Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Vi kan ikke kle opp konene våre på den måten

- Det bør være flaut å gå som anstand for burkakledte kvinner på gata i Oslo, like flaut som om jeg hadde gått med min kone i bånd i Frognerparken.

OSLO (Nettavisen): Christian Tybring-Gjedde (49), grosserersønn fra Bærum, stortingsrepresentant, leder i Oslo Frp. Høy, blond og blåøyd. Her går han – alene over Grønland i Oslo. Mannen er blitt drapstruet og sjikanert for sine ytringer om innvandring og det flerkulturelle samfunn. Noen kaller ham rasist. Dette er en del av byen han har beskrevet som en enklave av muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse.

Presis og velkledt møter han til intervjuavtale i Nettavisens redaksjonslokaler i Urtegata og innrømmer at det ikke er på Grønland han vanker mest. Vi spaserer ut i en vinterkald hovedstad, går forbi Norges største moské med 5000 medlemmer. Minareten i glass og stål med en halvmåne på toppen strekker seg mot himmelen. Vi krysser Norbygata og fortsetter mot Grønland torg med et mylder av nye landsmenn. Ved tandoorirestauranten på hjørnet venter vi på grønn mann og setter kursen oppover Grønlandsleiret, forbi skinn og lær i Hassans herrekonfeksjon og silke og sateng i utstillingsvinduet hos Rainbow fashion.

Vi sikter mot et av Oslos tradisjonsrike vannhull, «Lompa» på folkemunne, Olympen ifølge skiltet, en gang en ordentlig kneipe, nå er det en restaurant også for barseltreff, forretningslunsjer og bedre middager. Og det er først når vi er innenfor dørene på restauranten at Tybring-Gjedde blir «overfalt». Kvinnen er i 50- eller 60-årene. Hun har et mobilkamera og et glimt i øyet, og hun er brått veldig interessert i lysekronene over oss. Spør om vi vet hvor de kommer fra. Tar bilder fra der vi har benket oss. Det kan vel slumpe til at stortingsrepresentanten er med på noen av bildene. Hun får nevnt at hun kjenner ham igjen. Han kvitterer for oppmerksomheten med et vennlig smil og en liten latter.

Trusler og sjikane
Det har vært turbulente tider siden han provoserte med kronikken «Drøm fra Disneyland» for to og et halvt år siden, en kronikk som ble hentet fram igjen etter 22. juli-terroren og koblet til massemorderen Anders Behring Breiviks syn på det flerkulturelle Norge. Da toppet det seg for Tybring-Gjedde. Det kom trusler og sjikane mot ham og kona. Det endte med at de måtte ha voldsalarm. I rosetoget i Oslo etter terroren var Christian Tybring-Gjedde også på plass, med politibeskyttelse. Siden gikk det i svart for ham. Han og kona søkte tilflukt i Danmark en uke, og han husker ingen ting av oppholdet. Fortsatt opplever han at hukommelsen svikter.

- Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så mye oppstyr, sier han om kronikken, som han skrev sammen med et annet styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen. De skrev om «landets kulturelle fellesskap» som «forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft». De betegnet flerkultur som en Disney-drøm, som idioti, som noe som vil rive landet i filler. Det var harde ord mot Ap, Jens Stoltenberg og hans regjering.

- Hvordan opplevde du mediekjøret etterpå? vil fotografen vite.

- Jeg har slåss mot vindmøller. Du skriver et innlegg, og så kommer det femti motinnlegg. Du kan jo ikke svare på alle sammen, og mye blir stående uimotsagt. Det underlige i Norge er at mediene er i opposisjon til opposisjonen, svarer han.

Over kneika
Tybring-Gjedde ser ikke ut som en slagen mann nå, og han holder på sitt, selv om han senere beklaget noe av retorikken. Han dukket kanskje under, men som gammel vannpolospiller vet han hvordan han skal trå vannet og holde seg flytende. Kona, psykologen og noen piller har hjulpet ham over kneika. Nå er han tilbake med den slagkraften og evnen til å provosere han er kjent for. Hans politiske fadder, tidligere Frp-formann Carl I. Hagen, sier dette om ham:

- Christian er meget dyktig, av og til vidunderlig frittalende, av og til irriterende frittalende.

I hjertesaker og retorikk har de to en del til felles.

- Norge er et land som hyller de meningsløse, sier Tybring-Gjedde der han sitter. Øl kommer på bordet. Vi tar noen slurker, og intervjuet er i gang, journalisten noterer og fotografen fyrer løs. Øl til maten er for øvrig journalistens forslag, siden vi er på Olympen. Alkoholfritt riktignok, og kanskje ikke helt i Lompas ånd, men litt ansvarlighet får man vise, selv i selskap med liberale Frp-ere.

Meningers mot
Høyre-mann og stortingskollega Thorbjørn Røe Isaksen var blant dem som tidlig – før 22. juli – gikk ut og arresterte Tybring-Gjedde for Disneyland-retorikken.

- Han er en engasjert mann, med meningers mot, men jeg opplever at han blir for unyansert. Vi er enige om at norsk kultur er viktig, men jeg er skeptisk til den kulturkrigen han legger opp til, sier Røe Isaksen.

Han legger til at han mener venstresiden burde vært flinkere til å ta ballen og ikke mannen når de angriper Tybring-Gjedde.

Hans Olav Syversen, KrF-politiker og kollega i finanskomiteen, beskriver Tybring-Gjedde som en veldig hyggelig kar.

- Han er ikke så grovkornet som man får inntrykk av, sier han.

Uvitende om disse kommentarene, forsyner Tybring-Gjedde seg av silderetten som kommer på bordet og fortsetter å snakke om «meningsløse» politikere, med en tydelig adresse til Arbeiderpartiet.

Helseminister Jonas Gahr Støre er ifølge Tybring-Gjedde «en politiker som kan si veldig lite i veldig mange setninger».

- Tør man å ha meninger, blir man tillagt andre motiver. Jeg får høre at jeg egentlig er rasist og en som ikke liker folk med brun hud. Herregud, altså. Det spiller ingen rolle for meg hvilken farge folk har. Det er helt uinteressant. Så lenge man klarer å fungere sammen i et samfunn, må folk kunne gjøre som de vil og være som de er, sier han.

Det bringer ham over på integrering, og der har Tybring-Gjedde en høne å plukke med noen hver.

- Jeg blir ufattelig provosert av imamer som pålegger kvinner å gå inn en annen inngang enn menn i moskeen, som sier at kvinner ikke kan sitte ved siden av menn, at kvinner ikke kan ta menn i hånden. Vi kan ikke ha det sånn!

Fremskrittspartiets egenart
- Din fritalenhet er kanskje ikke bare et gode for Frp? På meningsmålingene har Høyre tatt helt luven av dere?

- Det er viktig at vi får markert vår egenart. Jo mer vi smelter sammen med Høyre og Venstre, jo mer forsvinner den, sier han.

Tybring-Gjedde snakker gjerne om forskjellene på Fremskrittspartiet og Høyre, for eksempel i bistandspolitikken, klimapolitikken eller skattepolitikken.

- Frp står for det som er forskjellene, sier han.

- Du mister ikke motet når Høyre oppnår 40 prosent på meningsmålingene?

- Nei, tallene svinger. Sjekk hvordan meningsmålingene var for fire år siden, da Høyre hadde 9 prosent og vi hadde 35 prosent!

- Har Høyre klart å bli et mer folkelig parti – på bekostning av dere?

- Vi har et mye mer folkelig alternativt budsjett enn Høyre. Høyre fikk kritikk for å ha et budsjett som ga mer til de som hadde mest fra før, og det er noe i det. Vi hadde et annet forslag om formuesskatten, og vi hadde avgiftslettelser og skattelette på kollektivkort og treningskort. Men jeg må ta min del av skylden. Kanskje har vi ikke vært gode nok til å selge det inn.

Avslapppet til handlingsregelen
Tybring-Gjedde fortsetter om det å investere mer i vei og kollektivtrafikk.

- Dere har et avslappet forhold til handlingsregelen i Frp?

- Handlingsregelen er ikke hellig for oss. Den er bare et tall. Nå er forresten oljeformuen så stor at det skal mye til å bruke mer enn det handlingsregelen tilsier. Men nå klarer jo ikke oljefondet 4 prosent avkastning heller. Hvorfor skal oljefondet forplikte seg til 4 prosent når de ikke klarer det? De private pensjonsselskapene lover 3,6 prosent. Kanskje skal de få lov til å investere i Statens pensjonsfond?

- Men dere mener det er fornuftig å bruke noe av oljefondet til håndfaste investeringer her i landet og at det kan gjøres uten å sette Norges ve og vel på spill?

- Ja, hvis du ser på en bedrift, så er den pålagt å skille mellom drift og investering. En bedrift kan ikke føre et budsjett og si at man fører lønn og bygninger og alt over ett. De avskriver jo sine investeringer over tid. Men i statsbudsjettet sier vi at alt er forbruk, alle kroner er like. Men hvis det er samfunnsmessige lønnsomme investeringer, så burde vi foreta disse når vi har penger. Hva vet vi om når børsen plutselig raser med 50 prosent? Det kan skje. Det har skjedd før. Det er varige verdier å investere i gode veier som næringslivet kan nyte godt av, alle mulige former for infrastruktur.

Øyner håp for Munch-løsning
Fra den norske stats velfylte pengebinge, penser Tybring-Gjedde samtalen over til en annen nasjonalskatt, maleren Edvard Munchs bilder. Her synes han staten godt kunne spyttet inn så det monner i et spleiselag for et nytt Munch-museum.

- Her sitter vi i en kommune med 17 milliarder kroner i gjeld, mens staten har 4000 milliarder kroner på bok og sier at Munch er en nasjonalskatt. Ville det ikke da være naturlig at staten går inn i et spleiselag med Oslo kommune, selv om det er kommunen som eier disse bildene gjennom en testamentert gave og bygger dette museet? Det er jo ikke bare Oslos borgere som skal nyte dette, det er jo turister som kommer hit og folk fra hele landet. Det er jo en strålende mulighet til å få bygget noe, få realisert noe, sier han.

Tybring-Gjedde øyner håp i en sak som lenge har stått i stampe.

- Det er mye uformell kontakt, så jeg tror det blir en løsning snart, sier han.

- Jeg tror at folk nå har sett at Lambda på åtte etasjer ikke var så smart. Så tror jeg at folk ser at Arbeiderpartiets forslag om Munch-museet på Tøyen egentlig er et byutviklingsprosjekt, og det har de vel også argumentert med. Løsningen kan ligge i å legge Deichmanske til dagens Munch-museum på Tøyen og flytte Munch til Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Så kunne vi lage en stiftelse og få inn private investorer pluss staten og kommunen. Jeg tror det ville vært en god løsning på noe som egentlig er en nasjonal oppgave.

Den norske kulturen
I desember kastet Tybring-Gjedde seg ut på dypt vann da han la opp til en bred debatt om norsk kulturs stilling i lys av innvandringen. Han utfordret kulturminister Hadia Tajik (Ap) og likestillings- og integreringsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) på Stortinget. Han ba dem definere hva som er norsk kultur og si hvordan de mener den vil stå seg mot ukontrollert innvandring til Norge.

- Når vi har en såpass høy innvandring som vi har, så vil den norske kulturen, uansett hva man legger i den, gradvis endres. Så blir det akseptert at vi endrer oss, men jeg synes Jens Stoltenberg skal informere Stortinget: Hva er konsekvensene av den politikken dere fører? Hvor er Norge om ti år, tjue år, tredve år med dagens innvandringspolitikk? Hva skjer med vår kultur og våre tradisjoner? Jeg tror folk ubevisst er opptatt av norsk kultur, men det er vanskelig å peke på hva det er. Men kulturen er vår levemåte.

- Men kulturpåvirkningen går vel begge veier? Det er ikke bare «vi» som påvirkes av «dem»?

- Det får vi håpe, men det er jo tempoet som avgjør dette. Dessverre har vi eksempler fra andre land hvor annen- og tredjegenerasjons innvandrere er mindre integrert enn foreldregenerasjonen. Jeg er bekymret når andregenerasjons innvandrere i Oslo snakker gebrokkent norsk. Selv bodde jeg sju år i USA, og jeg tror ikke det kunne høres at jeg ikke var amerikaner. Det går an hvis du vil.

Tybring-Gjedde trekker fram Stålsett-utvalget, som nylig la fram sine forslag om forholdet mellom stat, individ og religion i Norge, som eksempel på at norsk kultur er under press.

- Jeg tror Norge er det eneste landet i verden som nedsetter et utvalg som skal finne ut hvordan vi skal tilpasse oss de som kommer hit. For meg er det en motsatt integrering. Når folk kommer hit er det vel ikke fordi de ønsker å få med mest mulig av det de rømte fra. Jeg sier bare at det kommer for mange for fort. Det har ikke noe med hudfarge å gjøre.

Firkantet om diskriminering
- Hvor skal vi sette rammene for religionsfrihet i Norge?

- Skal religionsfrihet være retten til å diskriminere kvinner eller nekte homofile å være homofile? Jeg aksepterer ikke det. Jeg vil være helt firkantet på det hvis jeg får makt i Norge. Glem det, dere får ikke lov til å diskriminere!

- Så med deg som minister, så må moskeene vær så god endre praksis og la kvinner og menn bruke samme inngang og sitte i samme sal?

- Ja, vi er likestilt i dette samfunnet. Hvis du vil diskriminere, så er du velkommen til å reise herfra. Jeg vil ha et mest mulig åpent samfunn, et egalitært og sekulært samfunn som setter pris på våre demokratiske verdier og kristne tradisjoner.

I 1992 var det 183.000 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i Norge ifølge Statistisk sentralbyrå. Andelen var altså 4,3 prosent. 20 år senere hadde tallet steget til 655.000 og andelen 13,1. I Oslo er andelen 23 prosent. Snart kommer det nye tall som viser om utviklingen har skutt fart.

Det nye Norge
Bydelen vi befinner oss i speiler det nye Norge med høyt innslag av innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn. Polakker og svensker er de to største innvandrergruppene, men det synes ikke så godt i bybildet. Det som derimot synes er kjortelkledte menn og mange kvinner med hodeskjerf, hijab, og en og annen med heldekkende niqab.

- Kan vi ikke bare være ærlige og si: «Jeg føler ikke at en som går rundt i burka er like norsk som meg?» Jeg mener at det ikke er en del av norsk kultur. Og jeg kan heller ikke dra til Saudi-Arabia og insistere på at kona mi, Ingvil, får gå i bikini der og samtidig påstå at hun er like mye saudiarabisk som alle andre. Det er ikke sånn de går kledt der, og jeg må respektere det. Det betyr ikke at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre, men det betyr at i dette landet gjør vi det sånn.

- Men skal vi gå inn og styre dette? Må ikke folk selv få bestemme om de vil ikle seg en hijab, en burka eller en jødisk kipa?

- Hvis du fikk en religion som sa at kvinnen skal piskes hver fredag og hun sa at det er fint ... Skal vi da si at det er ok, eller skal vi si nei og at dette er fysisk avstraffelse? Hva slags avstraffelse er det ikke når du sier til en kvinne at hun må se verden gjennom et stort telt? Så påstås det at det har med religion å gjøre? For meg er det en selvfølge at det gjør man ikke i Norge, som er et fritt og åpent land. Betingelsen for å være her, er at du behandler kvinner med respekt. Og respekt innebærer at hun blir sett på som et fritt menneske, et selvstendig individ. Da kan man ikke pålegge henne en masse gamle ritualer.

- Du mener altså at det er noen grunnleggende verdier som også innvandrer må bekjenne seg til?

- Ja. Jeg kunne gitt faen og sagt at det er ikke min kone, så det angår ikke meg. Kvinnesakskvinnene tør ikke ta det oppgjøret. De er opptatt av om kvinnene får det og det lønnstrinnet. De tør ikke ta de kampene som de aller viktigste.

- Men skal dere sitte på Stortinget og be kvinnene ta av seg burkaen?

- Nei, men du kan lage noen regler for offentlig sektor, for domstolene, for skoleverket, for politiet.

- Men på gata i Grønland vil du ikke gripe inn?

- Nei, og det er det vel ingen som foreslår heller. Men jeg håper det blir slik at de mennene som går rundt som anstand for burkakledte kvinner etter hvert blir flaue. De bør bli like flaue som om jeg hadde gått med min kone i bånd i Frognerparken. Det bør være en aksept i det norske samfunnet på at vi ikke kler opp konene våre på den måten, uansett hva profeten Muhammed skulle ha sagt. Og vi som politikere har et ansvar for å skape disse holdningene. Det kunne Kristin Halvorsen gjøre, Inga Marte Thorkildsen og Hadia Tajik.

Ytringsfrihet og religionsfrihet
- Da debatten om hijab i politiet raste som verst, snakket jeg med noen unge kvinner med innvandrerbakgrunn. De var skuffet fordi følte at dette var en karrierevei som ble stengt for dem og at de ikke ble sett på som norske nok, tross at de var født og oppvokst her. Forstår du deres frustrasjon?

- Jeg har ikke noen forståelse for det. Er man muslim og går med hijab, så representerer det et sett med verdier. Man er kanskje en litt mer konservativ muslim enn om man går uten hijab. Da får du finne deg en jobb der det går an å bruke hijab. Vi kan ikke endre vårt samfunn for å tilpasse oss dette.

- Kiwi og IKEA er blant dem som har tilpasset seg og tillater hijab?

- Ja, det er privat sektor, og de får gjøre som de vil. Men nå snakker jeg om offentlig sektor, sier Tybring-Gjedde og legger til:

- Hvorfor skal dette med tro være show-off? Jeg trodde det viktigste var det du bærer inne i deg. Det er vel ikke sånn at Gud eller Muhammed mener du ikke er en god muslim fordi du tar av deg hijaben? spør han.

- Hva er viktigst av ytringsfriheten og religionsfriheten?

- For meg er ytringsfriheten helt fundamental. Vi har noen grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet, likeverd, likestilling og demokrati. Det er et godt begrep som sier det slik: «Min frihet slutter der din begynner». Du kan ikke ta fra andre deres frihet som en del av dine rettigheter.

Tybring-Gjedde sier han er skremt over utviklingen av sharia:

- Det er mange som mener at islam er et lovsett, så hvor slutter religionen og hvor begynner jusen? De utfordrer jusen hele tiden. I kristendommen har vi funnet et slags kompromiss der religion tilhører den private sfæren og jusen den offentlige. Sharia er en sammenblanding av disse konseptene. Så det må vi være tydelige på; ingen sharia i Norge.

Planlegger jubileum
I august fyller Christian Tybring-Gjedde 50 år. Kona Ingvil er i gang med å planlegge feiringen. Han ser fram til det og håper å få det unnagjort før sluttspurten i valgkampen.

Han vokste opp i Sandvika i Bærum og er i dag bosatt på Oslos vestkant. Han forteller om en god oppvekst, men i voksen alder skar det seg mellom ham og faren, forretningsmannen Harald Tybring-Gjedde. Grosserersønnen har valgt å være åpen også om dette. Han beklager at det er blitt slik, og forklarer sin versjon av dramaet på denne måten:

- Jeg har et ikke-forhold til faren min. Det beror egentlig bare på én ting. Han tok min ekskones side da vi ble skilt, og det var for meg så sårt at jeg ikke klarte å leve med det, sier han.

Siden har far og sønn ikke vært på talefot.

Det gjør ikke historien mindre pikant at Christian Tybring-Gjedde på denne måten kan ha gått glipp av en millionformue. Da familieselskapet C. Tybring-Gjedde gikk på børs og senere fusjonerte var det store gevinster som kunne hentes ut. Men akkurat det plager ham ikke, sier han.

- Jeg har gått min egen vei, og jeg klarer meg bra, sier han.

Gift med kjæresten fra gymnaset
Tybring-Gjeddes skilsmisse var altså av det opprivende slaget, men samtidig smilte lykken til ham da han traff igjen kjæresten fra gymnaset. Som nykommer på Stortinget var han på en samling i Sandefjord, og der var også hun. De to hadde ikke hatt kontakt siden gymnasdagene. De hadde giftet seg, fått barn og skilt seg igjen. Så møttes de igjen, helt tilfeldig, og søt musikk oppsto på ny.

- Vi giftet oss i Roma i 2009. Forholdet til henne og til barna betyr jo alt. Jeg har også et godt forhold til mine svigerforeldre. Kona har stått opp for meg på alle områder. Hun er den første til å forsvare meg. Det er alltid 100 prosent støtte, sier han.

Da den munnrappe politikeren mistet munn og mæle og ble sykemeldt i desember 2011, rykket kona også ut i offentligheten og snakket om hva familien opplevde.

- Jeg har aldri vært redd i Norge tidligere. Nå er jeg redd, og jeg har grunn til å være det, fortalte hun til NRK.

Det går bedre nå, men noen av symptomene som rammet ham da det stormet som verst er ikke borte. Han forteller at han fortsatt sliter med hukommelsen. Det er biter som blir borte. Han glemmer navn og steder. Men i sitt femtiende år og et valgår som for første gang kan bringe partiet hans til makten, ser han framover.

- Jeg er fornøyd med livet mitt, jeg. Men jeg har jo et håp om at vi skal komme oss i regjering til høsten.

Oppmerksomhet
Etter intervjuet må Christian Tybring-Gjedde passere bordet til åtte godt voksne venninner som lunsjer og hygger seg. Damene ser oppmerksomt på ham og setter pris på at han stopper opp og slår av en liten prat. Frp-toppen er kanskje ikke helt på hjemmebane i Oslos mest fargerike bydel, men her på Lompa treffer han folk som liker det de ser. «Kan ikke Siv gi seg nå og du overta?», spør en av dem. «He, he». Tybring-Gjedde smiler litt brydd, men tar med seg oppmuntringen ut i dagen - gjemt under frakken.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
Våre bloggere

Anders Nordstad

Show me your number

Tor Hammerø

Ti på dusinet

Pål Anders Ullevålseter

Vant Merzouga Rally.

Svein Harald Røine

Erna og Sivs mareritt

Jan Egeland

Inntrykk fra Gaza