RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Statens innkrevingssentral)

500.000 gjeldskrav satt på vent

Sist oppdatert:
Sjefen for Norges største statlige innkrever mener at verken norsk gjeldsordning eller gjeldsrådgivning fungerer.

Per Waage er sjefen for Statens innkrevingssentral. Dette er Norges suverent største statlige innkrever. Waage mener det er flere problemer som må løses før norske gjeldsofre får den hjelpen de har krav på etter lovverket.

5000 gjeldsordninger

Advokat Hanne-Eva Müller sa tidligere til Nettavisen at offentlige kreditorer er umulige forhandle med sammenlignet med de private.

Les egen sak: - Det offentlige er umulig å forhandle med

Waage sier at Statens innkrevingssentral (SI) bare er gitt myndighet til å ettergi gjeld til noen offentlige institusjoner som for eksempel Statens lånekasse. Gjeld til for eksempel NRK kan SI derimot ikke ettergi uten tillatelse fra NRK. Avdelingsdirektør Freddy Lysfjord i NRK Lisensavdeling har tidligere svart for lisensavdelingens praksis.

Du finner den saken i sideboksen ved å følge denne lenken

Annen type gjeld som bøter kan ikke bli ettergitt fordi en slik ettergivelse ville få karakter av benådning for en straff.

Når det er sagt poengterer Per Waage at SI er involvert i 60 prosent av de totalt cirka 5000 gjeldsordningene som blir behandlet årlig. De aller fleste av disse sakene blir innvilget.

SI har 20 personer som arbeider med gjeldsordning og det er tilstrekkelig i forhold til saksmengden.

Waage sier at hovedproblemet på dette området er at det er for få gjeldsordningssaker i forhold til antall personer med betalingsproblemer.

- Det kan hende at vi enkelte ganger sier at det må gjøres endringer, som å forlenge en gjeldsordningsperiode, men de aller fleste av sakene godkjenner vi, sier han.

- I tillegg til gjeldsordningene gjennom de alminnelige namsmenn så har vi cirka 1000 utenrettslige saker. Disse sakene blir stort sett innvilget når vi ser at skyldner ikke har en reell mulighet til å gjøre opp for seg, sier Waage.

Statens innkrevingssentral har begynt å ta kontakt med skyldnere av studielån som ikke klarer å betale, for å se om det er mulig å komme til egne løsninger med disse. Dette gjelder skyldnere der de månedlige trekkene ikke engang dekker rentepåløpet slik at den samlede gjelden bare øker over tid.

- Vi gjennomfører 200.000 utleggsforetninger og tvangsinnkrevinger årlig. Det samme gjør de alminnelige namsmenn. Likevel har Statens innkrevingssentral alene 500.000 krav på vent, sier Waage.

De 500.000 kravene er i stor grad rettet mot personer som ikke tåler mer trekk enn de allerede har. Mange av disse menneskene har altså en økonomi og en gjeld som gjør at de trenger gjeldssanering for å komme ut sitt av uføre. Waage sier at en slik ettergivelse av gjeld skal skje gjennom gjeldsordningsloven, enten som en rettslig ordning via namsmannen eller som en utenrettslig ordning.

- Tallene viser at gjeldsordningsopplegget ikke fungerer. Sett i forhold til det store antall personer med betalingsproblemer er antallet gjeldsordningssaker lite, sier han.

Gjeldsrådgiverne
Nettavisen har tidligere skrevet at regelverket avskjærer mange mennesker som trenger gjeldsordning fra å få det.

Les: De trenger en gjeldsordning de ikke kan få

Waage mener problemet er at for få mennesker får skikkelig hjelp av de kommunale gjeldsrådgiverne. Kommunene skal etter gjeldsordningsloven ha egne gjeldsrådgivere. Også han mener at kommunale rådgivere i mye større grad må behandle saker slik at personer med gjeldsproblemer kan få en gjeldsordning. Et problem som tidligere ble reist av gjeldsoffer Carina Wold.

- Hovedproblemet i dag er at mange potensielle gjeldsordningssaker ikke kommer til behandling som konkrete saker, sier SI-sjefen.

Artikkelen fortsetter under lenkene.

Alle har krav på rådgivning, men i mange kommuner er det lang ventetid og kvaliteten på denne tjenesten er høyst variabel.

- Hvem har det faglige ansvaret for de kommunale gjeldsrådgiverne? For å si det pent så er det meget uklart, sier Waage.

Kommunale gjeldsrådgivere skal hjelpe personer med å få kontroll på økonomien og eventuelt hjelpe dem med å få rettslige eller utenomrettslige gjeldsordninger. Disse rådgiverne er ansatt i kommunene, men er tilknyttet NAV-kontorene.

Waage mener at det manglende overordnede ansvaret har gjort at tjenesten er svært variabel i kommunene. En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i 2009 konkluderte med at den kommunale gjeldsrådgivningen var alt for dårlig. NAV opprettet etter dette lavterskeltilbudet 800 GJELD der du kan ringe og få råd.

- 800 GJELD er et opplegg der gjeldsrådgivningen er frikoblet fra all annen saksbehandling av gjeldsordningssakene. Hvem som besluttet at den tjenesten skulle opprettes vet ikke jeg, for det er jo kommunene som skal ta seg av dette etter gjeldsordningsloven, sier Waage.

- Fungerer ikke
Waage etterlyser også en bedre koordinering av tvangsinnkrevingen i Norge. I dag driver NAV Innkreving, landets kommunekasserere, namsmenn og Statens innkrevingssentral i for stor grad fra hver sin tue. Konsekvensen blir ofte at det offentlige i sum bryter loven ved å trekke langt over lovlig grense fra folks inntekt.

For flere år siden besluttet Stortinget at SI skulle etablere et eget IT-system der alle tvangsforretninger ble registrert. Dette systemet kom i drift i 2009. Fremdeles er det bare namsmannen og SI som er koblet opp i forhold til dette.

- Vi håper at landets kommunekasserere kan bli koblet opp i løpet av inneværende år. For NAV foreligger det ingen framdriftsplan, sier Waage.

Nettavisen har tidligere skrevet om denne Utleggsdatabasen og NAVs problemer med å koble seg til den.

De mange statlige innkreverne gjør også at det blir vanskeligere å se på en skyldners gjeld samlet.

- Tvangsnnkrevingen håndteres av for mange innstanser og de opptrer ukoordinert. Hvis man hadde statliggjort kommunekassereren så kunne du fått én innstans som kunne tatt seg av alle de statlige og kommunale kravene. Det kunne enten vært namsmannen eller Statens innkrevingssentral.

Også leder for Norges Politilederlag, Jonny Nauste, mener at statlig innkreving bør sentraliseres. Nauste er mangeårig namsmann og altså leder for organisasjonen som organiserer landets namsmenn.

Ønske om å samle statlig tvangsinnkreving ble også fremmet av Innkrevingsutvalget i 2007, men forslaget gikk i søpla etter en høringsrunde som viste at det ikke var grunnlag for å gå videre med saken.

Bedre systemer
I dag bruker Statens innkrevingssentral og de alminnelige namsmenn IT-systemet SIAN til behandling av gjeldsordningssaker. Systemet er laget av SI, og Waage opplever at også gjeldsrådgivere som jobber med utenomrettslige gjeldsordninger ønsker seg et IT-systemet i arbeidet.

- Vi har sagt oss villige til å stille IT-systemet for namsmennene og SI til disposisjon for de kommunale gjeldsrådgiverne. Systemet inneholder allerede funksjonaliteten for dette saksområdet, og de tilpasninger som må gjøres er små, men SI kan ikke vedta at dette skal skje og kan heller ikke bære kostnadene, sier han.

Waage mener også at man kan forebygge gjeldsproblemer ved å etablere et register over all ikke pantsatt gjeld. Et slikt register vil kunne benyttes av alle kredittgivere og medvirke til at det ikke gis lån og kreditter til folk som ikke kan betjene sin gjeld.

- Å lage et slikt register er ganske fort gjort, sier Waage.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere