RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: BEHROUZ MEHRI (AFP)

- 30 gram kokain straffes med døden

Norge bidrar med seks millioner i året til å bekjempe narkotikaproblematikken i Iran.
Sist oppdatert:

Minst 580 mennesker ble henrettet i Iran i 2012. Det kommer fram i Iran Human Rights’ årsrapport om dødsstraff i Iran. 294 henrettelser er offisielle, mens det resterende antallet er basert på informasjon innhentet fra uoffisielle kilder.

Talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, sier at tallene i årsrapporten er et forsiktig estimat som er basert på både offisielle og uoffisielle sikre kilder, og at det i tillegg er store mørketall som ikke er inkludert i rapporten.

- I denne rapporten har vi i hovedsak fokusert på to ting. Det ene er offentlige henrettelser, og det andre er dødsstraff for narkotikarelaterte forbrytelser, sier Amiry-Moghaddam til Nettavisen.

- 438 henrettet for narkotika
Minst 76 prosent av henrettelsene i Iran er knyttet til narkotikarelaterte forbrytelser, noe som utgjør 438 henrettelser. Ifølge rapporten ble 60 henrettelser i 2012 utført i det offentlige rom. 20 prosent av dem som ble henrettet i offentlighet, var dømt for narkotikarelaterte forbrytelser.

I henhold til iransk straffelov kan besittelse av 30 gram visse typer narkotiske stoffer straffes med døden, ifølge rapporten. Dette gjelder heroin, kokain, LSD, morfin og metamfetamin.

Iran er et viktig transittpunkt for narkotikasmugling fra Afghanistan. Om lag 60 prosent av narkotikaen fra Afghanistan går gjennom Iran før det havner i Europa og Norge.

«Krigen mot narkotika»
Iran Human Rights hevder dødsstraff er det fremste våpenet i bekjempelse av narkotikasmugling i Iran, og at det iranske regimet bruker den såkalte «krigen mot narkotika» til å rettferdiggjøre det høye antallet henrettelser. Irans narkotikakrig er delvis finansiert av FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC). Flere europeiske land bidrar med store summer til UNODC.

Amiry-Moghaddam mener bidragsyterne indirekte har skyld i det høye antallet henrettelser.

- Det er faktisk sånn at det er en sammenheng mellom regimets evne til å fange opp narkotikaforbrytelser og antall henrettelser. Vi har gitt veldig tydelig beskjed om dette til bidragslandene. På den ene siden bekjemper bidragslandene narkotikaproblematikken, mens på den andre siden bidrar de indirekte til økt antall av henrettelser, sier Amiry-Moghaddam.

- Det vi selvfølgelig vil er at denne støtten opphører umiddelbart, sier han.

Norge gir seks mill. i året
Norge bidrar med seks millioner kroner årlig til UNODCs landprogram mot narkotika og kriminalitet i Iran i tidsperioden 2011 til 2014. Landprogrammet består av tre delprogrammer: Ulovlig smugling og grensehåndtering (1), Reduksjon av narkotikaetterspørsel og Hiv-kontroller (2), samt Kriminalitet, strafferett og korrupsjon (3).

Utenriksdepartementet er kjent med den åpenbare problematikken rundt dødsstraff knyttet til bekjempelsen av narkotika i Iran.

- Norge har øremerket sitt bidrag til delprogram to og tre fordi vi er usikre på hvordan UNODC kan bidra til å senke antallet dødsdommer gjennom delprogram én, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Svein Michelsen, til Nettavisen.

Michelsen sier delprogrammene Norge støtter fokuserer på reduksjon av narkotikaavhengighet (delprogram 2), og et bedret institusjonelt rammeverk for strafferett og korrupsjonsbekjempelse (delprogram 3).

HENRETTELSER: Ifølge tall fra Iran Human Rights ble minst 580 mennesker ble henrettet i Iran i 2012. 60 av dem ble henrettet i full offentlighet.
HENRETTELSER: Ifølge tall fra Iran Human Rights ble minst 580 mennesker ble henrettet i Iran i 2012. 60 av dem ble henrettet i full offentlighet.

- Kan UD være sikre på at den norske støtten til UNODCs to delprogrammer ikke indirekte bidrar til at flere personer i Iran blir dømt til døden for narkotikarelaterte forbrytelser, Michelsen?

- Tiltakene Norge støtter i Iran skal bidra til å redusere behovet for å dømme folk for narkotikaforbrytelser ved å redusere etterspørselen. Men også å sikre at lovverket og institusjonene som er på plass for alvorlige narkotikaforbrytelser, er i henhold til internasjonale standarder, sier Michelsen.

- Men det er ingen tvil om at Iran har et stort problem med den omfattende smuglingen som skjer fra Afghanistan og som senere ender opp i Europa. Men vi er soleklare på hvilke standarder som bør ligge til grunn for narkotikabekjempelsen i Iran, og samtidig bidra på områder der Iran håndterer narkotikaproblemet i henhold til internasjonale standarder, sier Michelsen.

- Vi mener det ikke er riktig bare å si ifra om hva Iran ikke skal gjøre, men også bidra med tiltak som kan håndtere narkotikaproblemet på en konstruktiv måte som respekterer menneskerettighetene.

AKTIVIST: Mahmood Amiry-Moghaddam er talsmann for Iran Human Rights.
AKTIVIST: Mahmood Amiry-Moghaddam er talsmann for Iran Human Rights.

- Nektet retten til å anke
I rapporten hevdes det at narkotikadømte fanger blir nektet retten til å anke en dødsdom. I tillegg rapporteres det om tvungen tilståelser, tortur og urettferdige rettergang i stort omfang blant fanger som er dømt for narkotikarelaterte forbrytelser. Mange av dem som er dømt for narkotikarelaterte forbrytelser, tilhører det svakeste samfunnslaget, ifølge Iran Human Rights.

- Det vi har sett er at de som henrettes ikke er narkobaroner, men først og fremst småselgere eller brukere som er absolutt blant de svakeste i det iranske samfunnet, sier Amiry-Moghaddam.

Ifølge rapporten blir narkotikaforbrytere dømt bak lukkede dører, og mange får heller ikke tilgang til advokat. Det iranske regimet har kun identifisert 23 prosent av fangene som ble henrettet for narkotikarelaterte forbrytelser i Iran i 2012. Iran Human Rights utelukker derfor ikke at narkotikatiltaler også brukes til å skjule henrettelser av politiske fanger.

Flest narkodømte
Majoriteten av de henrettede i Iran 2012 var dømt for narkotikarelaterte forbrytelser (76 prosent). De resterende var dømt for forbrytelser som drap (3 prosent), voldtekt og seksuelle overgrep (8 prosent), Moharebeh, føre krig mot gud (5 prosent) og væpnet ran (1 prosent). Moharebeh-tiltalen brukes gjerne mot dem som er involvert i væpnet konflikt med myndighetene, men tiltalen brukes også mot politiske motstandere. Ukjente forbrytelser i dødsstraffstatistikken utgjør syv prosent.

I tillegg kommer tall på henrettelser som ble utført i det skjulte. I fengselet Vakilabad i byen Mashad ble mer enn 240 mennesker henrettet i såkalte hemmelige henrettelser i november og desember måned, ifølge rapporten. Nesten alle de henrettede skal ha vært dømt for narkotikaforbrytelser. Massehenrettelsene ble ikke inkludert i rapporten fordi Iran Human Rights ennå ikke har klart verifisere det nøyaktige antallet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere