Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Slik vil en hudreaksjon til miltbrannsmitte se ut.
Slik vil en hudreaksjon til miltbrannsmitte se ut. Foto: US. Military Vaccine Agency (MILVAX)

Miltbrannsmitte kan havne i Norge

Shopping med annonselenker

LG G WatchR ? Den beste smartklokken har kommet til Norge

Oddsen med annonselenker

- Brann ikke bra nok for Tippeligaen

Folkehelseinstituttet sender ut advarsel etter militbranndødsfall i Danmark.

I slutten av juni ble det diagnostisert flere tilfeller av miltbrann (anthrax) hos injiserende heroinmisbrukere i Tyskland.

I går rapportere danske Statens Serum Institut om en 55-årig narkoman som døde i København etter at bakteriesmitten ble funnet i et parti heroin.

Folkehelseinstituttet (FHI) ser en sammenheng mellom disse tilfellene.

Les også: Norsk lege advarer mot dødsbakterie

- På tide
I 2009-2010 var det et europeisk miltbrannutbrudd blant misbrukere i Skottland med 119 tilfeller i tillegg til fem tilfeller i England og to tilfeller i Tyskland. Det er en mulig sammenheng mellom de nye tilfellene og utbruddet i 2009/2010, mener FHI, og sender mandag ettermiddag ut en advarsel om mulige infeksjoner i Norge.

«Man kan ikke utelukke at forurenset heroin også kan ha blitt distribuert til flere land, deriblant Norge. Klinikere og personer med omsorgsfunksjoner for misbruker­grupper bør også i Norge være oppmerksomme på mulighet for miltbrann hos injiserende misbrukere med "eschar", dype abscesser eller tegn på systemisk sykdom», skriver FHI.

Arild Knutsen, lederen for Foreningen for human narkotikapolitikk, sier til Nettavisen at advarselen fra FHI er på sin plass.

- Det er stor fare for at dette heroinet havner i Norge. De smittede opplever forferdelige smerter og sykdommen kan føre til organsvikt og død. Men det er de mest slitne narkomane som er mest utsatt. De har brukt opp blodårene og injiserer intramsukulært, som øker faren for sykdomsutbrudd, sier Knutsen.

Liten politisk vilje
Han mener samtidig at det er ikke gjort nok fra myndighetene for å forhindre et mulig utbrudd. Han mener at metadon- og heroinassistert behandling ville ha redusert faren betraktelig.

- Jeg foreslo også ekstra bemanning på sprøyterommet, men da fikk jeg nei, siden det ble satt såpass få sprøyter der fra før. Steder som driver med sprøyteutdeling burde også dele ut sprøyter sammen med filtre, siden de i stor grad stopper smitten, men det skjer heller ikke.

- Det er ikke politisk handlingsrom for slike tiltak, konstaterer han.

Tiltak kan bli nødvendige
- Disse partiene sprer seg over landegrenser. Antakelig skyldes forurensningen at det brukes benmel til å spe ut heroinet. Det er mulig at norske narkomane kjøper såkalt «brunt heroin» som dermed havner i Norge, sier overlege i FHI, Hans Blystad, til Nettavisen.

Blystad sier at nå er det svært viktig å informere rusmisbrukere om utviklingen og oppfordrer alle disse til å oppsøke lege dersom de opplever symptomer av tidlig smitte.

Sykdommen smitter vanligvis ikke mellom mennesker, men dersom den er påvist et sted, er det sannsynlig med smitterverntiltak fra myndighetene.

- Bakteriesporene kan overleve i lang tid i støv og kroppsvæsker og det er ikke utenkelig med smitte gjennom direkte berøring hvis man f.eks oppholder seg i leiligheten til en som har sykdommen. Derfor vil et slikt område kunne bli isolert, sier Blystad.

Fakta om miltbrann (anthrax)

* Miltbrann (også kalt anthrax) er en bakteriell zoonose som forårsakes av den sporedannende gram-positive staven, Bacillus anthracis.

* I 2009-2010 var det et miltbrannutbrudd blant misbrukere i Skottland med 119 tilfeller, hvorav 47 var bekreftede tilfeller og 14 dødsfall. Det var også i dette utbruddet 5 tilfeller blant misbrukere i England og 2 tilfeller i Tyskland.

* I 2012 ble det diagnostisert tilfeller av miltbrann (anthrax) hos injiserende heroinmisbrukere i Tyskland. Én av de smittede er død. Søndag 8. juli døde en narkoman i København.

* Sporene er svært levedyktig og kan ligge inaktive i jordsmonnet i flere tiår for så å utløse sykdom ved kontakt med mennesker eller dyr.

* Sykdommen forekommer primært hos større planteetere, husdyr som storfe, sau og hest, men også hos ville dyr.

* Sykdomsbildet hos mennesker ble første gang sikkert beskrevet i 1752, hos dyr er miltbrann sannsynligvis beskrevet i oldtiden.

* Bakterien har et potensiale som et biologisk stridsmiddel ved å spre smitte til dyr og ved luftspredning blant mennesker i en krigs- eller terrorsituasjon.

* Mennesker smittes hovedsakelig gjennom direkte kontakt med kontaminert bein, hud, dyrehår/ull eller dyreskrotter/kjøtt.

* Det første kjente sikre tilfellet i verden av systemisk miltbrann overført gjennom injiserende stoffmisbruk ble diagnostisert i Oslo i 2000.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus