Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Foto: Scanpix

Tør Jagland å gi henne fredsprisen?

- Dette vil være en modig pris med det kinesiske spøkelse som lurer i bakgrunnen, sier fredsforsker.

(Nettavisen): Førstkommende fredag klokken 11.00 kunngjør lederen av Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland årets fredsprisvinner.

Den 16 år gamle Malala Yousafzai blir trukket fram som en klar favoritt, men en ny dokumentarvideo laget av The New York Times antyder at jenta kan ha blitt presset av faren sin til å være en politisk a, ktivist. Andre favoritter er den kongolesiske legen Denis Mukwege og den hviterussiske aktivisten Ales Bialiatski.

- Malala, Mukwege og Bialiatski vil være ukontroversielle for komiteen når det gjelder selve saken. Om det blir Malala, så må de forsvare at hun er så ung, sier historiker Asle Sveen til Nettavisen.

- Av de mest sannsynlige kandidatene, hvem vil være den mest omstridte fredsprisvinneren, Sveen?

- Det er helt åpenbart en russer, som for eksempel Ludmila Alexejeva, sier Sveen.

- Hvis det er russiske dissidenter, så vil det være et slag mot Putins regime.

- Tror du Jagland og resten av komiteen tør det?

- Turte de det med Kina? sier Sveen.

- Hvis du vil bevise at komiteen er økonomisk og politisk uavhengig, men det er ganske store konsekvenser i dag med Barentshavet, fiskeriavtaler og nå dette med destrueringen av kjemiske våpen i Syria, sier Sveen.

Både hviterusseren Ales Bialiatski og russeren Ludmila Alexejeva ble nominert av stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner (H) og Håkon Haugli (Ap).

Det kinesiske spøkelse
Prio-direktør Kristian Berg Harpviken, som hvert år spekulerer på mulige prisvinnere, har satt opp Alexejeva som nummer to på sin liste sammen med de to andre russiske kvinnene Svetlana Gannusjkina og Lilija Sjibanova.

- Dette vil være en modig pris. I bakgrunnen så lurer det kinesiske spøkelse, og man vet hva prisen til Liu Xiaobo kostet. Men jeg er ikke så sikker på at komiteen var overrasket over at prisen kostet så mye, sier direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio), Kristian Berg Harpviken, til Nettavisen.

- Men jeg tror ikke at en russisk reaksjon vil være et speil til den kinesiske reaksjonen i 2010. Jeg tror russerne kjenner bedre hvordan det norske samfunnet er skrudd sammen, og de har mer å tape på det i forhold til Norge enn det Kina hadde, sier Harpviken.

Han henviser til de tette samarbeidet mellom Norge og Russland i forbindelse med blant annet Barentshavet, men understreker også at det er viktig for russerne å ha et godt forhold til et naboland.

- Vil trekke på skuldrene
Russland-ekspert Arild Moe har heller ikke tro på at en pris til en russisk dissident vil skape de største reaksjonene hos den russiske presidenten Vladimir Putin.

- Jeg tror ikke det ville kunne sammenlignes med den kinesiske reaksjonen. Jeg tror man vil trekke på skuldrene og gå videre. Så jeg tror ikke det vil bety så mye for norsk-russiske forbindelser, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, til Nettavisen.

- Jeg tror russerne har et litt mer realistisk bilde av hva som er modellen for Nobelkomiteen, og at det er skille mellom komiteen og Stortinget. Men det er ren spekulasjon, sier Moe.

- Men er ikke Putin kjent for å kunne bli litt fornærmet, Moe?

- Det er nok korrekt, men jeg tror ikke det vil gi seg et slikt utslag, sier Moe.

Ludmila Aleksejva er en av grunnleggerne av Helsingforskomiteen i Moskva i 1973. Hun ble fratatt jobben sin og måtte flytte i eksil. Etter Sovjetunionens fall har hun vært en sentral stemme i Russland og et viktig symbol for en ny generasjon opposisjonelle, som er under økende press etter at Putin tiltrådde som president for tredje gang.

Hviterusseren Ales Bialiatski leder menneskerettssenteret Viasna. Han sitter nå fengslet i det som kalles Europas siste diktatur, Hviterussland, og soner under vanskelige forhold.

Jagland gir får hint
Jagland har i skrivende stund gitt få hint om hvem som er årets fredsprisvinner. I et avisintervju har han poengtert at Nobelkomiteen ikke tar hensyn til alder, kjønn eller geografi når de skal ta den endelige beslutningen. Noen har tolket det dit hen at ungdomsaktivisten Malala dermed er aktuell.

- Hvis han gir noen hint, så er det kanskje et blindspor, sier Sveen.

- Han gir signaler som går i flere retninger, sier Harpviken.

Harpviken er en av Norges fremste fredsforskere, men han har så langt ikke klart å gjette riktig kandidat siden han begynte å spekulere i 2009.

- Hvilke kriterier legger du til grunn i dine spekulasjoner, Harpviken?

- Primærkriteriene er hva jeg tror ut fra min lesning av hva prisen står for og hva Nobelkomiteen kan ha sympati for. Men jeg vegrer meg mot å spekulere på kandidater jeg ikke synes skal vinne. Derfor avsto jeg fra å spekulere på EU, sier Harpviken.

Kongolesisk helt
Sveen har tidligere uttalt at han synes Malala er for ung til å få Fredsprisen. Historikeren håper at Nobelkomiteen i år vil rette søkelyset mot den blodige konflikten i Kongo.

- Jeg skulle ønske at den kongolesiske legen Denis Mukwege fikk prisen. Jeg har landet på at Mukwege er ganske sannsynlig. Han var her i Norge i forbindelse med Olavsfestdagene i juni, og den konflikten er man opptatt av her, sier Sveen.

Mukwege har viet over ti år av livet sitt til å behandle kvinner i Kongo som har vært utsatt for mishandling og seksuelle overgrep.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Myanmar, Manning eller Colombia?
Myanmars president Thein Sein blir også nevnt som en mulig kandidat for sin innsats med å innføre en rekke demokratiske reformer. Sveen sier det er mye som gjenstår i Myanmar, og at det derfor er for tidlig til å premiere ham med en Fredspris. Forhandlingspartene i Colombia-konflikten har også blitt nevnt.

- Det er vesentlig lenge siden Latin-Amerika fikk en pris. Vi har tenkt på disse Farc-forhandlingene i Colombia, men vi mener de ikke er kommet langt nok ennå, sier Sveen.

Den amerikanske spiondømte Bradley Manning, nå kjent som Chelsea, er også blant årets nominerte.

- Manning har ikke sjans. Det vil være å utfordre vår viktigste allierte. Da ville jeg blitt kjempeoverrasket, sier Sveen.

Nobels fredspris blir hvert år delt ut i Oslo rådhus 10. desember, som er dødsdagen til Alfred Nobel.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør