Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Campylobakterien fins overalt. Og den er antall smittede øker. Navnet betyr «forskrudd bakterie»
Campylobakterien fins overalt. Og den er antall smittede øker. Navnet betyr «forskrudd bakterie» Foto: Agricultural Research Service (ARS), U.S. Department of Agriculture

Mystisk bakterieeksplosjon

Over hele verden har smittetallene for campylobakterien eksplodert. Og ingen vet hvorfor.

Salmonella og E-coli har de siste årene fått mest oppmerksomhet av truslene mot nordmennenes sunne tarmer.

Men sannheten er at Norge og resten av verden opplever en invasjon av en bakterie som først på 1970-tallet ble anerkjent å gi sykdom hos mennesker.

Grillbakterien
Sykdommen campylobacteriose, forårsaket av campylobakterien, er nå mer vanlig i Norge enn salmonella. Symptomene starter som feber, hodepine og muskelsmerter, og varer gjerne i ett til to døgn.

Etter det kan sykdommen slå ut i full blomst og føre til blodig diaré, kramper, sterke magesmerter og en feberøkning til rundt 40 grader. Dette varer mellom to og ti døgn.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er mai-august høysesongen for registrerte tilfeller av denne typen smitte, hvor den femdobles, opp til 250 tilfeller per måned.

Antall registrerte infeksjoner topper seg i «grillsesongen»

- Vi antar at det er typiske sommeraktiviteter, som blant annet grilling og bruk av vann med dårlig kvalitet på hytta som er hovedårsaken til denne toppen, sier seniorrådgiver i avdeling for infeksjonsovervåking i Folkehelseinstituttet, Heidi Lange, til Nettavisen.

Bakterien er nemlig vanlig i rått kjøtt, og de som er litt for travle til å la kjøttet bli gjennomstekt har mye høyere risiko for å få sykdommen.

- Fjærfekjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten. Dessuten må man huske på å ikke bruke de samme redskapene man behandlet kjøttet med til andre ting. For eksempel skal man ikke kutte salaten eller annen mat med den samme kniven man har brukt til rått kjøtt, og ikke på samme skjærfjøl, sier hun.

Alvorlige komplikasjoner
I verste fall kan smitten føre til Guillain-Barrés -syndromet som ødelegger det perifere nervesystemet og kan føre til livstruende situasjoner, særlig dersom ånderettssystemet blir påvirket.

Den kan også føre til reaktiv artritt som innebærer leddbetennelse, øyebetennelse og urinrørskatarr. Folk med nedsatt immunforsvar, eller annen smitte som Klamydia, er spesielt utsatte.

Mer om bakterien kan du lese i smittervernboken.

Bakterieveksten har vært eventyrlig siden 90-tallet.

Eksplosiv vekst
I tillegg til sommernes smittetopp har bakterien hatt en eventyrlig vekst, fra rundt 250 registrerte tilfeller i året i 1994 til over 1400 tilfeller i 2001. Økningen har flatet ut, men siste målinger offentliggjort sist fredag, viser en ny økning i 2011. Sannsynligvis er tallet enda høyere.

Denne økningen forundrer forskere over hele verden, og Norge startet for noen år siden sin egen «task force» som skal finne årsaken. Så langt har man bare funnet faktorer som bare ser ut til motvirke hverandre.

- Vi ser den økningen i flere land samtidig. Ingen vet helt hva dette skyldes. Det er langt ifra en enkel sak, sier Georg Kapperud til Nettavisen.

Georg Kapperud er professor ved seksjon for mattrygghet ved Norges veterinærhøgskole og avdelingsdirektør i FHI og leder innsatsgruppen.

Industriell matproduksjon under lupen
Kapperud mistenker at bakterien har rett og slett klart å mutere og tilpasse seg miljøet. Dessuten trekker han tråder til eksplosjonen av salmonella på 80-tallet.

- Vi vet ganske sikkert hva som var årsaken til det. Da fjærfeproduksjonen ble industrialisert, brukte man få avlsdyr til å lage både kyllingene som ga oss middagsmat og hønene som ga oss frokosteggene. Og disse stammene av fjærkre var til gjengjeld lite motstandsdyktige mot salmonella, som også spredte seg til egg via eggstokkene.

- Norge ble spart på grunn av streng importvern. Dessuten kan vi påkoste oss til å være ganske brutale med dyrene som ble salmonellasyke, de blir drept med en gang. Vi har også en salmonellagaranti i forhold til import fra EU takket være en unntaksbestemmelse, legger han til.

Fins overalt
Men løsningen er ikke like enkel når det gjelder campylobakterien. Den fins nemlig overalt i naturen, også i drikkevannet vårt.

- Særlig i overflatevann, som brukes i stor utstrekning som drikkevann i Norge. Men vi har så utstrakt tro på det rene vannet, en tro som dessverre mange vannverk også har, og noen ganger ikke gjennomfører tilfredsstillende rensing, sier han.

Inntil man finner årsaken til spredningen er det dermed visse forholdsregler som anbefales av Matportalen, spesielt om sommeren. Disse er:

  • Vask hendene før matlaging, mellom håndtering av ulike råvarer, før du spiser og etter toalettbesøk.
  • Hold maten kjølig helt til den legges på grillen.
  • Frossen mat skal være helt tint før du legger den på grillen.
  • Marinade som er brukt på rått kjøtt må ikke brukes på mat som er ferdig stekt.
  • Vent med å legge kjøttet på grillen til kullet er glødende og har fått en grå overflate.
  • Grillmaten bør vendes ofte. Flytt det rundt på grillen for å få jevn steking.
  • Alt fjærfekjøtt og bearbeidede kjøttprodukter (for eksempel hamburgere, kjøttdeig og pølser) skal gjennomstekes. Selv om kjøttet er godt stekt på overflaten, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig stekt på innsiden. Saften fra fjærfekjøtt og bearbeidede kjøttprodukter skal være klar, ikke rød eller rosa.
  • For hele kjøttstykker er det tilstrekkelig at bare overflaten stekes, ettersom det er der bakteriene finnes.
  • Rå og tilberedt mat bør holdes fra hverandre. Unngå at ferdiglaget mat legges på fjøl eller tallerken hvor rå mat har ligget. Vask eller bytt redskaper for tilberedning av forskjellige råvarer, som for eksempel salat og rått kjøtt. Ikke bruk de samme redskapene til rå varer og ferdiglaget mat, uten å vaske dem underveis.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør