottak, og er ikke returnert blant annet på grunn av problematiske returforutsetninger. Noen av sakene strekker seg tilbake over cirka 25 år i tid, og vi kan anta at mange av personene har forlatt landet uten å gi beskjed til norske myndigheter. Dette erfarer vi også gjennom de utlendingskontrollene politiet utfører og anmodninger om Dublin-returer til Norge. Politiets utlendingsenhet er involvert i alle asylsaker fra ankomst til eventuell utreise, og vi har et sterkt fokus på samfunnssikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og identitet i dette arbeidet, sier Ole Johan Heir, leder for strategi- og utviklingsavdelingen i Politiets utlendingsenhet til Nettavisen.

Sverige: 10.000 under jorda

I Sverige har både lastebilangrepet i Stockholm og hendelsen på Ikea i Västerås i august 2015 bidratt til økt fokus på asylsøkere med utvisningsvedtak. Mannen som sto bak drapet på en 55 år gammel kvinne og hennes 27 år gamle sønn på Ikea i 2015 hadde to ganger fått avslag på sin asylsøknad. Rakhmat Akilov fra Uzbekistan fikk avslag, ble ikke tatt i forvaring og gikk under jorda. Fredag kjørte han ihjel fire personer og skadet 15 på Drottninggatan i Stockholm. Per i dag har politiet i Stockholm 3000 saker der personer som har fått avslag på sin asylsøknad har gått under jorda. I hele Sverige finnes det 10.000 slike saker, skriver spaltist Karl Beijbom i Göteborgs-Posten. Han er en av dem som tar til orde for flere tvangsreturer av de som får sin asylsøknad avslått. «Den som har fått sin asylsøknad innvilget skal tas hånd om på beste måte og få sjenerøs hjelp til integrering i det svenske samfunnet. Den som ikke har behov for beskyttelse og har fått avslag på sin asylsøknad må forlate landet. I blant må det skje med tvangstiltak», skriver han i en kronikk etter Stockholm-terroren.

Danmark: 5831 «forsvunnet»

I Danmark sier Rigspolitiet ifølge Ekstra Bladet at det er 1960 avviste asylsøkere som per 17. mars er etterlyst fordi myndighetene ikke vet hvor de befinner seg. De kan oppholde seg i Danmark eller de kan ha reist ut av landet.

I tillegg til disse er det 3036 asylsøkere som har søkt asyl i Danmark, men som ikke har fått endelig vedtak som også har forsvunnet. Dessuten er det 118 personer som har fått avslag på realitetsbehandling av asylsøknaden som er borte og 717 asylsøkere som ble avvist etter Dublin-reglene. I sum er 5831 asylsøkere forsvunnet i Danmark, konkluderer Ekstra Bladet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere