Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)

Sliter med å nå 1995-nivået i realfag

Reisetips med annonselenker

Her finner du verdens vakreste kvinner

Oddsen med annonselenker

Store problemer før Liverpool-kampen

Størst er fremgangen hos de svakeste, men de flinkeste mangler utfordringer, viser internasjonale undersøkelser.

Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matematikk som norske 4.-klassinger. Men 8. klassinger sliter med å nå 1995-nivået, viser de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS.

- Det er fortsatt langt fram før norske elever har gode kunnskaper i realfag, sier førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo fra Universitetet i Oslo, da hun presenterte undersøkelsene tirsdag formiddag.

Det positive er at Norge ikke lenger har noe å skamme seg over når det gjelder leseferdigheter.

Må utfordre de flinkeste mer
Undersøkelsene viser at det er blitt færre av de både de svakeste og de aller flinkeste elevene enn tidligere og i forhold til andre land i undersøkelsen.

- Jeg er svært fornøyd med at vi nå løfter de svakest presterende elevene i alle disse tre fagområdene. Vi er også i gang med å gi de faglig sterke større utfordringer i skolen, spesielt på ungdomstrinnet. Men resultatene i de nye undersøkelsene tyder på at vi må vurdere hvordan vi kan løfte de faglig sterke elevene mer enn i dag, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Sliter med realfag
Fra 1995 til 2003 var det en tilbakegang i elevenes resultater, men i 2007 viste studien tegn til bedring. Det er matematikk for 4. trinn som viser best utvikling. Men likevel når ikke norske elever opp til 1995-nivået.

I matematikk faller norske elever på 8. trinn gjennom og under skalamidtpunktet på 500 poeng, med 475 poeng og på 21. plass. Der er det elevene i Sør-Korea, Singapore og Taiwan som kommer best ut.

Spesielt bedre er det ikke på 4. trinn, hvor norske elever får 495 poeng. Men tatt i betraktning at norske elever er yngre enn i andre land, får norske 5. klassinger 549 poeng, klart over skalamidtpunktet. Det er også klart bedre enn bunnåret 2003 da de fikk 451.

I Naturfag er det også en fremgang fra 2003, men elevene på både 8. og 4. trinn får 494 poeng, og når fortsatt ikke helt opp til 1995-nivået på 514 og 504.

- Det er fremdeles rom for forbedringer. Men jeg er svært fornøyd med en framgang i matematikk på fjerde trinn som tilsvarer mellom et halvt og ett års skolegang sammenlignet med elevene på samme alder i 2003, understreker Kristin Halvorsen.

Jentene er bedre i lesing
I leseundersøkelsen PIRLS 2001 og 2006 oppnådde Norge resultater rundt internasjonalt gjennomsnitt. I 2011 ser vi en signifikant forbedring, selv om Norge på 4. trinn fortsatt ligger bak de andre nordiske landene. PIRLS viser at forskjellen mellom sterke og svake leserne er kraftig redusert fra 2001 til 2011.

I 2011 viser leseresultatene også at forskjellen mellom gutter og jenter har blitt mindre enn tidligere, men jentene leser fortsatt bedre enn guttene. Andelen elever på høyt og avansert kompetansenivå i lesing har økt noe siden 2006, men andelen er fortsatt lavere enn den var i 2001 og lavere enn i Danmark og Finland.

- Resultatene viser at vi har gjort riktige grep i norsk skole de seinere årene. Det er lagt stor vekt på tidlig innsats, det har blitt flere timer på de laveste årstrinnene, og det er satset mye på å heve lærernes kompetanse. Jeg vil samtidig gi stor ros til lærere og skoleledere over hele landet, som har gjort en formidabel jobb for å oppnå denne fremgangen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Fakta

TIMSS er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomføres hvert fjerde år. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007. PIRLS er en leseundersøkelse som gjennomføres i 42 land.

Utviklingen måles på 4. og 8. trinn. Det er også gjort et utvalg elever på 5. trinn, siden disse er på samme alder som fjerdeklassinger i mange av de andre landene som deltar i undersøkelsen.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus