RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Riksrevisor Per-Kristian Foss presenterte onsdag tre nye undersøkelser. Her er han sammen med Therese Johnsen (t.v.) og Bjørg Selås.
Riksrevisor Per-Kristian Foss presenterte onsdag tre nye undersøkelser. Her er han sammen med Therese Johnsen (t.v.) og Bjørg Selås. Foto: Anette Karlsen (NTB scanpix)

78.000 fattige barn i Norge

Sist oppdatert:
Antallet barn i fattige familier øker i Norge. Ifølge Riksrevisjonen gjør det offentlige for lite for at disse barna skal få delta i sosiale sammenhenger.

Fra 2002 til 2012 steg andelen barn som lever i lavinntektsfamilier fra 5 til 8 prosent. Det tilsvarer 78.000 barn, ifølge en undersøkelse Riksrevisjonen offentliggjorde onsdag.

- Denne økningen har forsterket behovet for gode tiltak i kommunene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Få tiltak
Likevel har mange kommuner manglende tiltak for at disse barna skal få delta på idretts- og fritidsaktiviteter, ifølge rapporten. En av fem kommuner har fribilletter til kino og svømmehall, mens tre av fem har tilskuddsordninger for kontingenter. Det er ikke flere tiltak i kommuner med mange fattige barn.

Kommunene vet ofte for lite om hvem som har behov for slik hjelp, og om hva slags tiltak som skal til. Samtidig bør statens tilskuddsordninger styrkes, ifølge rapporten.

- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bør medvirke til å styrke kommunenes arbeid, sier Foss.

Flere innvandrerbarn
Ifølge rapporten har over halvparten av de fattige barna innvandrerbakgrunn. Det er flere enn før. Både Riksrevisjonen og statsråden understreker at manglende arbeid er hovedårsaken til barnefattigdom i Norge.

- Det viser hvor viktig det er med integrering. Språkopplæring og utdanning er nøkkelen for å få flere i arbeid. Skal vi lykkes med integreringen, må flere ut i arbeid, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til NTB.

- Tar grep
Statsråden sier regjeringen allerede er i gang med å forbedre situasjonen for de fattige barna.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp).

- Vi tar et stort grep nå med den nasjonale tilskuddsordningen for bekjempelse av barnefattigdom på 110 millioner kroner. Dette er penger som ikke reduserer fattigdommen, men som reduserer opplevelsen barna har av fattigdom, ved å gi dem tilgang til fritidsaktiviteter og ferie, sier Horne til NTB.

Riksrevisoren sier at regjeringen vil bli målt på om tiltakene fungerer. Man slipper ikke unna med å peke på at rapporten viser situasjonen under en tidligere regjering, sier han.

- Riksrevisjonen har som tradisjon og arbeidspraksis å undersøke hvordan det har gått etter tre år. Ingen statsråder slipper unna med slike svar, sier Foss.

Lite igjen for bistand til ren energi
Norsk bistand til ren energi har ikke ført til merkbart større kraftproduksjon og har bidratt lite til bedre levekår for fattige i mottakerlandene, fastslår Riksrevisjonen.

- Det er et overordnet mål for norsk bistand å redusere fattigdom, og tilgang til energi til overkommelig pris er viktig som ledd i dette. Slik bistanden til ren energi er utformet i dag, kan det ta svært lang tid før effekten når ut til de fattige, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

I perioden 2000 til 2013 ble det bevilget over 12 milliarder kroner i støtte til ren energi. Riksrevisjonens rapport fastslår at bistanden ikke har ført til de forventede resultater.

- Behov for store endringer
Undersøkelsen omfatter i hovedsak bistand til sju land som er prioritert i Utenriksdepartementets (UD) initiativ Ren energi for utvikling: Etiopia, Liberia, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda og Øst-Timor.

De sju landene mottok om lag 3,9 milliarder kroner av den samlede norske bistanden til ren energi på 12,26 milliarder.

Ren energi-initiativet støtter blant annet kraft- og nettutbygging og har som mål å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår for fattige. Riksrevisjonens undersøkelse viser derimot at få fattige husholdninger har fått tilgang til elektrisitet. Nettutbygging til fattige områder har heller ikke ført til økt sysselsetting, slik UD har forutsatt.

Utenriksminster Børge Brende (H).

- Utenriksdepartementets mangelfulle plan- og beslutningsgrunnlag svekker muligheten for å styre bistanden effektivt, heter det i Riksrevisjonens rapport til Stortinget.

Full gjennomgang
- Riksrevisjonens rapport om norsk bistand til ren energi viser at satsingen ikke har gitt gode nok resultater. Med basis i rapporten vil vi foreta en full gjennomgang av energisatsingen for å sikre langt bedre måloppnåelse, sier utenriksminister Børge Brende (H).

- Vi må i større grad fokusere på målbare resultater. Regjeringen vil prioritere prosjekter og programmer som gir tilgang til energitjenester for de fattige, som øker strømproduksjonen og som utløser investeringer fra privat sektor, sier Brende. 

Nav bruker lengre tid på å få folk i arbeid
Nav bruker lengre tid på å få folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, og stadig færre av dem kommer tilbake til arbeidslivet.

Det dystre bildet tegnes av Riksrevisjonen, som har undersøkt om Nav når målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Riksrevisor Per-Kristian Foss holder pressekonferanse der Riksrevisjonen legger frem tre nye undersøkelser: NAV, barnefattigdom og energibistand.


- Navs oppgave er å hindre en varig trygdetilværelse og drive et aktiv arbeid for å få folk over i jobb. Her har Nav tatt i bruk nye virkemidler, nye planverktøy, men det fører ikke til at statistikken blir bedre. Snarere tvert imot, den blir verre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Til tross for nye tiltak for å få dem tilbake i jobb, var halvparten av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010 fortsatt under oppfølging av Nav tre år senere.

- Rapporten er nok en slakt av Nav på et vesentlig område, slår Foss fast.

Uten jobb etter to år
- Arbeids- og sosialdepartementet bør skaffe seg bedre informasjon om hvorfor det har vært en reduksjon i andelen som avklares tidlig, sier Foss.

Etter 2008 ble det innført arbeidsavklaringspenger og nye metoder for oppfølging av Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne. Likevel var færre av dem som fikk hjelp i 2010 tilbake i jobb to år senere, enn av dem som fikk hjelp i 2008.

Undersøkelsen viser at 23 prosent av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2008, var i jobb to år senere. For tilsvarende gruppe i 2010 var andelen bare 20 prosent – en av fem. Etter tre år med hjelp fra Nav, var bare 24 prosent i jobb. Omtrent halvparten av dem fikk fortsatt Nav-bistand.

- Må styrke oppfølgingen
- Det bør ses nærmere på målrettede tiltak som kan redusere tiden personer med nedsatt arbeidsevne er under oppfølging fra Nav. Den arbeidsrettede oppfølgingen bør styrkes med en mer konkret, helhetlig og forpliktende planlegging, og mer oppmerksomhet mot arbeidsmuligheter i oppfølgingen, sier Foss.

Undersøkelsen viser også en nedgang i andelen som deltar på tiltak, og at det ofte tar lang tid før Nav utarbeider en aktivitetsplan. For nesten halvparten av brukerne tok dette over et halvt år. 18 prosent hadde ikke aktivitetsplan etter to år.

- Når det tar så lang tid å få på plass en plan, vil oppfølgingen av brukerne ikke bli tilstrekkelig målrettet, heter det i rapporten. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere